Nakenbading

Nakenbading som er begrep er benyttet i en nøytral tone for å beskrive svømming utendørs i ikke oppvarmet vann, men det er også benyttet når det refereres til være i boblebad eller varme kilder. Nakenbading har ikke nødvendigvis et element av noe seksuelt knyttet til seg da det er en hyggelig aktivitet mellom platoniske venner. I utlandet bør man forhøre seg først før man bader naken om gjeldende lover eller tradisjoner for bluferdighet eller anstendighet, men i Norge er et diskret nakenbad ikke en prioritert sak verken hos politiet eller domstolene.^[1] Seksuell atferd på et offentlig område er noe helt annet, det er ikke akseptert verken på nakenbadestrender eller andre steder.^[1]

På engelsk benyttes foruten «naked» eller «nude swimming» også «skinny dipping», først nedtegnet bruk på 1950-tallet.

 

 

Før midten av 1800-tallet var nakensvømming alminnelig.^[3] Presten og nakenbaderen Francis Kilvert (1840–1879), kjent for sine dagbøker som beskrev livet ute på den engelske landsbygda, beskrev menns badevaner som da begynte å komme på moten som «et par av meget korte underbukser, røde med hvite striper».^[4] Illustrasjoner av badende kvinner fra samme periode, på midten av 1850-tallet, viser at deres badedrakter var langt mer besværlige.

 

Benjamin Franklin, en ivrig svømmer, eide en kopi av Art of Swimming av Melchisédech Thévenot, en bok som populariserte brystsvømming, hadde mange illustrasjoner av nakensvømmere. Av andre berømte amerikanere er kanskje presidentene John Quincy Adams og Theodore Roosevelt de mest kjente nakensvømmerne. Roosevelt har beskrevet hans nakensvømming i elven Potomac med sitt «tenniskabinett» i sin selvbiografi: «Om vi svømte i Potomac, tok vi vanligvis av oss klærne».^[5] Sitater fra Francis Kilverts dagbøker, som vist i Cec Cinders The Nudist Idea (1998) viser overgangen i England på 1870-tallet fra en akseptering av nakensvømming til påbudt bruk av badedrakt. Kilvert beskriver «en herlig følelse av frihet i å kle av seg i åpen luft og løpe naken til havet».^[6]

Selv om moderne badetøy er mer praktisk enn tidligere, er nakensvømming ganske vanlig aktivitet utenfor urbane strøk hvor uønsket publikum er mer usannsynlig. I norske fjell hvis været er varmt og man er svett og sliten, er nakenbading heller regelen enn unntaket da mange gjerne tar en forfriskende dukkert i et brevann eller i en foss.^{[trenger referanse]} De færreste pakker badetøy i ryggsekken. På fjellet er man også ganske trygg på å være i fred fra andre, og i tillegg vil vannet være så pass kaldt at dukkerten skjer ganske rask. I eksempelvis USA er det ulike delstatslover, og nakensvømming er hovedsakelig begrenset til private steder grunnet bekymringer for offentlig anstendighet.

Forfatteren Ernest Thompson Seton (1860–1946) har i 1902 beskrevet nakenbading som en av de fremste aktivitetene i ungdomsbevegelsen Woodcraft Indians, en amerikansk forløpet til speiderbevegelsen i USA, som han var med på å opprette.^[7]

Før YMCA (opprinnelig Young Men's Christian Association), en økumenisk organisasjon basert på kristne verdier, tillot kvinner tidlig på 1960-tallet, var badebukser ikke tillatt i svømmebassengene,^[8] og klasser i videregående skoler i USA hadde ofte tilsvarende regler ved å sitere det upraktiske ved å tilby og vedlikeholde sanitært svømmeutstyr og ved at svømmebassengenes filtreringssystem ble gjengrodd av fibre fra badeutstyret. Disse reglene var vanlig grunnet oppfatningen at det var ikke noe galt eller seksuelt ved at medlemmer av samme kjønn var nakne, særlig i kontekst av innendørs aktivitet blant likeverdige i «kledd slik de ble født». I en del områder i USA strakte dette seg fram til tidlig på 1970-tallet.

I en del skoler i England, eksempelvis gymnaset Manchester Grammar School, var nakensvømming obligatorisk fram til 1970-tallet.^[9] Dette var tilfellet også for en del amerikanske videregående skoler.^[10][11] En Roper-undersøkelse av 2006 viste at rundt 25 prosent av alle amerikanske voksne har svømt naken minst en gang, og at 74 prosent mente av nakensvømming burde bli tolerert ved aksepterte steder.^[12]

Portrettering av det nakne legeme har vært en del av kunsten siden gresk kunst i antikken. Den nakne menneskekroppen i kontekst av badende mennesker har gitt kunstnere en naturlig sammenheng. Nakensvømming var et vanlig emne for «de gamle mestre» (malere fra før 1800-tallet) og romantikkens malerier, skjønt ofte satt i en mytologisk eller historisk setting, eksempelvis Georg Paulis' veggmaleri Fauner og nymfer fra 1892. I Norden har særlig den svenske kunstneren Anders Zorn kjent for sine idyller med badende mennesker.

•  
  Thomas Eakins: The Swimming Hole (1885)
•  
  Eugene de Blaas: In the Water (1914)
•  
  Ukjent: Female Bathers No. 4 (1886)
•  
  Joaquín Sorolla: Niños en la playa (ukjent dato)
•  
  Henry Scott Tuke: Ruby, gold and malachite (1902)
•  
  Anders Zorn: Une premiere (1888)
•  
  Anders Zorn: Vått (1910)
•  
  Paul Fischer: Badende Kvinder (1916)

 

Flere filmer har blitt kjente for i helhet eller delvis for deres nakensvømming.

• Ecstasy (1933) Filmen ble sensurert mange steder grunnet Hedy Lamarrs scene med nakensvømming.
• Tarzan and His Mate (1934) viser den kvinnelige hovedrollen (spilt av dobbelgjenger) som svømmer naken. Flere religiøse grupper drev press for å få scenen fjernet, og tre versjoner av filmen eksisterer.
• Age of Consent, en australsk film fra 1969 av den britiske regissøren Michael Powell, viser Helen Mirren som svømmer naken i flere scener.
• Haisommer (1975) viser i dens åpningsscene figuren Chrissie Watkins, spilt av Susan Backlinie, som går naken for å svømme naken i havet og møter sin skjebne i form av en hai. Susan Backlinie gjorde senere en reprise på scenen i selvparodi i komedien Unnskyld, hvor er Hollywood? (1979), hvor hun ble snappet opp av periskopet på en japansk ubåt. Begge filmene var regissert av Steven Spielberg.
• Den blå lagune, en film av Randal Kleiser fra 1980 med Brooke Shields, viser nakensvømming, men ettersom Brooke Shields var kun 15 år gammel ble hennes nakenscener erstattet av dobbeltgjenger, Kathy Troutt.
• Line, en norsk film fra 1961, regissert av Nils Reinhardt Christensen, er kjent for å hatt den første visning av nakenhet på norsk film da den kvinnelige hovedrollen hvilte ut på svaberget etter å ha badet.^[13][14]

• Nakenbading på Roskilde, filmklipp fra NRK
• Her kan du bade naken! Arkivert 5. august 2012 hos Wayback Machine., liste over nakenstrender i Norge