Iparretarrak

Iparretarrak oppsto i utkanten av organisasjonen Enbata på begynnelsen av 1970-tallet. Etter en generasjonskonflikt og uenigheter om strategi med de eldre medlemmene av Enbata, startet yngre medlemmer Iparretarrak. Enbata gikk inn for oppretelsen av et baskisk departement, mens IK ønsket større grad av autonomi, inspirert av den autonome regionen Baskerland i Spania. Organisasjonen var også særlig opptatt av det de anså som franske myndigheters ensidige satsing på turisme, mens andre næringer som fiske, landbruk og industri ble neglisjert.^[1]

Iparretarraks forhold til spanske ETA er omstridt og var lenge preget av konflikt mellom det to organisasjonene. IK drev i sine tidlige år støttearbeid for ETAs medlemmer i eksil i Iparralde. Fordi ETAs medlemmer kunne bo og leve forholdsvis åpent på fransk side, ønsket ikke ETA noen væpnet kamp i Iparralde.^[2] Det er liten tvil om at IKs aktivitet gjorde det vanskeligere for ETAs medlemmer i eksil på 1980-tallet.^[3]

I november 1992 ble den antatte lederen av IK, Filipe Bidart, og fem medtiltalte ført for retten for drapene på to politimenn 10 år tidligere. Bidarte ble dømt til fengsel på livstid. IK responderte med bombeangrep flere steder på fransk territorium.^[4]

I 1998 erklærte IK en ensidig våpenhvile som ble brutt da IK i 2000 angrep en politistasjon i Lecumberry og et turistmål i Baiona. Etter dette har ikke IK påtatt seg ansvaret for noen flere aksjoner, men andre grupper, som Irrintzi, har fortsatt med angrep mot turistmål.

I 2007 ble det siste fengslede IK-medlemmet, Filipe Bidart, løslatt etter 21 år i fengsel.^[5]

• Txomin Olhagarai (1980)
• Ramuntxo Arruiz (1980)
• Didier Laffite (1984)
• Maddi Hegi (1987)
• Cristophe Isteke (1987)
• Jean Louis Larre, Popo, (savnet siden 1983)

• ETA
• Enbata
• Grupos Antiterroristas de Liberación