[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Folkemusikk i USA

gruppe av folkemusikksjangere fra USA

Folkemusikk i USA omfatter en mengde ulike sjangre tradisjonsmusikk (således omtalt som roots music, «musikk med røtter»),[1] deriblant tradisjonell musikk som spirituals, gospel, oldtime, jug band, blues, cajun, indiansk musikk – samt nyere sjangre som bluegrass og tradisjonell og samtidens folkelige musikk, eksempelvis country og americana. Mange tradisjonelle sanger har blitt sunget innenfor samme familie eller folkegruppe i generasjoner, og sporer noen ganger tilbake til opprinnelse som de britiske øyer, det europeiske fastlandet eller Afrika.[2] Musiker Mike Seeger har en berømt kommentar at definisjonen av amerikansk folkemusikk er «...all den musikken som passer mellom sprekkene».[3]

Sanger og låtskriver Woody Guthrie dukket opp fra Oklahomas støvskyer og den store depresjonen på midten av 1900-tallet, med tekster som omfavnet hans syn på økologi, fattigdom og fagforeninger i USA, sammen med melodier som gjenspeiler de mange sjangrene innen amerikansk folkemusikk.

Amerikansk folkemusikk, som det meste av amerikansk kultur, er en sammenslåing eller sammensmelting av en rekke musikalske påvirkninger brakt til kontinentet av innvandrere fra hele Europa.[4] Musikken regnes som amerikansk enten ettersom den er hjemmehørende i USA eller fordi den utviklet seg der, om enn av utenlandsk opprinnelse, og da i en slik grad at musikkforskere betegnet den som noe helt nytt. Det regnes som roots music ettersom det fungerte som grunnlaget for musikk som senere ble videreutviklet i USA, eksempelvis rock and roll, rhythm and blues og jazz.

En delt kvalitet av all folkemusikk er det teksten forteller. Folkemusikk, roots, country og bluegrass har alltid vært sjangrene for historiefortellere. Eller, som den amerikanske musikeren Dan Fogelberg en gang sa det: «Det virker som bluegrass-folk har flere gode historier å fortelle enn andre musikere». Sanger og sjangre er generelt bygget rundt temaer og konsepter, men få kunne ha noe tilsvarende som den nakne ærligheten til folkemusikken; den menneskelige tilgjengeligheten til det disse mennene og kvinnene synger om.[4] Skillet mellom tradisjonell folkemusikk og moderne folkemusikk er hovedsakelig inkluderingen av elektriske instrumenter, mens den tradisjonelle folkemusikken lener seg tungt på de akustiske instrumentene som opphavsmennene til sjangeren spilte.[4]

Opprinnelsen til amerikansk folkemusikk

rediger
 
«Lord Randal», illustrasjon av Arthur Rackham fra Some British ballads, 1919.

De fleste sangene fra kolonitiden og revolusjonsperioden hadde sin opprinnelse i England, Skottland og Irland og ble brakt over av første nybyggere. Ifølge etnomusikologen Bruno Nettl (1930–2020) er amerikansk folkemusikk bemerkelsesverdig ettersom den «Ved sine røtter er en engelsk folkesangtradisjon som har blitt modifisert for å passe de spesifikke kravene til Amerika».[5] Av den grunn kan mange amerikanske folkesanger, slik som de som er dokumentert av den amerikanske folkloristen Francis James Child (1825–1896) i hans katalog over ballader kjent som Child Ballads (1860), spores tilbake til deres opprinnelse fra de britiske øyer. For eksempel er «Barbara Allen»[6] fortsatt en populær tradisjonell ballade med opprinnelse i England og Skottland, som immigranter introduserte til USA.[7][8] Drapsballaden «Pretty Polly»,[9] indeksert av en annen lærd innen amerikansk folkemusikk, George Malcolm Laws (1919–1994), er en amerikansk versjon av en tidligere britisk sang, «The Gosport Tragedy».[10] Den eldste bevarte folkesangen av lokal anglo-amerikansk opprinnelse er balladen «Springfield Mountain» som dateres tilbake til 1761 i Connecticut.[11] Den som forteller om det tragiske dødsfallet til en ung mann som blir bitt av en klapperslange mens han slo åkeren.[12]

De typiske instrumentene som ble spilt i tidlig amerikansk folkemusikk var fele, gitar, mandolin, munnspill, marsjfløyte og dulcimer (en form for strengeinstrument), selv om gitarer gjennomgikk en betydelig endring da den tidligere populære engelske gitaren ble erstattet rundt 1830-tallet av klassisk gitar.[13][14]

I tillegg til ballader, importerte de amerikanske koloniene også en rekke engelske dansesanger, hovedsakelig jig, reel og hornpipe, som ble spilt under fellesdanser eller kontradanser.[15][16] Noen danselåter så vel som selve dansene ble også tilpasset fra irske og skotske kilder.[17] De musikalske samlingene Howe's 1000 Jigs and Reels, Ryan's Mammoth Collection og 1000 Fiddle Tunes inneholder mange av danselåtene amerikanere og deres koloniale forgjengere danset til i nesten to århundrer.[18] Populære danser som ble framtredende i Amerika 1800-tallet, som kunne settes til tradisjonelle dansetoner, var kvadrilje, masurka, låvedanse, redowa, marsj og polka.[18] «Soldier's Joy» er et eksempel på en typisk britisk felemelodi.[13]

I New England, et av områdene med den eldste kolonisere i Amerika, så vel som den høyeste prosentandelen av bosetting av etniske engelske innbyggere, overlevde mange engelske ballader innen amerikansk folkemusikk inn på 1900-tallet. Disse var blant annet eldre populære ballader som blant annet «Lord Randall», «The Golden Vanity», «The Elfin Knight», «The Gypsy Davy», «Lady Isabel and the Elf-Knight», «Barbara Allen», «Lord Bateman», «The House Carpenter», og «The Farmer's Curst Wife» (merk at alle kan opptre under andre titler).[19] Senere ballader importert til New England fra de britiske øyer på noteblader var blant annet «The Yorkshire Bite», «The Bold Soldier», «Butcher Boy», «Katie Morey», «The Half Hitch» og «The Boston Burglar».[19] Lokalt komponerte, tradisjonelle folkesanger fra New England er blant annet «Springfield Mountain», «The Jam on Gerry's Rock», «Young Charlotte» og «The Jealous Lover».[19] Folkemusikken i resten av det nordøstlige USA, som Pennsylvania, New York og New Jersey, var lik den fra New England, bortsett fra en markant innflytelse fra et stort antall ikke-britiske som tyskere, nederlendere og sveitsere.[19]

 
Bob Dylan fulgte i sporene til Woody Guthrie, og spilte folkemusikk i begynnelsen av sine karriere på 1960-tallet

I det sørøstlige USA var det blant annet populære lokale folkesanger «Sourwood Mountain», «Charming Betsy», «Fly Around My Pretty Little Miss», «Arkansas Traveller», «Turkey in the Straw», og «Cinda Red Cline»[20] Mordballaden «Poor Ellen Smith» fra sørstatene, som nedtegnet et faktisk drap så provoserende at offentlige fremføring ble forbudt, ble mest sannsynlig skrevet i Winston-Salem i Nord-Carolina av en av morderens cellekamerater i fengselet.[21][22] I motsetning til nordøstlige USA og New England, hadde sørøstlige USA betydelig innflytelse fra afroamerikansk musikk, og som et resultat ble instrumenter som banjo utstrakt tatt i bruk.[20] Imidlertid var engelsk tradisjonell musikk fortsatt til stede i sørøstlige områdene, med eldre barneballader som blant annet «Lord Thomas and Fair Eleanor», «The Maid Freed from the Gallows», «The Wife of Usher's Well», og «Matty Groves» som overlevde sammen med noen engelske ballader som også ble spilt i nordøstlige områder som «Barbara Allen».[20] Populære ballader i sørøstlige områder som ble spredt med noteark var blant annet «Pretty Polly», «Knoxville Girl», «Awake, Awake You Drowsy Sleeper», «The Girl I Left Behind» og «The Miller's Will».[20] Bemerkelsesverdige sanger skrevet i Appalachia var blant annet «On Top of Old Smoky», «John Hardy» og «Omie Wise».[23] I motsetning til i nordøst, har sørøstlige ballader med engelsk opprinnelse en tendens til å bli betraktelig endret med tekstene deres forkortet og jevnet ut, noe som reduserer antall belastninger per strofe.[23]

Folkesanger i Midtvesten reflekterte i stor grad smaken til New England og de midt-atlantiske statene.[24] Imidlertid var det noen ballader som var unikt populære for Midtvesten, slik som «Mary of the Wild Moor» og de lokalt produserte balladene, nemlig «The Little Brown Bulls», «Fuller and Warren», og «Paul Jones».[24] Mange folkesanger som ble produsert var unike for spesielt for kulturregionen ved De store sjøer. Disse var blant annet «It's me for the Inland Lakes», «Loss of the Persian» og «The Buffalo Whore».[25] Lenger vest i stater som Iowa, Kansas, de to Dakota og Nebraska omfattet regionale sanger som «The Little Old Sod Shanty on the Claim», «The Lane County Bachelor», «Comin' Back to Kansas», «The Dreary Black Hills» og «Dakota Land».[26] Den berømte «Ballad of Jesse James», som feiret den titulære bankranerens liv, dukket først opp i Springfield i Missouri.[27] Den har blitt gjentatte ganger innspilt av et mangfold av musikere og sangere opp til nåtiden, blant annet av Woody Guthrie, Van Morrison, Johnny Cash og Bruce Springsteen.

Få ballader listet i Child Ballads har blitt gjenfunnet i det nordvestlige USA, ettersom de dokumenterte folkesangene i området er vanligvis arbeidssanger knyttet til relativt nyere erfaringer innen gruvedrift, trelast og andre industrier på 1800- og 1900-tallet.[28]

I likhet med nordvest, var de eldre tradisjonelle ballader langt mindre vanlige i sørvest, hvor kun «Barbara Allen» og «Lord Randal» som regionale favoritter.[29] Populære lokale sanger og ballader var blant annet «Texas Rangers», «The Yellow Rose of Texas», «Joe Bowers», «Sweet Betsy from Pike», «Ho for California!», og «Buffalo Skinners».[30]

Noen sanger kom inn i folketradisjonen gjennom den blomstrende amerikanske populærmusikken. En slik populær sang som ble en folketone var «Old Dan Tucker» skrevet av Dan Emmett.[31]

Referanser

rediger
  1. ^ roots music, Wiktionary
  2. ^ «Folk Music and Song», American Folklife Center, Library of Congress
  3. ^ Grohsgal, Leah Weinryb (1. august 2016): «Tune In Tuesdays: From the Piedmont to the Swamplands: Preserving Southern Traditional Music», National Endowment for the Humanities
  4. ^ a b c O'Connell, Chris (1. februar 2018): «Sing the Mountains: In Defense of Folk and Bluegrass», Medium
  5. ^ Nettl, Bruno (1. februar 1976): Folk Music in the United States: An Introduction. Wayne State University Press. ISBN 978-0-8143-3757-8. OCLC 1018058006; s. 14.
  6. ^ Opptak til balladen er tilgjengelig på English Broadside Ballad Archive hos University of California, Santa Barbara
  7. ^ Coffin, Tristram P. (1950): The British Traditional Ballad in North America. Philadelphia, PA: The American Folklore Society. s. 87–90.
  8. ^ Raph, Theodore (1986): The American Song Treasury, Dover Publications
  9. ^ Balladen er det musikalske grunnlaget for Bob Dylans «Ballad of Hollis Brown» som selv spilte «Pretty Polly» i begynnelsen av karrieren, Gegenhuber, Kurt (15. mars 2006): «The Celestial Monochord: Hollis Brown's South Dakota» Arkivert 17. desember 2017 hos Wayback Machine., Celestialmonochord.org
  10. ^ «Folk Songs and Ballads», American Roots Music, PBS
  11. ^ Cohen, Norm (2005): Folk Music: A Regional Exploration. Greenwood Publishing Group. ISBN 978-0-313-32872-5. OCLC 145510879; s. 92.
  12. ^ Jordan, Philip D. (juli–september 1936): «Notes and Queries», Journal of American Folk-Lore. 49 (193): 263–265. JSTOR 535405.
  13. ^ a b Nettl (1976), s. 71.
  14. ^ Noonan, Jeffrey (2008): The Guitar in America: Victorian Era to Jazz Age, Univ. Press of Mississippi. ISBN 978-1-60473-302-0. OCLC 1037458807; s. 10–11.
  15. ^ Holenko, John (7. oktober 2010): Contra Dance Encyclopedia. Mel Bay Publications. ISBN 978-1-60974-377-2. OCLC 1100953153; s. 4.
  16. ^ Burchenal, Elizabeth red. (1918): American Country-dances, Volume 1. G. Schirmer. OCLC 367708189; s. v–vii.
  17. ^ Laufman, Dudley; Laufman, Jacqueline (2009): Traditional Barn Dances with Calls & Fiddling, Volume 1[. Human Kinetics. pp. 24–25. ISBN 978-0-7360-7612-8. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/1004439899 1004439899.
  18. ^ a b Sky, Patrick (24. juni 2014): Ryan's Mammoth Collection of Fiddle Tunes. Mel Bay Publications. ISBN 978-1-60974-037-5; s. 16–17.
  19. ^ a b c d Cohen (2005), s. 83-86.
  20. ^ a b c d Cohen (2005), s. 109-111.
  21. ^ Burton, Thomas G.; Manning, Ambrose N., red. (1971): Folksongs, Volume 2. Research Advisory Council of East Tennessee State University. OCLC 79866841; s. 6.
  22. ^ Slade, Paul (1. november 2015): Unprepared To Die: America's greatest murder ballads and the true crime stories that inspired them. Soundcheck Books. ISBN 978-0-9929480-7-8. OCLC 1016085986; s. 216–218
  23. ^ a b Cohen (2005), s. 112-113.
  24. ^ a b Cohen (2005), s. 149-151.
  25. ^ Cohen (2005), s. 151-153.
  26. ^ Cohen (2005), s. 156-159
  27. ^ Studwell, William Emmett; Cooper, B. Lee; Hoffmann, Frank (1997): The Americana Song Reader. Psychology Press. ISBN 978-0-7890-0150-4; s. 51.
  28. ^ Cohen (2005), s. 169-172.
  29. ^ Cohen (2005), s. 179.
  30. ^ Cohen (2005), s. 181-187.
  31. ^ Lomax, Alan (1. januar 1994): American Ballads and Folk Songs. Courier Corporation.ISBN 978-0-486-28276-3. OCLC 1001902878; s. 261.

Litteratur

rediger
  • Cohen, Norm (2005): Folk Music: A Regional Exploration. Greenwood Publishing Group. ISBN 978-0-313-32872-5. OCLC 145510879.
  • Donaldson, Rachel Clare (2014): «I Hear American Singing»: Folk Music and National Identity, Philadelphia: Temple University Press
  • Lornell, Kip (2012): Exploring American Folk Music: Ethnic, Grassroots, and Regional Traditions in the United States, Jackson: University Press of Mississippi.
  • Nettl, Bruno (1. februar 1976): Folk Music in the United States: An Introduction. Wayne State University Press. ISBN 978-0-8143-3757-8. OCLC 1018058006.
  • Ritchie, Fiona; Orr, Doug (2014): Wayfaring Strangers: The Musical Voyage from Scotland and Ulster to Appalachia, University of North Carolina Press. Forord av Dolly Parton og CD med 20 låter.

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Folkemusikk_i_USA&oldid=23874110»