Dag Solstad

Dag Solstad debuterte med novellesamlinga Spiraler i 1965. Her møter vi fremmedgjorte mennesker som preges av en lengsel etter noe egentlig, men som opplever tilværelsen som mer og mindre uegentlig eller absurd. I artikkelen Norsk prosa - europeisk modernisme fra 1967 uttrykker han mistro til den tradisjonelle romanen, og et ønske om å bringe norsk litteratur à jour med nyere europeisk modernisme. Her henviser han bl.a. til James Joyce, Marcel Proust, Alain Robbe-Grillet og Samuel Beckett.

I kortprosasamlinga Svingstol fra 1967 har han skifta posisjon. Her og i artikkelen Tingene og verden (1967) gjør han seg til talsmann for en nyenkel konkretisme der tingene ikke lenger skal tjene som symboler for en indre menneskelig tilstand: «Vi vil la kaffekjelen være kaffekjelen og se den stå på frokostbordet, blank av aluminium og fylt med rykende kaffe.» sier han i den kjente teksten Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger.

I 1969 kom romanen Irr! Grønt! Her er hovedproblemstillinga forholdet mellom identitet og rolle. Hovedpersonen Geir Breivik oppgir jakten på selvet, og inntar det standpunktet at mennesket er lik summen av sine skiftende roller. Frihet består i å være seg rollespillet bevisst. Temaet tas også opp i artikkelen Om nødvendigheten av å leve inautentisk.

I åra 1974-1980 følger fire romaner som oppfyller den kommunistiske bevegelsens krav om at forfatterne skulle skrive for folket og at litteraturen skulle tjene de arbeidende massene. Først kom 25. septemberplassen, som skildrer en arbeiderfamilie gjennom to generasjoner i det sosialdemokratiske Norge fra frigjøringa i 1945 til folkeavstemninga om EEC i 1972. Senere kom krigstrilogien Svik. Førkrigsår, Krig. 1940 og Brød og våpen, som gjennom et stort persongalleri viser konflikten mellom kommunister og sosialdemokrater innenfor den norske arbeiderklassen før, under og etter krigen. Alle disse romanene er høydepunkter blant 1900-tallets realistiske, historiske romaner.

I to romaner fra 1982 og 1987, Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land og Roman 1987, spiller partiet en annen rolle. Hovedpersonene Knut Pedersen og Fjord ser på åra innafor partiet i tilbakeblikk, og forholda i AKP(m-l) behandles med humor og mild ironi. I Roman 1987 er Fjord til slutt tilbake der Arild Asnes begynte i 1970 - i desillusjonen.

I 1990-tallsromanene skjer det et romanteknisk omskifte. Den ytre handlinga svinner inn, og kretser rundt én betydningsmetta situasjon. Ellevte roman, bok atten kretser omkring bildet av Bjørn Hansen i rullestolen, som han frivillig lar seg lenke til etter at han har fått omverdenen til å tro at han er blitt lam. I Genanse og verdighet er det bildet av lektor Elias Rukla som ikke makter å slå opp paraplyen sin i skolegården som illustrerer hvordan livssammenhengen rakner og plasserer hovedpersonen som en fremmed i tilværelsen. Felles for Hansen, Rukla, professor Andersen og T. Singer er følelsen av at kulturen og samfunnet er i forfall, at kommersialisering og forflatning overtar, og at de er blitt stående utafor sin egen tid. I stedet for å prøve å gripe inn mot forfallet, synker de inn i seg sjøl og ender opp som tilskuere til virkeligheten omkring seg. Parallelt med denne tematiseringa av tilbaketrekning blir fortellestilen mer reflekterende og essayistisk.

I 16/07/41 fra 2002 introduserer Solstad seg sjøl som hovedperson. Tilsynelatende møter vi her forfatteren i egen person som mot slutten av sin forfattergjerning griper tilbake til hendelser i sin egen oppvekst. I sin siste roman, Armand V. fra 2006, bruker Solstad igjen en jeg-person som i alle ytre henseender sammenfaller med hans egen biografi. Foruten å fortelle historia om en norsk karrierediplomats vilkår under den nyimperialistiske verdensorden diskuterer han her inngående hvordan hans egne romaner er blitt til. Hovedspørsmålet er om forfatteren skriver romanen, eller om romanen ligger der ferdig i utgangspunktet, slik at forfatterens rolle består i å grave den fram. I Armand V. proklamerer Solstad videre: «Mitt forfatterskap endte med T. Singer, skrevet og utgitt i 1999. Alt etter dette er et unntak, som aldri skal gjenta seg.»

Medaljens forside er et bestillingsverk for industribedriften Aker, og forteller selskapets historie, med genrebetegnelsen «en roman om Aker» på tittelbladet.

Dag Solstad er en svært respektert kjenner av fotballsporten. Sammen med Jon Michelet rapporterte han i bokform hjem fra VM i fotball i 1982, 1986, 1990, 1994 og 1998.

I 2003 var Solstad festspilldikter ved Festspillene i Bergen.

• Irr! Grønt! - (1969)
• Arild Asnes, 1970 - (1971)
• 25. septemberplassen - (1974)
• Svik. Førkrigsår - (1977)
• Krig. 1940 - (1978)
• Brød og våpen - (1980)
• Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land - (1982)
• Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige - (1984)
• Roman 1987 - (1987)
• Medaljens forside - (1990)
• Ellevte roman, bok atten - (1992)
• Genanse og verdighet - (1994)
• Professor Andersens natt - (1996)
• T. Singer - (1999)
• 16/07/41 - (2002)
• Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman - (2006)

• Spiraler - Noveller, (1965)
• Svingstol - Prosatekster, (1967)

• Georg: sit du godt? - (1968) - sammen med Einar Økland
• Kamerat Stalin, eller familien Nordby - (1975)

• Tilbake til Pelle Erobreren - Artikler, (1977)
• Sleng på byen - Petiter, (1983)
• 14 artikler på 12 år - (1993)
• Artikler 1993-2004 - (2004)

• VM i fotball 1982 - (1982) - sm.m. Jon Michelet
• VM i fotball 1986 - (1986) - sm.m. Jon Michelet
• VM i fotball 1990 - (1990) - sm.m. Jon Michelet
• VM i fotball 1994 - (1994) - sm.m. Jon Michelet
• VM i fotball 1998 - (1998) - sm.m. Jon Michelet

• Gymnaslærer Pedersen (2006), basert på romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land (1982)

• Mads Wiel Nygaards legat 1969
• Kritikerprisen 1969, for Irr! Grønt!
• Språklig samlings litteraturpris 1982
• Nordisk Råds litteraturpris 1989, for Roman 1987
• Kritikerprisen 1992, for Ellevte roman, bok atten
• Doblougprisen 1996
• Gyldendalprisen 1996
• Brages hederspris 1998
• Kritikerprisen 1999, for T. Singer
• Vestfolds Litteraturpris 2001
• Aschehougprisen 2004
• Brageprisen 2006, for Armand V. Fotnoter til en uutgravd roman

  Wikiquote: Dag Solstad – sitater

• NRK: Lydfiler med Dag Solstad
• Dag Solstad i NRK Forfatter
• Dag Solstad i Dagbladet Forfatter
• Dag Solstad i Aftenposten Alex