[go: up one dir, main page]

Grimstad: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til
4ingBot (diskusjon | bidrag)
m fjerner overflødig formatnum using AWB
Krg (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 11:
[[File:Grimstad 41.JPG|thumb|Grimstad havn sett fra Binabben.]]
[[Fil:Storgata Grimstad 2.jpg|thumb|Storgata i Grimstad]]
'''Grimstad''' er en kystkommune i [[Agder fylke]]. [[Kommune]]n grenser til [[Arendal]] i øst, [[Froland]] og [[Birkenes]] i nord og [[Lillesand]] i vest. Grimstad ble [[ladested]] i [[1791]] og fikk [[bystatus]] som [[kjøpstad]] i [[1816]].

I [[1971]] ble de tidligere kommunene [[Landvik]] og [[Fjære (Aust-Agder)|Fjære]] slått sammen med Grimstad.
 
==Natur og geografi==
 
=== Topografi ===
 
Grimstad sentrum er omgitt av fem heier: Binabben (med utsikt over byen), Kirkeheia, Fløyheia, Møllerheia og Vardeheia. Kommunen har også en [[skjærgård]] med mange små og store [[øy]]er og [[Holme (geografi)|holmer]]. Den mest kjente er kanskje [[Hesnesøya]]. [[Selskapet for Grimstad Bys Vel|Grimstad byselskap]] har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som [[friområde]]r, slik som [[Maløyene]], [[Hampholmen]] og [[Teistholmen (Grimstad)|Teistholmen]]. Om sommeren er det et yrende båtliv her. Det ytterste [[skjær]]et i skjærgården kalles for [[Brægen]].
 
Grimstad er den norske byen som ligger nærmest [[Danmark]] ([[Hirtshals]]) med en avstand på 62,5 [[nautisk mil|nautiske mil]].
 
Grimstad har flere vernede naturområder. Marivold og Reddal, med fine turmuligheter, er to av de. På Hasseltangen vest for Fevik ligger [[Hasseltangen landskapsvernområde]] og [[Søm-Ruakerkilen naturreservat]].
 
=== Geologi ===
Kommunens landskap preges i stor grad av [[Raet]], som "går på land" ved [[Hasseltangen]] og fortsetter over Fevik til Fjære kirke. Løsmassene fra den store morenen er grunnlaget for Grimstads jordbruk og hagebruk og den historiske gårdsbosetningen i kommunen.
Denne delen av Agder tilhører [[Bamblefeltet]] i det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550 - 1&nbsp;480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av [[gabbro]] og [[dioritt]], sjeldnere [[eklogitt]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart])</ref>
 
Denne delen av Agder tilhører [[BamblefeltetBamblefeltt]] i det [[svekonorvegiske grunnfjellsskjold]]et, og består av to geologiske hovedformasjoner av [[proterozoikum|proterozoiske]] bergarter som er dannet under de ''gotiske'' og senere ''svekonorvegiske'' fjellkjedeforldingene, med sterk [[Metamorfose (geologi)|metamorfose]] under den sistnevnte.<ref>Ivar B. Ramberg et al, ''Landet blir til - Norges geologi'', Norsk geologisk forening 2006 (2007), side 71.</ref> Et underlag av 1&nbsp;600 - 1&nbsp;450 millioner år gammel [[skifer]], [[kvartsitt]], [[marmor]] og [[amfibolitt]] med noe [[hornblendegneis]], og ovenpå dette sure overflatestrukturer av både [[granitt]] og [[granodioritt]] (henholdsvis 1&nbsp;250 - 1&nbsp;000 mill år gammelt, og stedvis 1&nbsp;550 - 1&nbsp;480 millioner år gammelt). De yngste svekonorvegiske dannelsene bevitnes av større formasjoner av granitt. Det er også noe ganger av [[gabbro]] og [[dioritt]], sjeldnere [[eklogitt]]. Den [[kaledonske fjellkjedefolding]]en nådde ikke ned hit. Forkastningene går i sørvest-nordøst retning.<ref>''Berggrunnskart over Norge'', NGU 2006. ([http://www.ngu.no/kart/bg250/ kart])</ref>
 
==== SangerNaturvern ====
Grimstad har flere vernede naturområder. [[Selskapet for Grimstad Bys Vel|Grimstad byselskap]] har kjøpt opp mange av disse øyene og holmene og lagt dem ut som [[friområde]]r, slik som [[Maløyene]], [[Hampholmen]] og [[Teistholmen (Grimstad)|Teistholmen]]. Om sommeren er det et yrende båtliv her.
 
Grimstad har flere vernede naturområder. Marivold og Reddal, med fine turmuligheter, er to av de. På Hasseltangen vest for Fevik ligger [[Hasseltangen landskapsvernområde]] og [[Søm-Ruakerkilen naturreservat]].
 
==Samfunn==
=== Befolkning ===
Befolkningen er relativ ung; 25 % av innbyggerne er under 18 år, mens 4 % er 80 år eller eldre. Grimstad har i alt 9&nbsp;071 boliger (2009), derav ca. 77% er eneboliger. 10&nbsp;018 sysselsatte (2009) har Grimstad som bosted, mens det samtidig er 8&nbsp;275 som har arbeidssted i Grimstad, det vil si at en andel arbeidstakere jobber utenfor kommunen.<ref>{{kilde www|url=http://www.grimstad.kommune.no/Om-Grimstad/Fakta-om-Grimstad/|tittel=Fakta om Grimstad (Arkivert kopi)|besøksdato=2011-09-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20121020011803/http://www.grimstad.kommune.no/Om-Grimstad/Fakta-om-Grimstad/|arkivdato=2012-10-20|url-status=død|forlag=Grimstad kommune}} Grimstad kommune: Fakta om Grimstad</ref> Selve tettstedet hadde {{tettsted|3523|ref}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år}}.
 
==== Sanger ====
*«Grimstadsangen» ([[Lars Forsetlund]]/[[Rep (Hans Hansen)]]. Innspilt av [[Ingeman Stad]] med orgel 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND&nbsp;7429.<ref>Se plateetiketten</ref>
*«Grimstadsalmen» ([[C.F. Weyse]]/[[Bendix Ebbell (forfatter)|Bendix Ebbell]]). Innspilt av Ingeman Stad 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND&nbsp;7429.
*I 2021 ga artisten Sindivigo ut låten «Sommerbyen» som handler om Grimstad<ref>{{Kilde www|url=https://www.gat.no/kultur/her-er-sommerbyen-en-sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
 
== Idrett ==
Det er flere idrettsklubber i Grimstad, blant annet [https://www.gtif.net/ GTIF], [http://imaas.no/home/index.rails?pid=15593 Imås] {{Wayback|url=http://imaas.no/home/index.rails?pid=15593 |date=20200223192605 }}, [https://www.ilexpress.no/ Express] og [https://www.sorild.no/portal/arego/club/733 Sørild]. Den største fotballklubben er [[Fotballklubben Jerv|FK Jerv]], som skal spille i [[Eliteserien i fotball for menn 2022]].
 
==Historie==
[[Fil:Bygrenser-Grimstad.jpg|thumb|Grimstad by, opprinnelige grenser fra 1816 og byutvidelsene i 1878 og 1960]]
===Jernalder og vikingtid===
I området innenfor Grimstad sentrum (på [[Ra (geologi)|ra]]et fra Dømmesmoen til Vik) er det funnet mange [[fornminne]]r fra [[folkevandringstiden]] og [[vikingtiden]],. og detDet er derfor antattspekulert på atom det lå en [[kaupang]] innerst i [[Vikkilen]].
 
Grimstad vokste fram som en fiskerlandsby i middelalderen. Byen er nevnt i [[1528]], og skal være avmerket på [[holland]]ske kart tidlig på [[1600-tallet]]. I [[1791]] ble Grimstad [[ladested]].
===Fra strandsted til kjøpstad===
Grimstad vokste fram i middelalderen som enet fiskerlandsbystrandsted itil middelalderengården Grøm. ByenStedet er nevnt i [[1528]], og skal være avmerket på [[holland]]ske kart tidlig på [[1600-tallet]]. I [[1791]] ble Grimstad [[ladested]].
 
Grimstad fikk status som [[kjøpstad]] 10. august [[1816]], og arealet omfattet da bare 217 [[Dekar|da.]] 1. januar [[1878]] ble det foretatt en byutvidelse, slik at arealet nå ble 668 da. På [[1920-tallet]] meldte behovet for en ny byutvidelse seg, og etter [[2. verdenskrig]] ble behovet for nye tomter så stort at kommunen gikk til innkjøp av tilgrensende arealer i [[Fjære kommune]] ''(«Fjære byggebelte»)''. Fradelte tomter ble innlemmet i Grimstad kommune. 1. januar [[1960]] ble det så foretatt en ny byutvidelse, og arealet ble nå ca. 1&nbsp;910 da, og innbyggertallet økte fra 2&nbsp;254 til 2&nbsp;625.
Rad 48 ⟶ 50:
 
Det er flere kanonstillinger og bunkere som står igjen etter [[2. verdenskrig]] da tyskerne inntok Grimstad, blant annet på Marivold og [[Fevik]].
 
Idag preges Grimstad sentrum av gammel [[trehusbebyggelse]] og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid.
 
Grimstad hadde tidligere [[jernbanestasjon]], der det nå er bygget bibliotek og park på området som var kjent som rutebilstasjonen. [[Grimstadbanen]] gikk fra Grimstad til [[Rise stasjon]], (hvor den var koblet sammen med [[Treungenbanen]]). Banen ble åpnet i [[1907]], og nedlagt i [[1961]].
 
IdagI dag preges Grimstad sentrum av gammel [[trehusbebyggelse]] og trange, brosteinsbelagte gater fra før bilismens tid.
Store deler av Grimstad sentrum er oppført av [[Riksantikvaren]] i [[NB!-registeret]], en liste over bymiljøer i Norge som har nasjonal kulturhistorisk verneinteresse.<ref>{{Kilde www|url=https://riksantikvaren.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=43a25b7d4d474f36ade60f9a69e620f0|tittel=NB!-registeret (ArcGIS Web Application)|besøksdato=2021-11-17|verk=riksantikvaren.maps.arcgis.com|sitat=NB! er en database for deg som jobber med planlegging og utvikling i byer av nasjonal kulturhistorisk interesse. Registeret skal gi en til enhver tid så utfyllende oversikt som mulig over bymiljøer i Norge av nasjonal interesse. Samlingen av byområder har p.t. ingen juridisk status, men er ment å være et verktøy til nytte for forvaltning lokalt, regionalt og nasjonalt. Dette med henblikk på en forutsigbar saksbehandling i vurderingen av hva som er viktige hensyn å ta i byene som finnes i registeret.}}</ref>
 
Rad 63 ⟶ 64:
 
I 1808-1809 hadde russerne tatt Finland fra Sverige, ([[Finskekrigen|Finskekrigen)]] og da [[Karl III Johan|Jean Baptiste Bernadotte]] (senere [[Karl III Johan|Karl Johan)]] ble svensk konge i 1810, lovte han russerne at de skulle få beholde Finland hvis de støttet ham i å få Norge, som var under Danmark, som igjen var fransk alliert. Etter 1812 gikk det dårlig i krigen for franskmennene, og Karl Johan sine soldater gikk i 1813 inn i Danmark. Karl Johan beseiret danske styrker, og 14. januar 1814 ble [[Kielfreden]] undertegnet. Den sa at Danmark skulle gi Norge tl Sverige. Men som kjent gjorde nordmennene opprør og lagde en grunnlov. Men sommeren 1814 rykket 45 000 svenske soldater over grensen vår Den norske hæren på 25-30 tusen mann var svenskene underlegen i alt, men hadde til gjengjeld en stor kampvilje som de viste tydelig under krigen. Likevel kapitulerte Norge, og 4. november 1814 kom vi offisielt i union med Sverige. Grømstad hadde flere ganger søkt danskene om å få bystatus, men alle ble avslått. Blant annet fordi [[Arendal]] ikke ville ha noen konkurrent. Men nå som Grømstad var svensk territorium, endret forholdene seg. Det ble sendt forespørsel til svenskene om å få bystatus. Karl Johan undertegnet at ladestedet skulle få navnet Grimstad, grunnen var at det var en skrivefeil i dokumentene, som gjorde Grømstad om til Grimstad. Men folk i Grimstad brydde seg lite. De var fornøyde med å være by.{{tr}}
*I 2021 ga artisten Sindivigo ut låten «Sommerbyen» som handler om Grimstad<ref>{{Kilde www|url=https://www.gat.no/kultur/her-er-sommerbyen-en-sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
sang-og-en-hyllest-til-grimstad/|tittel=Her er «Sommerbyen», en sang og en hyllest til Grimstad|besøksdato=2022-02-16|dato=2021-05-08|fornavn=Anna Torp|etternavn=Kvasjord|språk=nb-NO|verk=Grimstad Adressetidende}}</ref>.
 
== Kultur ==
 
=== Idrett ===
Det er flere idrettsklubber i Grimstad, blant annet [https://www.gtif.net/ GTIF], [http://imaas.no/home/index.rails?pid=15593 Imås] {{Wayback|url=http://imaas.no/home/index.rails?pid=15593 |date=20200223192605 }}, [https://www.ilexpress.no/ Express] og [https://www.sorild.no/portal/arego/club/733 Sørild]. Den største fotballklubben er [[Fotballklubben Jerv|FK Jerv]], som skal spille i [[Eliteserien i fotball for menn 2022]].
 
 
=== Sanger ===
*«Grimstadsangen» ([[Lars Forsetlund]]/[[Rep (Hans Hansen)]]. Innspilt av [[Ingeman Stad]] med orgel 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND&nbsp;7429.<ref>Se plateetiketten</ref>
*«Grimstadsalmen» ([[C.F. Weyse]]/[[Bendix Ebbell (forfatter)|Bendix Ebbell]]). Innspilt av Ingeman Stad 7. juni 1963. Utgitt på singlen Odeon ND&nbsp;7429.
*I 2021 ga artisten Sindivigo ut låten «Sommerbyen» som handler om Grimstad<ref>{{Kilde www|url=https://www.gat.no/kultur/her-er-sommerbyen-en-
 
===Tusenårssted===
Rad 68 ⟶ 82:
Kommunens [[tusenårssted]] er Fjære kirkested, som er plassen foran [[Fjære kirke]]. Stedet ble valgt fordi det er knutepunkt mellom Agder Universitet, Fjære kirke og Agder teater [[Fjæreheia]] amfi.
 
=== Spesielle hendelser ===
15. juni 1934: Flere titalls personer hevder at de så en Jesus-skikkelse og flere engler på himmelen over Grimstadfjorden. Denne historiske hendelsen, som vakte stor oppsikt over hele landet, har siden blitt hetende "Himmelsynet over Grimstadfjorden".<ref>Grimstad Adressetidende. (January 18, 2014). ''Så Jesus på himmelen. 80 år siden det forunderlige himmelsynet over Grimstadfjorden. ''(s.19)</ref>