Anhedoni

Anhedonia forekommer hos rundt 70% av de med depressive lidelser.^[4] Anhedonia er hovedsymptomet på en alvorlig depressiv lidelse og individer kan derfor oppleve at dette symtomet diagnotiserer som depresjon.^[5] DSM-kriteriet kan være relatert, og mange individer med dette symptomer kan beskrive mangelen av matglede.^[6]

Ofte er anhedonia et komponent av de negative symptomer ved schizofreni. Personer med schizofreni rapporterer retrospektivt at de opplever færre positive følelser, enn friske individer.^[7]

PTSD er ofte sett på som redusert motivasjon og forhøyet sensasjonsøkning, eller selvrapporert glede over postive stimulier. PTST er også assosiert med en avstumpet affekt som kan skydles en høy komorbiditet av depresjon.^[8]

Ved Parkinsons sykdom forekommer anhedonia ofte. Det er rapporert at mellom 7-45% av de med parkinsons sykdom får anhedonia. Det er ennå ikke kjent hvordan depresjon er relatert til dette.^[9]

Anhedonia kan være vanlig hos individer som er avhengig av en rekke medikamenter, inkludert alkohol eller nikotin. På tross av at anhedoni blir mindre alvorlig over lang tid, kan det være et betydelig punkt for tilbakefall.^[10]

Sosial anhedoni er beskrevet som ingen interesse i sosialisering og manglende glede i sosiale situasjoner. Tilstanden er preget av sosial tilbaketrekning som manifesterer seg å være likegyldig i relasjon med andre mennesker. Motsetning innadvendt, representerer sosial anhedoni et underskudd i evnen til å oppleve glede. Sosial anhedoni skiller seg fra sosial angst i og med at det karakteriseres av en nedsatt positiv affekt.^[11]

• Nedsatt evne til å oppleve glede i mellom-menneskelige relasjoner
• Sosial tilbaketrekning / isolasjon
• Nedsatt sosial samhandling
• Mangel på nære venner og intime forhold og nedsatt kvalitet på de forhold de har
• Dårlig sosial tilpasning
• Nedsatt positiv påvirkning
• Flatt affekthumør
• Depresjon
• Generell angst

Det er ingen kjent behandling for sosial anhedoni. Sosial støtte kan spille en rolle i behandling av sosial anhedoni. Blanchard et al (2011) har funnet ut at de med størst antall sosial støtte, og et sosialt nettverk, hadde færre schizofrenispektrumsymptomer og en bedre funksjon.^[12]