Ytterøy prestegjeld

Ytterøy prestegjeld var et prestegjeld tilhørende Sør-Innherad prosti. Det omfattet sogn i Levanger kommune i Nord-Trøndelag fylke, og hovedkirken var Ytterøy kirke.

Ytterøys kirkesogn er nå en del av Levanger kirkelige fellesråd, og underlagt Stiklestad prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Historikk

Yttrieyjar sókn^[1] (norrønt) har sin opprinnelse fra kristningen av landet.^[2] Ytterøy prestegjeld går tilbake til førreformatorisk tid, da det var behov for å tilpasse den kirkelige inndelingen til folketallet og bosetningsmønsteret etter Svartedauden.

I Reformatsen 1589:^[3]

Ytterøens Præstegjeld [..] her til dags werett tri kircker, iblandt huilcke Røruijg icke giøres behoff att holdes ved magtt, effterdi den ligger j fierding fra hoffued kircken. Saa bliffuer igjen tvende kircker huilke aff en prest betienes skulle. Wdi hoffued kircken Eid skall skie tieniste tvende hellige dage effter huer andre och wdi annekset Moszeuijg huer tridie hellig dag.

På moderne språk, var det i 1589 tre kirker i prestegjeldet, men det var ikke lenger behov for Røvik kirke som lå så nær hovedkirken. Presten skulle heretter betjene hovedkirken på Eid og Mosvik annekskirke. Ved kgl.res. av 28. februar 1766 ble Verran sogn overført fra Inderøy til Ytterøy prestegjeld.^[4]

Ytterøen prestegjeld dannet grunnlaget for Ytterøen formannskapsdistrikt, som ble opprettet i 1837.^[5]

Ved kgl.res. av 16. september 1882 ble det tillatt å bygge ny kirke for Mosvik sogn. Ved kgl.res. av 31. juli 1886 kunne gamle Ytterøy hovedkirke rives, og i stedet oppføre en ny kirke med minst 450 sitteplasser nær eller på samme tomt, men dette ble ved kgl.res. av 10. juni 1887 omgjort slik at den gamle kirken i stedet skulle ombygges. Ved kgl.res. av 13. april 1889 ble det så bestemt at hovedkirken skulle flyttes til en tomt ca 70 meter nord for den gamle kirkens plassering. Ved kgl.res. av 26. oktober 1895 ble det tillatt å innvie kapellet som var bygd ved Selavatnet for fjellgårdene i Malm, Verran og Åfjord. En av de årlige fire gudstjenestene skulle holdes av sognepresten til Ytterøy. Ved kgl.res. av 24. september 1915 ble det tillatt å vigsle Fines kapell, som da var under bygging. Kapellet skulle inntil videre ha tre gudstjenester årlig. Ved kgl.res. av 3. juni 1966 ble Verran sogn i Ytterøy prestegjeld og Malm sogn i Beitstad prestegjeld slått sammen for å danne et nytt Verran prestegjeld. Kallskapellanstillingen i Ytterøy prestegjeld som dekket Verran ble samtidig nedlagt.^[4]

Ved kgl.res. av 22. mai 1970 ble Ytterøy prestegjeld nedlagt, med Ytterøy hovedsogn overført til Levanger prestegjeld og Mosvik sogn til Inderøy prestegjeld.^[4]

Prostitilknytning

Referanser

^ Rygh, O. (Oluf) (1903). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 154.
^ Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 114.
^ Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.
^ ^a ^b ^c Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no
^ Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.

[gaardnavne-1] Rygh, O. (Oluf) (1903). Norske Gaardnavne. xx: Fabritius. s. 154.

[2] Dietrichson, L. (Lorentz) (1888). Sammenlignende Fortegnelse over Norges Kirkebygninger i Middelalderen og Nutiden. Malling. s. 114.

[3] Hamre, Anne-Marit (1983). Trondhjems reformats 1589 ; Oslo domkapittels jordebok 1595. Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. s. 47-54. ISBN 8270612960.

[arkivverket-4] Prestegjeld og sogn i Nord-Trøndelag, arkivverket.no

[nou1992:15-5] Kommune- og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. no#: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykking. 1992. s. 364-70. ISBN 8258302612.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]