Woyzeck

 

 

Manuskriptets fragmentariske karakter innebærer at det ikke finnes noen riktig rekkefølge av scenene, som forøvrig hverken er nummerert eller oppdelt i akter.^[1] Utgiveren Franzos skrev blant annet i en kommentar til utgivelsen av Büchners samtlige verker i 1879, at det hadde vært planer om å utgi verket allerede i 1838.^[2] Da Ludwig Büchner i 1850 utga sin brors etterlatte skrifter, grep han også etter dette, men da var det for sent å lage en selvstendig utgave. Blekket var falmet og manuskriptet uleselig. Franzos fikk overlevert manuskriptet i 1875. Etter råd fra Germanisches Nationalmuseum i Nürnberg fikk han frem bokstavene ved hjelp av svovel-amoniakk. Fortsatt var bokstavene så små at de nærmest var uleselige uten lupe. Da skuespillet ble utgitt i 1879 bar det tittelen Wozzeck, som var Franzos tolkning av håndskriften på manuskriptet.^[3]

Opprinnelig ble stykket skrevet på den lokale dialekt, men i det senere manuskriptet er stykket omskrevet til høytysk.

Woyzeck ble oppført første gang i München den 8. november 1913, i Residenztheater München, idag Cuvilliés-Theater.^[4]

Handlingen foregår i Darmstadt.^[1]

Soldaten Franz Woyzeck arbeider som oppasser for sin kaptein og forsøker å forsørge sin venninne Marie og deres felles barn. For å skaffe seg ekstrainntekter til sin magre lønn lar han seg bruke i en skruppelløs leges forsøk og går inn på en diett med erter. Kapteinen og legen ikke bare utnytter Woyzeck fysisk og psykisk, men ydmyker ham også i full offentlighet. Da Marie innleder et forhold til en tamburmajor og Woyzeck langsomt blir klar over dette, blant annet når han ser Marie danse i vertshuset, hører han en indre stemme befale ham til å drepe den troløse Marie. Woyzeck har ikke penger nok til en pistol, men skaffer seg en kniv. En sen kveld da han spaserer med Marie gjennom skogen, dreper han henne med kniven ved stranden av en innsjø.

Det historiske forelegget for Büchners Woyzeck er en drapssak i Leipzig i 1821. Den 21. juni 1821 drepte parykkmakeren Johann Christian Woyzeck fra Leipzig^[5] i sjalusi enken Johanna Christiane Woost i hennes hjem i Sandgasse. Mordet ble utført med sju stikk fra en avsaget kårde som Woyzeck selv hadde laget et håndtak til. Professor Johann Christian August Clarus avga to betenkninger om Woyzecks mentale tilstand under handlingen, og kom til at han var strafferettslig tilregnelig. Woyzeck ble henrettet ved halshugging 27. august 1823 på Marktplatz i Leipzig, foran øynene på flere tusen skuelystne. Siden ble det fra flere hold, blant andre legen C. M. Marc, stilt spørsmål ved professor Clarus' konklusjoner.^[6]

Som en del av handlingen inngår legens forsøk med å erstatte kjøttet i soldatens kost med erter. Büchners historiske bakgrunn for dette var kjemikeren Justus von Liebigs tilsvarende forsøk ved universitetet i Giessen i 1833.^[7] Formålet med Liebigs forsøk var økonomisk. Dersom forsøket lyktes, ville soldatene bli billigere i drift, fordi erter var billigere enn kjøtt. Forsøk med mennesker var på dette tidspunktet ikke uvanlig. Dyreforsøk var derimot ikke vanlig, da det fantes nok mennesker med dårlig økonomi som meldte seg frivillig til slike tester. Soldatene kunne tilhøre denne gruppen ubemidlede mennesker som så muligheten til å tjene penger ved å stille opp i medisinske eksperimenter.^[7] De nevrologiske symptomer som Woyzeck utvikler i løpet av terapien, er hevdet ikke å være resultatet av psykososiale belastninger, men av forgiftning.^[7] Georg Büchner studerte selv i Giessen, men deltok ikke i Liebigs forelesninger.^[8]

Paul Landau utga i 1909 Büchners samlede verker. I denne utgaven er scenerekkefølgen annerledes enn hos Franzo. Det er likevel denne rekkefølgen på scenene som er brukt i Alban Bergs opera Wozzeck.

I november 2000 oppførte regissøren Robert Wilson Woyzeck på Betty Nansen-teatret i København, til musikk av Tom Waits. Albumet Blood Money inneholder sanger fra denne forestillingen.

Woyzeck er filmet flere ganger, blant annet av Werner Herzog i 1979 med Klaus Kinski i hovedrollen.