Wei Zhongxian
Wei Zhongxian (kinesisk: 魏忠賢, født 1568 i Suning i Kina, død 19. oktober 1627 i Beijing) var en av de mektigste og mest beryktede hoffevnukker i kinesisk historie.[6] Han dominerte styre og stell i Kina årene 1624–27.
| Wei Zhongxian | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1568[1][2][3] Suning | ||
| Død | 19. okt. 1627[4] Beijing | ||
| Beskjeftigelse | Eunuch in Imperial China, politiker | ||
| Nasjonalitet | Ming-dynastiet[5] | ||
Biografi
redigerHan var opprinnelig en skurk og gambler, med fødenavnet Wei Si (魏四). Han tok det skritt å gjøre seg selv til evnukk og tok tilflukt til de keiserlige palass for å unnslippe sine kreditorer. Wei hadde der en beskytter i sjefsevnukken Wang An, noe som gav ham innpass i kretsen rundt Wanli-keiseren.
Under navnet Li Jinzhong (李进忠) tok han opp tjeneste under Madam Ke (客氏), ammen til den fremtidige Ming-keiseren Tianqi. Han ble keiser i den unge alder av 16 år. På den tid var han begynt å se på Li og Madam Ke nesten som var de hans foreldre, og var dem svært hengiven. Paret begynte å manipulere Tianqi-keiseren, som gav Li det nye navn Wei Zhongxian. Keiseren overdro etterhvert til Wei absolutt makt over hoffet.
Wei forfulgte enhver som opponerte mot hans beslutninger, og det kostet mange embedsmenn deres liv eller frihet. Senere utropte han seg selv til Ni tusen år (九千歲), en tittel som innebar at han var rikets nest mektigste mann idet keiseren selv gjerne ble titulert som Ti tusen år (萬歲).[7] Wei bygde også mange templer og oppsatte mange statuer til sin egen ære.
I 1627 brast hans kontroll. Da Tanqi-keiseren døde bare 21 år gammel den 30. september 1627, hadde han ikke tenkt på å tilrettelegge for hvem som skulle bli hans etterfølger. Intriganter ved hoffet forsøkte å tillegge ham en slik beslutning. Til slutt ble det keiserens yngre bror, Zhu Youjian, som vant frem, og overtok med devisenavnet Chongzhen. Rett etter tronbestigelsen fjernet han Wei Zhongxian og alle hans tilhengere og Madam Ke. Wei Zhongxian ble tvinget til selvmord (skjønt noen kilder mener han ble henrettet ved kvelning).
Litteratur
rediger- John W. Dardess: Blood and History in China. The Donglin Faction and Its Repression. 1620–1627. University of Hawai‘i Press, Honolulu HI 2002, ISBN 0-8248-2516-0.
- Herbert Franke, Rolf Trauzettel: Das chinesische Kaiserreich (= Fischer Weltgeschichte. 19). 13. Auflage. Fischer-Taschenbuch-Verlag, Frankfurt am Main 2005, ISBN 3-596-60019-7.
- Jacques Gernet: Die chinesische Welt. Die Geschichte Chinas von den Anfängen bis zur Jetztzeit (= Suhrkamp-Taschenbuch. 1505). Aus dem Französischen von Regine Kappeler. Für die deutsche Ausgabe durchgesehen und auf den neuesten Stand gebracht. Suhrkamp, Frankfurt am Main 1997, ISBN 3-518-38005-2.
- Gisela Gottschalk: Chinas große Kaiser. Ihre Geschichte – ihre Kultur – ihre Leistungen. Die chinesischen Herrscherdynastien in Bildern, Berichten und Dokumenten. Lizenzausgabe. Pawlak, Herrsching 1985, ISBN 3-88199-229-4.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Wei-Zhongxian, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Trove, oppført som Zhongxian Wei, Trove person-ID 1340884, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Faceted Application of Subject Terminology, oppført som Zhongxian Wei, FAST-ID 127687, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ pantheon.world, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Wei Zhongxian Brief Biography». Besøkt 17. september 2008.
- ^ «Encyclopædia Britannica Wei Zhongxian Biography (subscription)». Besøkt 17. september 2008.