Wang Yangming

Wang Yangming (kinesisk: 王陽明, pinyin: Wáng Yángmíng; født 1472 i Yuyao ved Ningbo i Zhejiang i Kina, død 1529), også kalt Wang Shouren, var en filosof, mandarin, kalliograf og general i Ming-dynastiets Kina. Han regnes som en av neokonfucianismens mest ledende filosofer, nesten på høyde med Zhu Xi (1130–1200) fra Song-dynastiets tider.

Wang Yangming
Født		31. okt. 1472[1] Yuyao
Død		9. jan. 1529[1] (56 år) Ganzhou
Beskjeftigelse		Filosof, skribent
Akademisk grad		Embetsmannskandidat på palassnivå (1499) (avlagt prøve: 1499 Imperial Examination)[2]
Far		Wang Hua[2]
Barn		Wang Zhengyi[2]
Nasjonalitet		Ming-dynastiet[2]
Gravlagt		王守仁墓
Wang Yangming på Commons

Han forkastet Zhu Xis rasjonalistiske dualisme og forfektet det syn at menneskets erkjennelse av god og ondt og dermed av sin egen natur (av sin lǐ) var en medfødt egenskap slik at den ble klart for mennesket som ved spontan inngivelse. Denne skoleretning innen neokonfucianismen er blitt gitt merkelappen den idealistiske skole eller yangmingismen (i motsetning til den rasjonalistiske skole).

Wang Yangmings tenkning om spontan inngivelse, eller medfødt viten, skulle påvirke japanske filosofer som Motoori Norinaga og samuraietikken.

I tett tilknytning til tanken om medfødt viten stod Wangs innstillng til handlinger. Innsikt i det gode skulle naturlig føre til god handling. Som eksempel anførte han barnlig pietet: Et barns hedring av foreldrene er ikke avhengig av hva foreldrene gjør eller av deres egenskaper, men er allerede nedlagt i menneskets hjerte og trenger seg derfor frem til virkeliggjørelse.