W.H. Auden
Wystan Hugh Auden (født 21. februar 1907 i York i England, død 29. september 1973 i Wien) var en britisk-amerikansk poet. Han debuterte med samlingen Poems i 1928. Auden er kjent for tekniske og stilistiske nyvinninger, i verk med forskjellig tone, form og innhold som gjerne tok opp moralske og politiske spørsmål. Sentrale emner for diktene hans er kjærlighet, politikk og borgerskap, religion og moral, og relasjonen mellom menneskelige individ og den anonyme, upersonlige naturlige verden.[trenger referanse]
W.H. Auden | |||
---|---|---|---|
Født | Wystan Hugh Auden 21. feb. 1907[1][2][3][4] York[5][6][7] | ||
Død | 29. sep. 1973[8][9] (66 år) Wien[10][11] | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, manusforfatter, litteraturhistoriker, dramatiker, skribent, librettist, universitetslærer, litteraturkritiker, essayist, komponist, oversetter | ||
Utdannet ved | Christ Church University of Oxford (–1928) (akademisk grad: bachelorgrad, studieretning: engelsk)[12][13] Gresham's School St Edmund's School | ||
Ektefelle | Erika Mann (1935–1969)[14] Chester Kallman[15] | ||
Far | George Augustus Auden[14] | ||
Mor | Constance Rosalie Bicknell[14][16] | ||
Søsken | [George] Bernard Auden[14] John Bicknell Auden[14] | ||
Nasjonalitet | Storbritannia USA[17][18][19] | ||
Gravlagt | Kirchstetten | ||
Medlem av | American Academy of Arts and Letters Bayerische Akademie der Schönen Künste | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Guggenheim-stipendiet (1942)[12]
Bollingen-prisen (1954)[13] Queen’s Gold Medal for Poetry Premio Feltrinelli Pulitzerprisen for poesi (1948) (for verk: The Age of Anxiety)[20] National Book Award (1956) (for verk: The Shield of Achilles)[21] St. Louis Literary Award (1970) FNs fredsmedalje (1971) Österreichischer Staatspreis für Europäische Literatur (1966)[22] Golden Wreath (1971) | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerAuden ble født i York og vokste opp i Birmingham. Far hans var lege mens moren var utdannet sykepleier.[23] Han studerte ved Gresham's School i Norfolk 1920-1925 og ved Christ Church ved University of Oxford 1925-1928. Etter å ha bodd ni måneder i Berlin og deltatt som ambulansefører og reporter for republikanerne i den spanske borgerkrig kom han til USA i 1939 og ble amerikansk statsborger i 1946. Auden mente han hadde islandske aner, og islandske sagaer fant gjenklang i mange av hans verk.[24]
Forfatterskap
redigerW.H. Auden debuterte i 1930 med samlingen Poems, som ble vurdert av T. S. Eliot.[23] De tidlige diktene hans var intense og dramatiske, og gav ham et rykte som en venstreorientert dikter og profet.[trenger referanse]
Dette var en rolle han gikk vekk fra etter at han bosatte seg i USA. Diktene hans fra 1940-årene tok for seg religiøse og etiske tema på en mindre dramatisk måte, ofte i nyskapte former basert på tradisjonelle diktmønster. I 1950- og 1960-årene hadde mange av diktene hans fokus på hvordan ord viste og gjemte på følelser. Han hadde en særlig interesse for å skrive opera-librettoer, en form som passet for direkte uttrykk for sterke følelser. Han har skrevet librettoen til Igor Stravinskys opera The Rake's Progress av 1951.[24]
Auden skrev også en rekke artikler om litterære, politiske, psykologiske og religiøse emner. Han arbeidet også med dokumentarfilmer, lyriske skuespill og andre forestillinger.
W.H. Auden hadde et litterært og seksuelt forhold til Christopher Isherwood, en forfatter han var blitt kjent med under skolegangen.[24]
Han giftet seg med den østerrikske forfatterinnen Erika Mann i 1935, men dette var et pro forma-ekteskap for at hun skulle få britisk statsborgerskap og slippe unna nazistisk forfølgelse i hjemlandet.[24]Han hadde kjærlighetsforhold til begge kjønn. Mot slutten av 1930-tallet traff han dikteren Chester Kallman, som han hadde et vekslende forhold til resten av livet.[24]
Auden døde i Wien. Etter sin død ble særlig diktene hans «Funeral Blues» («Stop all the clocks») og «September 1, 1939», om utbruddet av andre verdenskrig, kjent for et vidt publikum.[24]
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, oppført som W. H. Auden, Munzinger IBA 00000004283, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Wystan Hugh Auden, Proleksis enciklopedija-ID 9874[Hentet fra Wikidata]
- ^ Babelio, oppført som Wystan Hugh Auden, Babelio forfatter-ID 118672[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118650963, besøkt 13. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.theguardian.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ FamilySearch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 11889466j, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ JSTOR, JSTOR artikkel-ID 129490[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID w-h-auden[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b bollingen.yale.edu, besøkt 5. september 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Kindred Britain, Kindred Britain ID I5, besøkt 5. november 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.pulitzer.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.nationalbook.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ verkets språk tysk, www.kunstkultur.bka.gv.at, besøkt 8. mai 2009[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «W H Auden». The British Library. Arkivert fra originalen 9. desember 2022. Besøkt 26. august 2020.
- ^ a b c d e f «Auden, Wystan Hugh (1907–1973), poet and writer». Oxford Dictionary of National Biography (på engelsk). Besøkt 26. august 2020. «During a visit to London late in 1925 Auden was reintroduced to Christopher Isherwood, who became his closest friend and collaborator during the next fourteen years. (They had known each other slightly at St Edmund's, where Isherwood had been two years ahead of Auden.) Auden hero-worshipped Isherwood at this time, sent him his manuscripts, and accepted many of his suggestions for revising them; their friendship was intermittently sexual but they were never in love with each other.»
Litteratur
rediger- Wystan Hugh Auden (1907-1973). Seine opernästhetische Anschauung und seine Tätigkeit als Librettist von Barbara Engelbert. Bosse, 1983. ISBN 978-3764922665
- Der junge Auden. Dichterische Verfahrensweisen und ihre Bedeutung in W.H. Audens Frühwerk von Prof. Dr. Günther Jarfe. Heidelberg, 1985.
- Richard Davenport-Hines: Auden. William Heinemann, London 1995.
- Hannah Arendt: Ich erinnere an Wystan H. Auden (aus Anlass seines Todes), in: Menschen in finsteren Zeiten Hg. Ursula Ludz, München: Piper, 2001 ISBN 3-492-23355-4 S. 318 – 328
- Susannah Young-ah Gottlieb: Regions of sorrow: Anxiety and messianism in Hannah Arendt and W. H. Auden. Stanford Univ. Press, 2003 ISBN 0-8047-4511-0 und ISBN 0-8047-4510-2 (engl.)
Eksterne lenker
rediger- (en) W.H. Auden – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) W. H. Auden – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) W.H. Auden på Internet Movie Database
- (no) W.H. Auden hos Sceneweb
- (sv) W.H. Auden i Svensk Filmdatabas
- (en) W.H. Auden på AllMovie
- (en) W.H. Auden hos The Movie Database
- (en) W.H. Auden hos Internet Broadway Database
- (en) W.H. Auden hos Internet Broadway Database
- (en) W.H. Auden hos American National Biography
- (en) W.H. Auden hos The Peerage