[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Volodymyr Zelenskyj

ukrainsk politiker

Volodymyr Oleksandrovytsj Zelenskyj (ukrainsk: Володимир Олександрович Зеленський [wɔɫɔˈdɪmɪr ɔɫɛˈksandrɔʋɪt͡ʃ zɛˈɫɛnʲsʲkɪi̯]) født 1978) er en ukrainsk jurist, skuespiller og politiker. Han er fra 2019 Ukrainas president.

Volodymyr Zelenskyj
Vladimir Zelenskij
Володимир Зеленський
Født25. jan. 1978[1][2]Rediger på Wikidata (46 år)
Kryvyj Rih (Sovjetunionen)[3][4][5][6]
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedBedriftsøkonomisk institutt i Kryvyj Rih (1995–2000) (studieretning: lov og rett)[7]
Det nasjonale økonomiske universitet i Kyiv
EktefelleOlena Zelenska (2003–)[8]
FarAleksandr Zelenskij
MorRimma Zelenskaja
BarnKirill Vladimirovitsj Zelenskij
Oleksandra Zelenska
PartiFolkets tjener
NasjonalitetUkraina (1991–)
Sovjetunionen (1978–1991)
Utmerkelser
23 oppføringer
Det ukrainske ministerråds ærespris (2003)[9]
Teletriumf[9]
Ronald Reagans frihetsmedalje (2022)[10]
1. klasse av Den hvite løves orden (2022) (deles ut av: Miloš Zeman)[11]
Storkors med kjede av Vytautas den stores orden (2022)[12][13]
Den statlige Alexander Dubček-utmerkelsen (2022) (deles ut av: Government of Slovakia)[14]
Tallinns byvåpens medalje (2022)[15]
Årets person i Financial Times (2022)[16]
Årets person i Time (2022)[17]
Storkors av Æreslegionen (2023)[18][19][20][21]
Viesturs orden
Vytautas den stores orden
Den hvite løves orden
Philadelphia Liberty Medal
Premija Borisa Nemtsova
Sakharovprisen
Den hvite ørns orden (2022)[22]
Karlsprisen (2023)[23][24][25]
Profile in Courage Award (2022)[26]
Global Citizen Awards (2023)[27]
Frihetsordenen[28]
Æresvåpen[28]
Det hvite dobbeltkorsets orden[28]
Nettstedpresident.gov.ua Rediger på Wikidata
Ukrainas president
20. mai 2019–
ForgjengerPetro Porosjenko
Signatur
Volodymyr Zelenskyjs signatur
Volodymyr Zelenskyj på Commons

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Zelenskyj vokste opp i Kryvyj Rih. Han kommer fra en russisktalende jødisk familie. Bestefaren var offiser i den røde armé under andre verdenskrig.[29] Hans far var professor i kybernetikk. Før han slo gjennom som skuespiller, fullførte han en juridisk utdanning ved Kyiv nasjonale universitet for handel og økonomi.

Zelenskyj gjorde karriere som komiker og filmskaper.[30] Blant annet spilte han rollen som landets president i humor-tv-serien Folkets tjener (ukrainsk: Слуга народу) i årene 2015–2019.[31] I forbindelse med tv-serien grunnla han og produksjonsselskapet Kvartal 95 det politiske partiet Folkets tjener i mars 2018.[32][33] Nyttårsaften samme år offentliggjorde Zelenskyj sitt kandidatur til presidentvalget i Ukraina 2019.[34][35]

Presidentvalget i 2019

rediger

I første valgomgang av presidentvalget 31. mars 2019 fikk han rundt 30 prosent av stemmene – flest av alle kandidatene.[36] Under den andre valgomgangen 21. april mottok han 73,23 % av stemmene mot den sittende president Petro Porosjenkos 24,45 %.[37][38][39] Zelenskyj uttalte etter valget at han ville prioritere fredsforhandlingene med Russland og å få utlevert soldater og andre borgere i russisk fangenskap.[40]

Under valgkampen og i forbindelse med valgseieren lovet han å ta krafttak mot korrupsjonen.[41] Han ga også uttrykk for vilje til å beholde en i hovedsak vestlig innrettet politisk kurs. Men Zelenskyj var mer forsiktig enn Porosjenko med hensyn til uttalte mål om å bli med i EU eller Nato.[42] Han uttalte at eventuelt medlemskap skulle bestemmes i en folkeavstemning.[43] Han uttalte også at han ville bygge «et sterkt, mektig og fritt Ukraina, som ikke er Russlands lillesøster, som ikke er Europas korrupte partner, men et selvstendig Ukraina».[44]

Den 20. mai 2019 ble han offisielt innsatt som landets president.[45][46] Samme dag utlyste han nyvalg, siden partiet hans manglet representanter i parlamentet.[46][47] Med valget av Zelenskyj til president, ble Ukraina det eneste landet i verden utenom Israel hvor både sittende president og statsminister var jødiske.[48][49]

Trumps Ukraina-affære

rediger

Allerede i mai 2019 opplevde Zelenskyj påtrykk fra USAs president Donald Trump og hans rådgiver Rudolph Giuliani, og drøftet dette med sine medarbeidere. I en telefonsamtale 25. juli 2019 skal Trump ha oppfordret Zelenskyj til å innlede etterforskning av den daværende presidentkandidaten Joe Biden og hans sønn Hunter Biden, i forbindelse med Hunter Bidens forretningsvirksomhet i Ukraina. Etterforskningen som forutsetningsvis ville skade Biden, skulle være motytelsen til nødvendige militære leveranser fra USA til Ukraina.[50]

Fredssamtaler i oktober 2019

rediger
 
Møte i Normandie-formatet i oktober 2019, mellom fra venstre og rundt bordet, Zelenskyj, Macron, Putin og Merkel.

Zelenskyj deltok 9. desember 2019 i det såkalte Normandie-formatet, som Frankrikes president Emmanuel Macron hadde invitert til. Forhandlingene i Élyséepalasset med Macron, den tyske kansleren Angela Merkel og den russiske presidenten Vladimir Putin, førte til utveksling av fanger, våpenhvile i Øst-Ukraina og avtale om tilbaketrekning av tropper til demarkasjonslinje, ved slutten av mars 2020. Videre tok man til etterretning den såkalte Steinmeier-formelen, oppkalt etter daværende utenriksminister i Tyskland, Frank-Walter Steinmeier. Forslaget gikk ut på å gi de østukrainske regionene Luhansk og Donetsk en særlig status, og der gjennomføre valg under overoppsyn av OSSE.[51]

Russlands invasjon i 2022

rediger

Zelenskyj var Ukrainas president da Russland invaderte landet 24. februar 2022. I den første uken av krigen overlevde han tre drapsforsøk fra Wagnergruppen og tsjetsjenske leiesoldater.[52]

Zelenskyj har fått verdensomspennende oppmerksomhet som Ukrainas leder under den russiske invasjonen, og blitt sammenlignet med tidligere ledere som Winston Churchill og Haakon VII.[53][54][55] Han har blitt beskrevet som en nasjonalhelt.[53][56]

Norgesbesøk

rediger

Zelensky ankom 13. desember 2023 Norge, der han blant annet var i audiens på det kongelige slott, der han møtte kongefamilien. Senere på dagen holdt han tale i Stortinget.[57][58]

Familie

rediger

Han giftet seg i 2003 med Olena Zelenska[59] og har en sønn og en datter.[60][49]

Referanser

rediger
  1. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0272679, besøkt 16. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Wolodymyr Selenskyj, Munzinger IBA 00000031696, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Volodymyr-Zelensky[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store russiske encyklopedi, Den store russiske encyklopedi artikkel-ID 5993520[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ ČSFD, ČSFD person-ID 85073[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Library of Congress autoritets-ID no2019142097[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ 24tv.ua, besøkt 27. februar 2022[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b www.kmu.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.axios.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.lidovky.cz[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Ôsmim osobnostiam udelili cenu A. Dubčeka, z toho štyrom in memoriam», verkets språk slovakisk, utgitt 27. mars 2022, besøkt 29. mars 2022[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ rus.err.ee[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ kyivindependent.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ time.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.lejdd.fr, besøkt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.bfmtv.com, besøkt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.nouvelobs.com, besøkt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ tweet-ID 1623478512651755522, besøkt 9. februar 2023[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ monitorpolski.gov.pl[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ Westdeutscher Rundfunk, «Karlspreis-Verleihung: Selenskyj kommt nach Aachen», utgitt 14. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ Süddeutsche Zeitung, «Demos zum Karlspreis: Für die Ukraine - und für Russland», utgitt 14. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ «Charlemagne Prize 2023», besøkt 14. mai 2023[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.jfklibrary.org[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.atlanticcouncil.org[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ a b c arkiveringsdato 14. mai 2023, arkiv-URL web.archive.org, www.rbc.ru[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ Hopkins, Valerie (24. februar 2022). «Zelensky Steps Into a Role Few Expected: Ukraine’s Wartime President». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 26. februar 2022. «The president was “a person from eastern Ukraine, a Russian speaker, who made his business in Russian,” he said, referring to Mr. Zelensky’s television channel, Kvartal 95.» 
  30. ^ «Ukraine election: Comedian Zelensky 'wins presidency by landslide'». BBC News. 21. april 2019. Besøkt 21. april 2019. 
  31. ^ Jacobsen, Katherine (13. desember 2016). «How a Fictional President Is Helping Ukrainians Rethink Their Absurd Politics». Foreign Policy. Besøkt 25. august 2017. Kao, Anthony (6. juni 2017). «Ukraine’s 'Servant of the People' is a hidden gem of political comedy». Cinema Escapist. Besøkt 25. august 2017. Kao, Anthony (22. august 2017). «Interview: Vladimir Zelenskiy on playing Ukraine’s president in 'Servant of the People'». Cinema Escapist. Besøkt 25. august 2017. 
  32. ^ «Юрист Зеленського зареєстрував нову політичну партію "Слуга народу"». www.unian.ua (på ukrainsk). Besøkt 22. april 2019. 
  33. ^ «Межа жарту. Як Зеленський готується до виборів». Українська правда (på ukrainsk). Besøkt 22. april 2019. 
  34. ^ Katherine Jacobsen (13. desember 2018). «How a Fictional President Is Helping Ukrainians Rethink Their Absurd Politics» (på engelsk). Foreign Policy. Besøkt 6. mars 2019. 
  35. ^ Leonid Bershidsky (10. januar 2018). «This Comedy Star Wants to Be Ukraine’s Donald Trump» (på engelsk). Bloomberg News. Besøkt 6. mars 2019. 
  36. ^ «Результати виборів президента України 2019. Підрахунок голосів онлайн». Українська правда (Ukrajinska Pravda) (på ukrainsk). Besøkt 1. april 2019. 
  37. ^ «Центральна виборча комісія України - WWW відображення ІАС «Вибори Президента України 2019»». www.cvk.gov.ua. Besøkt 22. april 2019. 
  38. ^ «Ukraine enters uncharted new era after comedian wins presidency». Reuters (på engelsk). 22. april 2019. Besøkt 22. april 2019. 
  39. ^ «TV-komiker stakk av med seieren i det ukrainske presidentvalget». www.vg.no (på norsk). Besøkt 22. april 2019. 
  40. ^ Veser, Reinhard. «Glückwünsche an die Ukraine: Die Präsidentenwahl ist ein positives Signal» (på tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 22. april 2019. 
  41. ^ «EU-ledarna knackar ivrigt på Zelenskyjs dörr». Aftonbladet. 
  42. ^ «Nu är både Ukrainas president och premiärminister judar». Världen idag. 
  43. ^ «Зеленський про євроінтеграцію: Потрібен референдум]». Ukrainska Pravda. 2. mars 2019. 
  44. ^ «Зеленський представив свою команду». Українська правда (på ukrainsk). Arkivert fra originalen 19. april 2019. Besøkt 21. april 2019. 
  45. ^ Gordon, Reuters, Deutsche Presse-Agentur (dpa), UNIAN (16. mai 2019). «Inauguration Of Ukraine's President-Elect Zelenskiy Set For May 20» (på engelsk). Radio Free Europe. Besøkt 3. mars 2022. 
  46. ^ a b Agence France-Presse (AFP) (20. mai 2019). «Ukraine : Zelensky veut un cessez-le-feu dans le Donbass» (på fransk). Le Point. Besøkt 4. mars 2022. «Volodymyr Zelensky, fraichement élu président, a également annoncé qu'il dissolvait le Parlement pendant son discours d'investiture ce lundi.» 
  47. ^ Reuters (20. mai 2019). «Ukraine's leader takes office and immediately calls snap election» (på engelsk). The Guardian. Besøkt 4. mars 2022. 
  48. ^ Sokol, Sam (24. april 2019). «With two Jews in the country's top jobs, what is next for Ukraine?». The Jewish Chronicle. «"First country outside Israel where the president and prime minister are both Jewish".» 
  49. ^ a b «Why is Russia invading Ukraine and what does Putin want?». BBC News (på engelsk). 25. februar 2022. Besøkt 25. februar 2022. «Many of President Putin's arguments were false or irrational. He claimed his goal was to protect people subjected to bullying and genocide and aim for the "demilitarisation and de-Nazification" of Ukraine. There has been no genocide in Ukraine: it is a vibrant democracy, led by a president who is Jewish.» 
  50. ^ «Ukrainian leader felt Trump pressure before taking office». AP NEWS (på engelsk). 20. april 2021. Besøkt 18. mars 2022. 
  51. ^ «Ukrainegipfel-Teilnehmer vereinbaren Waffenstillstand in Ostukraine bis Ende 2019». Der Spiegel (på tysk). 10. desember 2019. ISSN 2195-1349. Besøkt 18. mars 2022. 
  52. ^ Rana, Manveen. «Volodymyr Zelensky survives three assassination attempts in days» (på engelsk). ISSN 0140-0460. Besøkt 19. mars 2022. 
  53. ^ a b Welle (www.dw.com), Deutsche. «Ukraine's Volodymyr Zelenskyy: From comedian to national hero | DW | 26.02.2022». DW.COM (på engelsk). Besøkt 24. mai 2022. 
  54. ^ Lerø, Magne. «Heltens avgjørende rolle». Dagens perspektiv. Besøkt 24. mai 2022. 
  55. ^ Cramer, Philissa. «For many Jews, Volodymyr Zelensky is a ‘modern Maccabee’ as he fights Ukraine’s war». www.timesofisrael.com (på engelsk). Besøkt 24. mai 2022. 
  56. ^ Pierson, Carli. «'I need ammunition, not a ride': Zelenskyy is the hero his country needs as Russia invades». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 24. mai 2022. 
  57. ^ «NRK.no – nyheter, tv og radio fra Norge og hele verden». NRK. 13. desember 2023. Besøkt 13. desember 2023. 
  58. ^ «Zelenskyj besøkte Stortinget». Stortinget (på norsk). 13. desember 2023. Besøkt 13. desember 2023. 
  59. ^ «Владимир Зеленский: фото, биография, досье». web.archive.org. 2. januar 2019. Archived from the original on 2. januar 2019. Besøkt 24. mai 2022. 
  60. ^ «Jewish comedian who plays Ukrainian president on TV runs for the job». Ynetnews (på engelsk). 1. august 2019. Besøkt 31. mars 2019. 

Litteratur

rediger
  • Steven Derix, Marina Shelkunova: Zelenskyj - presidenten og hans land, oversatt av Guro Dimmen Spartacus 2022 ISBN 9788243015128

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Volodymyr Zelenskyj – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Volodymyr_Zelenskyj&oldid=24655324»