Virginia

Det hersker usikkerhet om når de første menneskene kom til Virginia, men én teori er at det skjedde for rundt 12 000 siden.^[1][2] For 5 000 år siden hadde flere permanente bosetninger etablert seg i området. Jordbruksvirksomhet startet rundt år 900 e.Kr. Frem mot år 1500 hadde algonkinske folk dannet byer som Werowocomoco i dagens Tidewater-region, som de kalte Werowocomoco. Andre større språkgrupper var sioux i vest og irokesere, som inkluderte Nottoway og Meherrin, i nord og sør. Etter 1570 samlet det agonkinske folket seg under høvding Powhatan som svar på trusler fra andre grupper på sine handelsruter.^[3] Powhatan kontrollerte over 30 mindre stammer og over 150 bosetninger som hadde felles Virginias lokale algonkinske språk. I 1607 bestod den bofaste Tidewater-befolkningen av mellom 13 000 og 14 000 mennesker.^[4]

 

Adskillige europeiske ekspedisjoner, herunder en gruppe spanske jesuitter, utforsket Chesapeake Bay på femtenhundretallet. I 1583 hadde dronning Elisabeth I av England gitt Walter Raleigh et charter med tillatelse til å etablere en koloni nord for Spansk Florida.^[5] I 1584 sendte Raleigh en ekspedisjon til Nord-Amerikas atlanterhavskyst. Navnet Virginia kan ha blitt foreslått av enten Raleigh eller Elisabeth, muligens influert av hennes status som «jomfrudronningen», men det kan også være influert av lokale navn som «Wingandacoa» eller «Wingina».^[6]

I begynnelsen dekket navnet Virginia hele kystregionen fra Sør-Carolina til Maine, i tillegg til Bermuda. The London Company ble etablert som et aksjeselskap i eiendomscharteret av 1606, som ga rettigheter til land i dette området.^[7] Selskapet finansierte den første permanente engelske bosetningen i «Den Nye Verden»; Jamestown. Byen ble grunnlagt i mai 1607 av Christopher Newport^[8] og oppkalt etter Kong Jakob I. I 1619 tok kolonistene større kontroll over den folkevalgte forsamlingen kalt House of Burgesses. Da London Company gikk konkurs i 1624 kom bosetningen under kongelig overhøyhet som en britisk kronkoloni.^[9]

Livet i kolonien var farlig og mange døde under sulteperioden i 1609 og i kriger mellom engelskmenn og powhatan-indianere, inkludert massakren utført av indianere i 1622 som skapte en negativt bilde av alle indianerstammer hos kolonistene.^[10] I 1624 var bare 3 400 av de 6 000 opprinnelig tidlige bosetterne i live.^[11] Men europeisk etterspørsel etter tobakk førte til at det kom nye bosettere og tjenere til disse. Det såkalte headright-systemet prøvde å løse bristen på arbeidskraft gjennom å gi kolonister land for hver kontraktstjener de bragte til Virginia.^[12] Afrikanske arbeidere ble for første gang importert i 1619 og slaveriordningen juridisk anerkjent i 1654 etter en søksmål av afrikaneren John Casor som mente han var kommet som kontraktstjener og hadde krav på å bli fri etter ferdigtjent periode.^[13]

Geografiske forskjeller og spenninger mellom arbeidere og de herskende klasser ledet til Bacon-opprøret i 1676, på et tidspunkt da tidligere og eksisterende kontraktsarbeidere utgjorde hele 80 % av befolkningen.^[14] Opprørere, stort sett fra koloniens yttergrense, var også imot det de oppfattet som en forsonlig linje overfor indianerstammer. Kolonister skaffet seg land ved makt og ved avtaler, inkludert 1677 avtalene som gjorde indianerstammene som signerte til en form for marionettstater.

Hovedstaden Jamestown var blitt herjet av brann i under Bacon-opprøret i 1676 og administrasjonen midlertidig flyttet til Middle Plantation. Der ble også The College of William & Mary etablert i 1693.^[15] Da det gjenoppbygde rådhuset i Jamestown igjen brant ned i 1698 ble administrasjonen på ny flyttet til Middle Plantation. I 1699 ble stedet ny hovedstad under navnet Williamsburg.

I 1747 dannet en gruppe av Virginia-spekulanter Ohio Company med støtte av den britiske kronen for å etablere engelske bosetninger og handel i Ohio, vest for Appalachene. Frankrike, som hevdet dette området var del av deres koloni Ny-Frankrike, betraktet dette som en trussel og den påfølgende franske og indianske krigen ble del av syvårskrigen (1756-1763). En milits bestående av folk fra forskjellige britiske kolonier kalt Virginia-regimentet var ledet av daværende oberstløytnant George Washington.^[16]

Det britiske parlamentets beslutning om å utstede nye skatter etter den franske og indianske krig var svært upopulær i koloniene. I House of Burgesses var motstanden mot skatt uten representasjon ledet av blant annet Patrick Henry og Richard Henry Lee.^[17] Folk fra Virginia begynte å samordne sine aksjoner med folk fra andre kolonier i 1773 og sendte delegater til Continental Congress det neste året.^[18] Etter at House of Burgesses ble oppløst av den kongelige guvernøren i 1774 fortsatte opprørslederne i Virginia å styre gjennom Virginia Conventions. 15. mai 1776 erklærte forsamlingen Virginia som uavhengig fra det britiske rike og vedtok George Masons Virginia Declaration of Rights, som ble inkludert i en ny grunnlov. En annen person fra Virginia, Thomas Jefferson, dro veksler på Masons arbeid da han utarbeidet den amerikanske uavhengighetserklæringen.

Under den amerikanske borgerkrigen trådte Virginia ut av unionen og sluttet seg til Konføderasjonen. Flere fylker i nordvest nektet å støtte sørstatene, og forble en del av De forente stater under krigen som en egen delstat, Vest-Virginia. Virginia ble okkupert av Nordstatene etter krigen, og ble igjen en del av unionen i 1870.

Hovedstaden er Richmond. Nåværende guvernør er Terry McAuliffe (D). Delstatens (niende) konstitusjon er fra 1970, og deler statsmaktene i tre: lovgivende, utøvende og dømmende.

Den lovgivende makt er Virginias generalforsamling med to kamre: Delegatenes Hus, hvor medlemmene er valgt for to år, og Senatet, hvor medlemmene er valgt for fire år. I Senatet er det 21 republikanere og 19 demokrater, i Delegatenes hus er det 67 republikanere og 32 demokrater (1 vakant sete).

Den utøvende makt er guvernøren, viseguvernøren og justisministeren, samt guvernørens sekretariat (regjering). Alle blir valgt for uavhengige fireårsperioder.

Guvernøren er den øverste utøvende makt, og kan ikke velges for to påfølgende perioder. Viseguvernøren er også senatspresident.

Den dømmende makt er Virginias høyesterett, kjæremålsutvalg og distriktsdomstoler. Høyesterett har en justitiarius og seks andre dommere. Den er bare underlagt den føderale høyesterett i Washington, D.C..

Virginia, - er den delstaten, - som gjennom alle århundrer, - til sammen, - har utført flest henrettelser.

Delstaten avskaffet imidlertid dødsstraff den 24. mars 2021

Delstaten er den 23. - som avkaffer dødsstraff.^[19]

 

I løpet av nittenhundretallet endret Virginia seg fra en hovedsakelig landlig og konservativ sørstat til å bli en mer urbanisert, pluralistisk og politisk moderat stat. Fra til 1970-tallet var Virginia en rasemessig delt «ettpartistat», dominert av den såkalte Byrd-organisasjonen^[20] (dominert av Harry F. Byrd, Sr.. Først med borgerrettighetene på 1960-tallet fikk de svarte i delstaten full reell mulighet til valgdeltakelse, og dette sammen med en økende innvandring fra Latin-Amerika har gjort stemmer fra minoritetsvelgere viktigere.

Regionale forskjeller spiller en stor rolle i politikken i Virginia. De tradisjonelle og landlige sør- og vestområdene i delstaten stemmer i stor grad republikansk, mens urbane strøk og forsteder heller mer mot demokratene, særlig i Nord-Virginia^[21] og byer med stor studentbefolkning (Charlottesville og Blacksburg). Sørøstlige regioner med stor svart befolkning er også et støttepunkt for demokratene.

I april 2016 avskaffet guvernør Terry McAuliffe bestemmelsen om at straffedømte ikke har stemmerett. Vedtaket ville ført til at fler enn 200 000 personer med dom bak seg fikk tilbake stemmeretten.^[22] Endringen gjaldt straffedømte som har sonet sin straff. Tap av stemmerett for straffedømte har vært kritisert for å ramme i hovedsak afroamerikanere. I Virginia har 25 % av den afroamerikanske befolkningen vært fratatt stemmeretten fordi de har vært dømt til fengselsstraff.^[23] Virginias høyesterett erklærte imidlertid McAuliffes amnesti for grunnlovsstridig.^[24] McAuliffe har senere omgått rettens avgjørelse, ved å innvilge tusenvis av individuelle benådninger og dermed gi disse personene stemmeretten tilbake.

I 2015 tok republikanerne kontroll over delstatssenatet med 21 - 19. I 2017 beholdt de flertallet i Delegatenes hus med 51 - 49, ned fra 66 - 34 i forrige periode; det ene valget ble avgjort ved loddtrekning. Demokratene beholdt i 2017 alle tre delstatsverv (guvernør, viseguvernør og justisminister).

I senatsvalg har demokratene vært dominerende siden 2006. Demokraten Jim Webb vant med en populistisk valgkamp et meget spennende senatsvalg i 2006 over den sittende republikanske senatoren George Allen.^[25] Da Mark Warner i 2008 slo tidligere guvernør Jim Gilmore i det åpne senatsvalget, ble begge Virginias senatsseter demokratiske.^[26] Webb avsto fra gjenvalg i 2012 og ble erstattet med partifelle og tidligere guvernør Tim Kaine, som i 2016 var visepresidentkandidat for Hillary Clinton

Virginia har 13 stemmer i valgmannskollegiet. Disse ble vunnet av Barack Obama i 2008 og 2012 og Hillary Clinton i 2016, etter å ha blitt vunnet av republikanske kandidater i de ti forrige valgene.^[27] I valget til Representantenes hus i 2016 vant republikanerne syv seter, mot fire for demokratene. I presidentvalg er Virginia regnet som en svakt demokratisk lenende vippestat.

Virginia grenser til Maryland i nord, Vest-Virginia og Kentucky i vest, og Tennessee og Nord-Carolina i syd. Dessuten ligger Columbia-distriktet (der hovedstaden Washington D.C. ligger) mellom Virginia og Maryland. Chesapeake-bukten deler staten i to; Delmarvahalvøya er adskilt fra resten av delstaten.

Bureau of the Census anslo i juli 2011 at innbyggerantallet i Virginia var 8 096 604, noe som tilsvarte en økning på 1,19 % fra folketellingen i 2010.^[28][29] som viste at Virginia hadde en befolkning på 8 001 024.^[30]

Hvite uten latinamerikansk bakgrunn utgjorde 64,5 %. Svarte utgjorde 19,8 %, personer med latinamerikansk bakgrunn (av alle raser) 8,2 %, asiater 5,8 %, personer av to eller flere raser 2,5 %.

Tidligere, da Virginia var den største og rikeste kolonien i Ny-England, var omtrent halvparten av befolkningen afrikanske slaver som arbeidet på plantasjene. På 1900-tallet emigrerte mange sorte til nordstatene, og andelen sorte sank til rundt 20 %.

I den senere tid har det vært en betydelig innvandring av latinamerikanere og asiater, særlig i forsteadene til Washington D.C. 10,2 % av befolkningen er nå utenlandsfødt. 14,1 % av befolkningen over 5 år snakker et annet språk enn engelsk hjemme.^[28]

Protestantisk og evangelisk kristendom er den mest utbredte religiøse retningen i Virginia, fulgt av katolisismen. 18 % oppgir at de ikke har tilknytning til noe spesielt religiøst samfunn. Andre religiøse grupper er små.

Virginia har en relativt balansert økonomi, med inntekter fra militærvesenet, tobakk- og peanøttdyrking, industri og transport.

Kilde: The World Almanac 2008, side 45 og 555-587.

• Richard E. Byrd
• Thomas Jefferson
• Robert E. Lee
• James Madison
• John Marshall
• James Monroe
• Pocahontas
• Edgar Allan Poe
• Pat Robertson
• George Washington
• Dave Grohl
• David John Matthews
• Brad Paisley
• Chris Brown
• Missy Elliot
• John Smith av Jamestown
• Sandra Bullock
• Rick Santorum
• Pharrell Williams
• Timbaland

• (en) Offisielt nettsted  
• (en) Virginia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Virginia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons