Valdres
Valdres er et dalføre som ligger i Innlandet fylke og omfatter størstedelen av nedbørsområdet for Begnavassdraget, nord for Sperillen i Ådal, og øvre del av Etnedal landskapsområde med omliggende fjellstrøk. Den sørligste delen av Valdres består av Begnadalen og sidedalen Hedalen. I nord inngår Valdresflya sør i Jotunheimen og områdene vestover mot Filefjell, samt øvre del av Etnedalen i nordøst.[1] Valdres er et av de største stølslivene i Nord-Europa. Valdres ligger mellom dalførene Gudbrandsdalen (i øst) og Hallingdal/Hemsedal (i sørvest) og indre Sogn i vest.
| Valdres | |||
|---|---|---|---|
 | |||
|
| |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Innlandet | ||
| Status | Distrikt | ||
| Regionsenter | Fagernes | ||
| Areal | 5 406,24 km² | ||
| Befolkning | 17 450 (2021) | ||
| Bef.tetthet | 3,23 innb./km² | ||
 Valdres 60°55′00″N 9°10′00″Ø | |||
- Se også Valdres (avis)
Valdres omfatter seks kommuner med til sammen 17 968 innbyggere (1. juli 2013)[2] og et samlet areal på 5 406 km². Regionsenteret i Valdres er Fagernes, som fikk bystatus 8. september 2007.
Stedsnavnet var opprinnelig Valdles med betydningen «skogbeite», jfr tysk: Wald (= skog) og -les (= beite).[3]
Valdresmålet hører til østnorske dialekter med noe preg av vestlandsk. Valdresmål har tradisjonelt kløyvd infinitiv.[4]
Kommuner
redigerValdres er inndelt i 6 kommuner:
| Nummer[5] | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[6] | Areal[7] | Målform[8] |
|---|---|---|---|---|---|---|
| 3449 | Bagn | 2 836 | 1 108,97 | Nøytral | ||
| 3450 | Bruflat | 1 366 | 459,15 | Nøytral | ||
| 3451 | Fagernes | 6 562 | 906,54 | Nøytral | ||
| 3452 | Slidre | 2 112 | 463,24 | Nynorsk | ||
| 3453 | Heggenes | 3 298 | 963,10 | Nynorsk | ||
| 3454 | Vang | 1 645 | 1 505,24 | Nynorsk |
Kommuneinndelingshistorikk
redigerI 1838 ble Valdres inndelt i kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Slidre og Vang. I 1849 ble Slidre delt i Øystre og Vestre Slidre. I 1894 ble Etnedal skilt ut fra Sør- og Nord-Aurdal kommuner. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963).
Geografi
redigerDen søndre delen av Etnedal landskapsområde er topografisk knyttet til Land. Det største tettstedet i hoveddalføret er byen Fagernes. For øvrige byfunksjoner søker valdrisene helst til Gjøvik. Viktigste veiforbindelse er E16. Tradsjonelt har særlig den øvre og vestlige delen av Valdres vært nærere knyttet til Vestlandet enn til Østlandet. Østligste delen er mer knyttet mot Land og sørlige delen mot Ådal og Ringerike. Det finnes også en betydelig forbindelse mot Hallingdal, spesielt via Golsfjellsområdet. Valdres ligger på mange måter midt mellom Bergen og Oslo. De fleste av kommunene har nynorsk som målform. Nedlagte Fagernes lufthavn, Leirin ligger 9 km ovenfor Fagernes 810 moh.
Tettsteder
redigerTettsteder i Valdres, rangert etter innbyggertall 1. januar 2023[9] (kommune i parentes):
- Fagernes – 1 965 (Nord-Aurdal)
- Leira – 941 (Nord-Aurdal)
- Bagn – 610 (Sør-Aurdal)
- Aurdal – 658 (Nord-Aurdal)
- Beitostølen – 363 (Øystre Slidre)
- Slidre – 301 (Vestre Slidre)
- Røn – 261 (Vestre Slidre)
- Heggenes – 297 (Øystre Slidre)
- Moane – 351 (Øystre Slidre)
- Bruflat – 227 (Etnedal)
Byer
redigerKommunestyret vedtok at Fagernes skulle ha bystatus i 2007.
Administrasjon
redigerKommunene samarbeider i Valdres natur- og kulturpark,[10] og inkluderer også Valdres næringshage[11] (NHO). Valdres tilligger domsmyndighetsområdet til Valdres tingrett under Eidsivating lagdømme, og utgjør virkeområdet for Valdres prosti under Hamar bispedømme. Tidligere utgjorde området også Valdres fogderi.
Politikk
redigerStortingsvalg 2021
redigerValgresultat ved Stortingsvalget 2021 i Valdres:[12]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Senterpartiet | 3 800 | 38,0 |
| Arbeiderpartiet | 2 472 | 24,7 |
| Høyre | 1 243 | 12,4 |
| Fremskrittspartiet | 1 002 | 10,0 |
| Sosialistisk Venstreparti | 416 | 4,2 |
| Rødt | 238 | 2,4 |
| Miljøpartiet De Grønne | 200 | 2,0 |
| Venstre | 183 | 1,8 |
| Kristelig Folkeparti | 166 | 1,7 |
| Demokratene | 148 | 1,5 |
| Andre partier | 131 | 1,3 |
| Blanke stemmer | 45 | - |
| Valgdeltagelse | 10 044 | 75,3 |
| Antall med stemmerett | 13 336 | - |
Stortingsvalg 2017
redigerValgresultat ved Stortingsvalget 2017 i Valdres:
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Senterpartiet | 3 255 | 32,3 |
| Arbeiderpartiet | 2 667 | 26,5 |
| Høyre | 1 555 | 15,4 |
| Fremskrittspartiet | 1 448 | 14,4 |
| Sosialistisk Venstreparti | 307 | 3,0 |
| Venstre | 227 | 2,3 |
| Miljøpartiet De Grønne | 213 | 2,1 |
| Kristelig Folkeparti | 206 | 2,0 |
| Rødt | 92 | 0,9 |
| Andre partier | 108 | 1,1 |
| Blanke stemmer | 53 | - |
| Valgdeltagelse | 10 131 | 75,6 |
| Antall med stemmerett | 13 405 | - |
Stortingsvalg 2013
redigerValgresultat ved Stortingsvalget 2013 i Valdres:[13]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 3 561 | 35,5 |
| Senterpartiet | 1 970 | 19,7 |
| Høyre | 1 905 | 19,0 |
| Fremskrittspartiet | 1 360 | 13,6 |
| Kristelig Folkeparti | 328 | 3,3 |
| Venstre | 324 | 3,2 |
| Miljøpartiet De Grønne | 214 | 2,1 |
| Sosialistisk Venstreparti | 210 | 2,1 |
| Rødt | 39 | 0,4 |
| Andre partier | 114 | 1,1 |
| Blanke stemmer | 37 | - |
| Valgdeltagelse | 10 062 | 74,8 |
| Antall med stemmerett | 13 451 | - |
Egen valgkrets
redigerValdres var en valgkrets i Kristians amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[14] Valdres valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Valdres hadde rundt 16 000 innbyggere og 8 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.
Valgresultat
rediger| Valgår | Høyre og Frisinnede Venstre | Venstre | Socialistene | Arbeiderdemokratene | ||||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[15] | 1 237 687 |
56,7% 31,5% |
203 | 9,3% | ||||||||||||
| 1909[16] | 1 575 | 46,6% | 2 403 | 51,9% | 1 171 585 |
34,6% 17,3% |
2 220 | 47,9% | ||||||||
| 1912[17] | 1 695 | 34,6% | 3 144 | 64,2% | ||||||||||||
| 1915[18] | 1 872 (Uavh.) | 40,9% | 2 845 (Uavh.) | 47,2 | 967 99 |
23,2% | 94 | 2,0% | 40 | 0,7% | 1 561 | 33,9% | 3 136 | 52,0% | ||
| 1918[19] | 59 | 1,5% | 109 | 2,1% | 1 437(V og L) 741(V) |
36,0% 18,5% |
2 728(V og L) | 52,1% | 103 | 2,6% | 1 523 | 38,1% | 2 385 | 45,5% | ||
Stortingsrepresentanter
rediger| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant | Parti |
|---|---|---|---|---|
| 1887-1889 1904-1906 |
Hotelleier, lærer, ordfører, skribent og lensmann Ole Knutsen Ødegaard, Vestre Slidre | Venstre | ||
| 1907–1909 | Gårdbruker Elling Eriksen Woll, Søndre Aurdal | Venstre | Lensmann Helge Nilsen Thune, Vang | Venstre |
| 1910–1912 | Lensmann Helge Nilsen Thune, Vang | Frisinnede Venstre og Høyre | Gårdbruker L. Fosheim, Vestre Slidre | Frisinnede Venstre og Høyre |
| 1913–1915 | Overrettssakfører Ole Gudbrandsen Hovi, Nordre Aurdal | Venstre og Arbeiderdemokratene | Folkehøyskolebestyrer Olaus Islandsmoen, Brandbu | Venstre og Arbeiderdemokratene |
| 1916–1918 | Folkehøyskolebestyrer Olaus Islandsmoen, Brandbu | Arbeiderdemokratene | Gårdbruker O. T. Svennæs, Nordre Aurdal | Venstre |
| 1919–1921 | Småbruker Ole Olsen Tronrud, Sør-Aurdal | Venstre | Gårdbruker K. O. Alfstad, Øystre Slidre | Venstre |
Kultur og media
redigerValdres er blant annet kjent som storprodusent av rakfisk og Norsk Rakfiskfestival som går av stabelen der hvert år. Dalføret er dessuten kjent for sine mange vintersportssteder. I senere år har musikkgruppa Staut fra Valdres blitt populære over store deler av landet.
Lokalavisen heter Valdres, og i dalføret kan man høre på lokalradio gjennom Valdres Radio.
Severdigheter i Valdres
rediger- Bagn Bygdesamling
- Bautahaugen Samlinger
- Gardbergfeltet
- Einangsteinen
- Valdres Skiferbrud
- Øye, Høre, Lomen, Hegge, Reinli og Hedalen stavkirker
- Slidredomen middelalderkirke
- Valdres Folkemuseum
- Kongevegen over Filefjell
Referanser
rediger- ^ Thorsnæs, Geir (20. november 2019). «Valdres». Store norske leksikon. Besøkt 15. februar 2020.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. juli 2013
- ^ Egil Børre Johnsen: Vårt eget språk (s. 150), forlaget Aschehoug, ISBN 82-03-15108-6
- ^ https://snl.no/dialekter_i_Valdres
- ^ Statistisk sentralbyrå. «Kommunekatalog gjeldende fra 1. januar 2008». Arkivert fra originalen 19. mars 2008. Besøkt 16. januar 2008.
- ^ Statistisk sentralbyrå (1. januar 2024). «Kvartalsvise befolkningsendringer».
- ^ Statens kartverk (1. januar 2008). «Arealstatistikk for 2008». Arkivert fra originalen 21. september 2013. Kolonne F: Totalt areal: fastland og øyer: km²
- ^ Lovdata. «Målvedtak i kommunar og fylkeskommunar». Besøkt 16. januar 2008.
- ^ «Tettsteders befolkning og areal». Statistisk sentralbyrå. 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023.
- ^ Valdres natur- og kulturpark
- ^ Valdres næringshage
- ^ Valgdirektoratet: Valgresultat i 2021 i kommuner i Valdres i Oppland[død lenke]
- ^ valgresultat.no: Stortingsvalget 2013: Resultater for Oppland Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.