Vannbransjen

Vannforbruket per individ er høyt, men varierer med levestandard. FN har beregnet at et menneske trenger 20–50 liter vann om dagen for å dekke grunnleggende behov for drikke, personlig hygiene og renhold.^[1] En gjennomsnittlig nordmann forbruker likevel 200 liter vann om dagen.^[6] Rundt 10 liter går til drikke og matlaging, mens det øvrige går til andre formål, som renhold, hygiene, klesvask, toalettspyling og mere. Vannforsyningen dekker også behovene til andre enn husholdningene, som næringsliv, brannvesen, skoler, barnehager og helseinstitusjoner.

Vannbransjen i Norge utgjør en komplett verdikjede av vann- og avløpsverk, teknologibedrifter, konsulentselskaper og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Bransjen sysselsetter ca. 10 000 mennesker og omsetter for 15 milliarder kroner i året.

Vannbransjen i Norge er av relativt ny dato. Her, som i resten av verden, ble den drevet frem av befolkningsvekst, urbanisering og industrialisering på 1800-tallet. Norges første moderne vannverk ble bygget i 1855 i Bergen. Utbyggingen av vann-nettet startet så smått rundt 1855, men skjøt virkelig fart etter annen verdenskrig. Mot slutten av 1800-tallet var innlagt vann blitt vanlig i norske byer, mens vannklosett kom et stykke ut på 1900-tallet. Først med Oslos byfornyelse på 1980-tallet fikk de siste helårsboligene i Norge egen dusj og toalett.

Vannbransjen i Norge utgjør en komplett verdikjede av vann- og avløpsverk, teknologibedrifter, konsulentselskaper og utdannings- og forskningsinstitusjoner. Bransjen sysselsetter ca. 10 000 mennesker og omsetter for 15 milliarder kroner i året.

De ulike aktørene yter tjenester i ulike deler av vannets verdikjede:

• Vannkilde (grunnvann eller overflatevann)
• Vannbehandlingsanlegg
• Distribusjonssystem for vann (ledningsnett, tunneler, høyde- basseng, pumpestasjoner)
• Transportsystem for avløpsvann (ledningsnett, tunneler, pumpestasjoner)
• Avløpsrenseanlegg, inkludert slambehandlingsanlegg
• Resipient for renset avløpsvann

Tilgangen til rent vann finansieres av norske husstander gjennom kommunale avgifter. En norsk husstand betaler i gjennomsnitt 3100 kroner i vanngebyr og 3400 kroner for avløp i året. Det tilsvarer ca. 3 øre for en liter vann og 3 kroner for en dusj.^[7]

Det arbeider ca. 10 000 mennesker i norsk vannbransje. De har mange ulike yrkesbakgrunner:

• Ingeniører og sivilingeniører innen prosess, vann og miljø, produktdesign, bygg og anlegg, elektro-automasjon, mikro- og nanoteknologi og kjemi.
• Biolog
• Rørlegger
• Geolog
• Sveiser
• Samfunnsplanlegger
• Automatiker

Ettersom vann og avløp er noe alle må ha, er disse fordelt over hele landet. Mange av disse arbeider enten ved vannverk eller renseanlegg. I Norge er det ca. 1 600 vannverk og 2600 renseanlegg.^[7] Det er kommunene som har ansvaret for vann- og avløpsanleggene. Ofte har flere kommuner gått sammen og etablert interkommunale selskaper for å betjene denne tjenesten.

For å forsyne vann til husstandene er vi avhengig av et velfungerende ledningsnett. Nettet frakter rent vann til husholdninger, offentlige bygninger, jordbruk og industri. Ledningsnettet består av transportsystem for vann, pumpestasjoner og høydebasseng. Hovedmålsettingen er sikker distribusjon, levering av helsemessig trygt drikkevann, og å redusere lekkasjer fra vannledningene. I dag har vi et hovedvann-nett som er 47 000 kilometer langt.^[8] Det tilsvarer om lag 2,5 ganger rundt Ekvator. Det ville ha kostet ca. 1 000 milliarder - et helt statsbudsjett - å bygget dette nettet på nytt i dag.

Det norske vann- og avsløpsnettet- og anleggene står overfor store investeringer. Det må investeres nærmere 500 milliarder kroner i anlegg, rør og utstyr i Norge frem mot 2030. Omtrent 200 milliarder av dette er knyttet til å hente igjen vedlikeholdsetterslepet, mens de resterende 300 milliardene fordeler seg til nye anlegg.^[9]

Investeringsbehovet skyldes fire ulike forhold:

• Stadig strengere krav til vann, avløp og slam
• Klimaendringer
• Befolkningsvekst
• Eksisterende anlegg blir gamle

Det totale investeringsbehovet representerer den største kostnaden for klimatilpasning i Norge.

Den norske vannbransjen er organisert i ulike klynger.

Vannklyngen er et tverrfaglig nettverk innen vannbehandling lokalisert hovedsakelig rundt Oslofjorden. Klyngen består av ca. 50 bedrifter og nærmere 2.400 ansatte. Samlet omsetning er ca 5,8 milliarder kroner. Klyngen representerer bedrifter i hele verdikjeden fra underleverandører via systemleverandører og kunnskapsbedrifter til krevende kunder. Vannklyngen orgaiserer arbeidet i fire Team som er ledet av bedriftsrepresentanter. De fire teamene er: Team for Omdømmebygging, Team for Nyskaping, Team for Rekruttering og Team for Globale relasjoner.^[10]

SWC er en midtnorsk næringsklynge som utvikler løsninger for vannrensing og vannbehandling for et globalt marked. Klyngen består av ca. 30 bedrifter som har en årlig omsetning på over to milliarder kroner og nærmere 1.000 ansatte. Klyngens fokusområde og konsept er knyttet til gjenbruks- og gjenvinningsløs- ninger innen vann og avløp for mindre og avgrensede områder - som for eksempel boligfelt, høyhus, skip og hotellområder.^[11]

Norsk vann er organisasjonen til 360 norske kommuner, kommunalt eide selska per og enkelte private andelsvannverk. Totalt er det ca. 1.600 vannverk og 2.600 renseanlegg i Norge. De omsetter for ca. 10 milliarder kroner i året og sysselsetter rundt 6 000 personer.^[10]

International Water Association (IWA) er verdens ledende bransjeorganisasjon innen vannbehandling. IWA Norge er medlem. Arbeidet ledes av en valgt komite med representanter fra hele vannbransjen; Anleggseiere, industri, konsulenter, myndigheter og FoU.^[12]

• Vann-, avløp- og renovasjonsanlegg i Norge

• Vannklyngen
• Smart Water Cluster Arkivert 21. oktober 2013 hos Wayback Machine.
• Norsk Vann
• IWA