Vågen (Stavanger)
Vågen er en vik av Byfjorden i Stavanger sentrum. Det er denne delen av Byfjorden som har gitt navn og utspring til byen Stavanger. Det historiske og dagens sentrum ligger langs Vågen.
En regner Vågen på Skagen-siden til Skansen på Holmen og på Straen-siden til Sandvika. Nedre Strandgate 3 i den inderste delen av Vågen ble tidligere omtalt som Kriken.
Navnet Stavanger kommer fra det norrøne navnet Stafangr, som er sammensatt av stafr, som betyr stav, og angr, som betyr fjord. Ifølge historikeren Knut Helle må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med stafr som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. Bybebyggelsen i startet øst for vågen og opp mot Torget og Domkirken.
Nå ligger det nyoppussede tusenårstedet torget innerst i Vågen. Langs begge sider av Vågen ligger det flere puber, barer, restauranter, hoteller, butikker og museer. Fisketorget og «Sjøfartsmonumentet» av Arnold Haukeland ligger innerst. Vågen er også viktig i for flere av festivalene som arrangeres i Stavanger, blant annet sandvolleyballturneringen, Gladmatfestivalen og Stavanger2008-arrangementer.
Ved sjeldne anledninger har Vågen frøset til. Det skjedde to ganger i løpet av 1900-tallet.
Museer langs Vågen
redigerStavanger Sjøfartsmuseum ligge ved Rosenkildetorget innerst i Vågen. Norsk Hermetikkmuseum holder til i en tidligere hermetikkfabrikk i Øvre Strandgate 88 i bydelen Gamle Stavanger på vestsiden av vågen. Det norske utvandrersenteret ligger i Vågen i Stavanger, fordi det var her i fra at sluppen «Restauration» seilte med de første emigrantene 4. juli 1825 til Amerika. Ellers av severdigheter langs Vågen kan nevnes Gamle Tollbod i Nedre Strandgate, Tollboden (Stavanger), Victoria Hotel og ikke minst symbolet på Vågen, Valbergtårnet.
Torvbrygga
redigerBrygga innerst i Vågen har trolig fra middelalderen hørt til Kongsgård, og er i de kildene vi har fra 1600-tallet omtalt som «Gårdsbryggen». Senere blir den omtalt som «Torvbryggen». Det har vært diskutert om Bispebryggen som omtales i 1297 var det samme som Gårdsbryggen eller Bispebryggen i Østervåg. Mest trolig var Bispebryggen i 1297 på Torget.
Omkring 1850 var Torvbryggen en trebrygge som var ca. 8 alen bred og omkrets 20 alen. I 1867 var den nye steinbryggen ferdig. Torvbryggen ble bygget i T-form. Det var trapper på begge sider av «T-en», men ikke på «tverrstreken øverst». Torvbryggen var forsynt med to flaggstenger, to gasslykter og et lite rekkverk. Senere ble det tre flaggstenger – for byens flagg, unionsflagget og det norske flagget.
Kaiene rundt Vågen ble bygget ut på begynnelsen av 1900-tallet. Dagens kaifront innerst i Vågen er flyttet 25 meter ut etter 1800-tallet. Undersøkelsen i 2004 viste et steindekke fire-fem meter utenfor kaifronten i selve Vågsbunnen. Dette er sannsynligvis en fylling som ble lagt i forbindelse med kaiutvidelsen i begynnelsen av 1900-tallet. Innerst i Vågen var det tidligere svært grunt, spesielt i den vestre delen. Større skip kunne ikke gå inn verken her eller til sjøhusene der sjødybden varierer mellom en og to meter. En tenker seg derfor en viss omlasting i Vågen eller at større skip gikk til Holmen eller Østervåg.
Ut fra Michael Leegaards kartlegging i 1898 som grunnlag for utvidelsen av kaiene rundt Vågen, kan en danne seg et bilde av gamle seilingsforhold og sjøhusbebyggelsen.
Landhevingen har sannsynligvis vært fra 0,2 til 0,6 meter fra 1200-tallet og fram til i dag.
-
Fiskehandel på Torvbrygga tidlig på 1950-tallet
-
Vågen i Stavanger sett fra torget.
-
Utsikt fra innerst i Vågen. Skulpturen er del av Antony Gormleys prosjekt «Iron: Man».
-
Skagenkaien ved Vågen i Stavanger (foto: Geir J. M. Hval, 2022)
-
Skagenkaien ved Vågen i Stavanger (foto: Geir J. M. Hval, 2022)
Litteratur
rediger- Rygh, Sigurd: "Grundeleie-forhold i indre deler av Stavanger 1600–1850". Stavanger, 1974.
- Rygh, Sigurd: "Kleven og Torget". Stavanger, 1991.
- Kvitrud, Arne: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2006.