Uralske språk

Den uralske språkfamilien er en språkfamilie som består av ni ulike språkfamilier: samojediske, hantisk, mansisk, ungarsk, permisk, marisk, mordvinsk, østersjøfinsk og samisk. Den interne klassifikasjonen har de siste 30-40 åra vært mye diskutert. En tidligere todeling i samojediske vs. finskugriske språk er oppgitt fordi det ikke har vært mulig å rekonstruere et finskugrisk urspråk uten samojedisk. Det har heller ikke vært mulig å rekonstruere et ugrisk (hantisk, mansisk, ungarsk) eller et volgafinsk (marisk, mordvinsk) urspråk. For drøfting og referanse til tidlgere litteratur, se J. Häkkinen 2007, 2009.

Uralske språk
De uralske språkas utbredelse
Region		Øst- og Nord-Europa, Nord-Asia
Lingvistisk klassifikasjon		Egen språkfamilie
Videre inndeling
Inndeling		Samojedisk Finsk-ugrisk
Språkkoder
ISO 639-5		urj
Glottolog		ural1272
Portal: Språk
Uralske språk på Commons

Tre uralske språk, alle finsk-ugriske, er offisielle språk i egne nasjonalstater: ungarsk, finsk og estisk. Med unntak av minoriteter i de skandinaviske landene (og Latvia) hører de andre uralske språkene hjemme i Russland. Noen av dem, slik som komisk og marisk, har egne autonome republikker, men en stor del av de mindre uralske språkene er utrydningstruede. Sørsamisk, som blir snakket i Norge og Sverige, er også sterkt truet.

Tidligere ble de uralske språkene ført sammen med de altaiske språkene i en ural-altaisk familie, men i senere år har den oppfatningen tapt støtte og den etablerte oppfatningen idag er at det dreier seg om to separate familier (jf. Sinor 1988). Gjennom årene har også teorier om en «indo-uralsk» (uralsk + indoeuropeisk) språkfamilie blitt fremført, f.eks. av Greenberg (2000). Blant annet finnes visse likheter hos de personlige pronomenene, en type ord som språk normalt ikke låner fra hverandre. Disse teoriene har dog ikke vunnet støtte blant spesialister innenfor uralsk og indoeuropeisk språkhistorie.