Tyrann
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
Tyranner (gresk τύραννος týrannos, et lånord fra lydisk) var aristokrater som gjorde seg til eneherskere i polisene i antikkens Hellas. Tyrannenes oppgave var ofte å bryte ned det aristokratiske samfunnet og skape et bedre samfunnsfellesskap.
Tyrannene sørget for utbygging av vannledninger, bymurer, templer, og annet som tjente fellesskapet. Noen tyranner konfiskerte jord og ga den ut til fattige.
Ordet tyrann var til å begynne med nøytralt, men fikk i ettertiden en negativ ladning. Dette fordi tyrann-styrer ofte er beskrevet for ettertiden av athenske forfattere som verdsatte demokratiet. Tyrannenes ettermæle ble ofte vanæret. I dag er ordet knyttet til en maktsyk enehersker som gjerne styrer brutalt, eller en alt for maktsyk person.
Moderne bruk
redigerTyranni er et begrep som i dag brukes til å beskrive en styreform hvor én person (en tyrann) eneveldig selv styrer grensene for sin egen maktutøvelse og kan styre alt etter egne interesser. Med slik uinnskrenket makt kan statslederen selv definere hvilke lover og regler som skal gjelde i samfunnet, men kan samtidig også både velge å neglisjere for eget vedkommende de retningslinjene han/hun har satt for andre, og å endre retningslinjene vilkårlig etter eget forgodtbefinnende.
Litteratur
rediger- Johan Henrik Schreiner Antikkens historie Oslo 1998