Tungland

Gårdsnavnet har blitt skrevet på flere måter opp gjennom tidene. Togeland, Twngland, Tvngeland, i 1519 og 1521; Thingelandt og Thungelandt i 1563, Tunngland i 1567, Thungeland i 1602,Tungland i 1610, Tungland i 1661, og Tungland i 1723 og senere. Den lokale uttalen har vært Tonglann.

Navnet er sammensatt med -land, derfor kan det være grunn til å tro at navnet er fra folkevandringstida, 400-800 e.kr. Første stavelse kommer trolig av «tunge» i betydningen landtunge.

Flere fornminner er registrert på Tungland. I Tadreskaret lå det en nedfalt bautastein; 1,65m høy. 0,6m på det breieste, 0,35m på det smaleste og 0,25 tykk. Denne ble trolig fjernet ved en utvideles av veien (ikke gjenfunnet). På Storevikhammaren er det funnet en vakker dolk av grå flint. På et annet bruk står det ein bautastein. Den blir kalt Piggsteinen og er 3,3m høy. Største bredde 0,35m og 0,25m tykk. På begge sider av denne bautasteinen skal det ha vært gravrøyser, men disse er nå fjernet. Ei gravrøys på et annet bruk er også fjernet. Det var sagbruk her fra 1600-tallet. På 1800-tallet var det trevarefabrikk.

• Storebjynnskarhammaren
• Litlebjynnskarhammaren
• Revatonå
• Glytte
• Klovsteidn
• Kalvops
• Håhammar
• Vegane
• Vodl
• Bastabakkjen
• Floane
• Laubakken
• Storevig
• Skjersvigjå
• Skjersvigskjeret
• Steinhagen
• Krokhøl
• Myrå
• Tadreskaret
• Bjydnarhålå
• Raudsidavegen
• Kvide bekkjen
• Lindekrånå
• Longeto
• Bratthodl
• Hedabakkjen
• Dalbekkjen
• Dalbekkhølen
• Dalskarhammaren
• Heimra Dalskaret
• Austra Dalskaret
• Dalpytten (Løven)
• Hamradekkedn
• Nye stødl
• Gamlestødl
• Nonsknuden
• Middagsåsen
• Øykjafjellet
• Nye stødl
• Dyrajodrene
• Gamle stødl
• Åstølfjedle'
• Krokhøl
• Krokhølhauane
• Ingerihølen
• Sløholmen
• Svarthøl
• Braudå
• Timmervatnet
• Dalpytten
• Kaldalstjydnå
• Storevig
• Storevighammaren
• Skjersvig
• Skjersvigskjeret
• Svinaflådå
• Nybu
• Geidasteinadn