Tunbalderbrå
Tunbalderbrå er en korgplante. Den er liten og grønn, med gulgrønne knoppete korger med rørkroner, men uten skivekroner. Planten er vanlig å se langs veier, på fortau og i gårdstun om sommeren og tidlig på høsten og kan være et noe brysomt ugras i hager. Den har en karakteristisk lukt.
| Tunbalderbrå | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Lepidotheca suaveolens (Pursh) Nutt. | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Dekkfrøete planter | ||
| Klasse | Tofrøbladete planter | ||
| Orden | Kurvplanteordenen | ||
| Familie | Kurvplantefamilien | ||
| Slekt | Tunbalderbråslekta | ||
| Økologi | |||
| Habitat: | Sterkt endret fastmark | ||
| Utbredelse: | Opprinnelig Nord-vest Amerika og Nord-øst Asia | ||
Taksonomi
redigerBeskrivelsen av L. suaveolens ble publisert av Thomas Nuttall i tidsskriftet Transactions of the American Philosophical Society i 1841.[1] Han brukte først slektsnavnet Lepidanthus som siden er kjent ugyldig etter nomenklaturreglene.[2] Det nye navnet Lepidotheca blir i de store internasjonale databasene oppgitt som et synonym til slekten Matricaria som ble beskrevet av Carl von Linné i Species Plantarum.[3]
Navnet Matricaria discoidea er det foretrukne hos store internasjonale databaser som Global Biodiversity Information Facility, Catalogue of Life og Plants of The World Online. Det ble publisert av franskmannen Augustin Pyramus de Candolle.[4]
At tunbalderbrå er oppført som Lepidotheca suaveolens i Artsdatabanken har sammenheng med manglende taksonomiske typer fra Linnés samtid, og den skjønnsmessige inndelingen av Matricaria i tre slekter i Lids flora i 2005.[5] Navnet er bygget på den beskrevne arten Santolina suaveolens, fra Idaho i USA, [6] som Nuttall refererte til i sin beskrivelse i 1841.[1] Fordi Linné allerede hadde benyttet navnet M. suaveolens på en annen art stod valget mellom M. discoidea eller L. suaveolens.[5] I Gyldendals store nordiske flora utgitt i 2018 falt valget på M. discoidea.[7]
Utbredelse
redigerArten ble innført fra Amerika til Europa via Madrid og botanisk hage på 1500-tallet. Siden har den spredt seg, og ble trolig også innført til Botanisk hage på Tøyen i Oslo.[8] Arten ble dyrket i Botanisk hage i Oslo på 1860-tallet og forvillet derfra. I Våre ville planter utarbeidet i 1950–årene sto det skrevet at den viste seg som ugras utenfor Botanisk hage i 1862.[9] Første belagte funn i Norske vitenskapelige samlinger er imidlertid fra Galgeberg i Oslo i 1865.[10] Ut over det er den innført med ballastjord, som forurensning med korn, og med allslags transportmidler, deriblant jernbanen.[8]
Galleri
rediger-
Blad og blomsterstander
-
Gjennomskåret blomsterstand
-
Nærbilde av blomster
-
Trives på sterkt endret fastmark
-
Sprer seg raskt
-
2–3 ganger flikete blad
-
Herbariebelegg
Referanser
rediger- ^ a b Thomas Nuttall (1841). «Descriptions of new Species and Genera of Plants». Transactions of the American Philosophical Society. 7. s. 283–455.
- ^ «Lepidanthus». IPNI (2024). International Plant Names Index. på internett. The Royal Botanic Gardens, Kew, Harvard University Herbaria & Libraries and Australian National Herbarium. Besøkt 6. juli 2024.
- ^ Carl von Linné (1753). Species plantarum (på latin). 2. s. 890. doi:10.5962/bhl.title.37656.
- ^ Augustin Pyramus de Candolle (1837). Prodromus systematis naturalis regni vegetabilis, sive, Enumeratio contracta ordinum generum specierumque plantarum huc usque cognitarium, juxta methodi naturalis, normas digesta. 6. s. 50.
- ^ a b Bakgrunn for endringer i Lids flora 2005. Blyttia. 2007. s. 178–179.
- ^ Frederick Pursh (1814). Flora Americae Septentrionalis. 2. s. 520.
- ^ Mossberg, Bo; Stenberg, Lennart (2018). Gyldendals store nordiske flora (3 utg.). Gyldendal Norsk Forlag AS. ISBN 9-788205-511392.
- ^ a b Solstad H, Hegre H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (2023). «Magnoliophyta: Vurdering av tunbalderbrå Lepidotheca suaveolens for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken.
- ^ Torsten Lagerberg, Jens Holmboe, Rolf Nordhagen (1957). Våre ville planter. 6 (2 utg.). Tanum.
- ^ Artskart.artsdatabanken.no, 1. juli 1865. Funndata for Matricaria discoidea DC. fra Naturhistorisk Museum - UiO, o-v, katalognummer: 568608. Funndata om Matricaria discoidea DC..
Eksterne lenker
rediger- (en) tunbalderbrå i Global Biodiversity Information Facility
- (no) tunbalderbrå hos Artsdatabanken
- Norges sopp- og nyttevekstforbund behandler tunbalderbrå som Lepidotheca suaveolens med status «spiselig».