Treenighetssøndag
Treenighetssøndag (tidligere trefoldighetssøndag, latin trinitatis) er en kristen festdag viet den hellige treenighet. Dagen faller på første søndag etter pinse.
Dagen ble feiret i franske benediktinerklostre fra rundt det første tusenårsskiftet, og i 1334 innførte pave Johannes XXII den i det katolske kirkeåret.[1]
Den evangelisk-lutherske kirke overtok senere festdagen og brukte den i sitt kirkeår. I Den norske kirke var navnet tidligere trefoldighetssøndag og trinitatisfest, fra 1977 har navnet vært treenighetssøndag. Denne søndagen avslutter første halvdel av kirkeåret og markerer starten på halvdelen uten store kirkelige høytider. Tidligere ble søndagene i den andre delen av kirkeåret fortløpende nummerert etter treenighetssøndag, f.eks. som 1. søndag etter treenighet, mens de etter 1977 ble nummerert etter pinse, slik at treenighetssøndagen ble 1. søndag etter pinse.[2] Etter gudstjenestereformen av 2011 [3] nummereres søndagene som søndager i treenighetstiden. Søndag etter treenighetssøndag heter altså 2. søndag i treenighetstiden.
Trinitatis
redigerTrinitatis er en nyttig webside for slektsforskere og andre som angir datoer for kristne høytidsdager langt tilbake i tiden, også tilbake til katolsk tid.
Referanser
rediger- ^ ABC zur Volkskunde Österreichs, Dreifaltigkeitssonntag, besøkt 14. januar 2013
- ^ Den norske kirke, Om kirkeåret Arkivert 9. november 2012 hos Wayback Machine., besøkt 14. januar 2013
- ^ Den norske kirke. OM kirkeåret. FRa juni 2014. http://www.kirken.no/?event=doLink&famID=2034