Tromme

 

Ramma er som regel laget av et bøyd og sveipet trestykke, eller av en hel trering (selvvokst eller tilskåret). Ramma er dekket av skinn på den ene siden, i sjeldne tilfeller på begge sider. Størrelsen på tromma varierer mye. Rammetrommene er vanligvis runde, men kan også være ovale, eggeformet, rektangulær eller ha en hvilken som helst form. Noen rammetrommer har idiofoner (bjeller, cymbaler, metallringer eller andre slags klingende effekter) montert på rammen. Eksempler på rammetrommer med idiofoner er tamburin og daf.

• Lag-konstruksjon: Flere tynne lag med treverk limes sammen og formes til en rund sylinder lag for lag.
• Stav-konstruksjon: Flere staver limes vertikalt og formes til en rund sylinder stav for stav.
• Hel-konstruksjon: Ved treverk benyttes et helt trestykke som skjæres og bores til en rund sylinder. Ved andre materialer benyttes former til støping.

Kantene på sylinderen skal være jevne og gjerne skrå litt ned fra utsiden av trommesargen og innover. Dette gir bedre kontroll over lyden når skinnet senere skal monteres. For mye kontakt mellom trommesarg og skinn vil komplisere framstillingen av klar og god trommelyd. Dette vil også dempe skinnets naturlige svingninger og dermed klangen i instrumentet.

Plassering av fester, såkalte lugs, for strammeskruer, er viktig. Festing av mekanisk utstyr på trommesargen kan dempe den naturlige klangen i instrumentet og forringe lydopplevelsen. En viktig faktor, spesielt for tretrommer er derfor å finne punkter på treverket som resonerer mindre enn resten av trommen og forsøke å feste mekaniske deler på disse stedene. Dersom trommene ligger på et bord, vil det gjerne være det midtre området rundt hele trommen som ikke bør dempes. Her resonerer også tresargen best hvis man banker forsiktig på dette området med fingrene. Å lytte etter en kjernetone forteller litt om hvilke resultater man kan forvente når trommen en gang blir ferdig. En jevn, klar trelyd indikerer at treverket er helt og egnet til trommebygging.

Montering av skinn, spesielt plastimitasjoner, gjøres ved at skinnet plasseres med helt jevnt press rundt hele trommen. Å telle omdreininger på strammeskruer er ikke nødvendigvis svaret på dette. Aktiv bruk av ørene og høre hvordan stemmingen forandres mens man justerer er en forutsetning for et bra resultat. Dette krever øvelse.

Mens naturskinn kan strekke seg i alle retninger, vil plastimitasjonene ha mindre fleksibilitet som oftest. Derfor er det enda viktigere å være nøyaktig med plast enn med skinn. Skinnets fordel framfor plast er først og fremst klanglig. Skinn vil også føles mykere og mer behagelig å spille på. Ulempen med skinn er at det forstyrres av temperatur og fuktighet. Det er også et vesentlig dyrere materiale enn plastimitasjoner.

Det er svært sjelden man ser naturskinn utenfor den klassiske tradisjonen. Det er gjerne symfoniorkestrene og håndtrommeutøvere som benytter naturskinn. Ellers ser man plast. Disse skiftes lett og hurtig, er ikke utsatt for variasjoner i temperatur på samme måte som skinn og er rimelig.

Kjeletromma består av en hul halvkule, vanligvis av metall. Over er strukket et hud- eller plastskinn. I mange tilfeller kan spenningen i skinnet modifiseres ved hjelp av skruer og/eller pedaler. Slik kan tonehøyden varieres. Eksempel på kjeletromme er pauker. Den nordsamiske skåltromma er også en kjeletromme.

Midt på 1700-tallet ble trommer forbudt i Sør-Carolina, delvis fordi slaver brukte dem til å kommunisere over lange avstander. Forbudet ble senere utvidet til å gjelde «alle afrokubanske seremonielle danser» som «symbol på barbari og forstyrrelse av samfunnsordenen». På Cuba innførte amerikanske okkupasjonsmyndigheter i 1902 trommer av afrikansk opprinnelse.^[1]

Trommer er ikke særlig kjent innen norsk folketradisjon eller folkemusikk. Men innen samiske delen av folketradisjonen finner man runebomme.

Runebomme er en nordlig type sjamantromme som består av et dyreskinn, stort sett reinskinn, spent over en oval treramme eller over en oval uthult rirkule. Skinnet er tradisjonelt dekorert med ulike motiver, og alle bommene er dekorert på hver sin måte. De fleste runebommer gikk ut av samisk eie i løpet av 1600- og 1700-tallet. En del ble beslaglagt av prester og andre øvrighetspersoner, som ledd i en intensivert misjonsinnsats overfor samene. De 70-80 bevarte runebommene gir samlet sett en mangefasettert avspeiling av rikdommen og fleksibiliteten innen gammel samisk religion. I tillegg gjenspeiler den enkelte trommes motiver og motivstruktur eierens og eierfamiliens verdensbilde, både i religiøs og i praktisk, næringsmessig forstand.

• Trommesett
• Trommeslager
• Runebomme
• Skarptromme
• Slagverk
• Perkusjon
• Cymbal
• Tabulatur
• Tamburtromme (slåttetromme)

• (en) Drums – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Drums – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Encyclopedia of Percussion
• (no) www.trommeportalen.no Arkivert 4. februar 2011 hos Wayback Machine.
• (no) «DigitaltMuseum: Søk: 'trommer - 534.2'».