Toxoplasma gondii

Parasitten er ifølge Folkehelseinstituttets statistikk^[2] ansvarlig for at minimum 29 barn dør eller får hjerneskade hvert år på grunn av smitte med denne parasitten mens moren er gravid. Dette er det som oppdages og registreres som skader eller død på grunn av katteparasitten, her er nødvendigvis mørketall. Flere kan ha abortert eller barnet har hjerneskader der man ikke oppdager eller tenker på at dette er årsaken. Senskader eller utbrudd hvis immunforsvaret svekkes, kan forekomme hos så mange som 80 %.^[2]

Har kvinnen derimot vært smittet tidligere, vil hun være immun mot parasitten. Moren har få eller ingen indikasjoner på smitten, men aborterer hvis barnet skades alvorlig eller føder et barn med alvorlig hjerneskade som hydrocephalus (vannhode), mentalt tilbakestående, nedsatt syn eller blindhet. Infeksjonen kan reaktiveres hos barnet opp til ca. 20 års alder og gi øyeinfeksjoner. Immunsvekkede, bl.a. HIV-smittede, kan utvikle et alvorlig sykdomsforløp med bl.a. encefalitt (betennelse i selve hjernen) som kan føre til døden. Vi vet at parasitten ved hjelp av immunceller beveger seg inn i hjernen også hos mennesker og påvirker vår oppførsel og kapsler seg inn der.^[3]

Parasitten forandrer mus og rotters oppførsel ved å styre dopaminutskillelse slik at rottene blir seksuelt tiltrukket til kattelukt,^[4][5] og det er også påvist at den fjerdedelen av mennesker som er smittet av toksoplasmose har 2,65 ganger så stor risiko for å dø i trafikkulykker, antagelig på grunn av nedsatt reaksjonsevne.^[6] Hos mennesker er ikke adferdsendringer påvist sikkert, men det har vært studier som har funnet korrelasjoner mellom toksoplasmose og bl.a. schizofreni, senket reaksjonsevne, trafikkulykker og selvmord.^[6][1][7]

Katteparasitten Toxoplasma gondii har katt som hovedvert, dvs den kan bare formere seg i katt og det er katt som sprer eggene. Parasitten kan bruke en sekundærvert (mus, sau, menneske) som så må bli spist av katten igjen for å kunne fullføre sirkelen og igjen formere seg. Parasitten kan også vandre mellom sekundærverter, som hvis vi spiser dårlig oppvarmet sauekjøtt hvis sauen er smittet av parasitten fra katt – da vil parasitten vandre fra vår mage/tarm og vandre rundt i oss til den kapsler seg inn i vår hjerne og muskler. Mennesker blir litt syke av parasitten, men dette er ikke særlig merkbart for voksne. For førstegangssmittede gravide, derimot, er dette alvorlig. Det skal ikke være nødvendig å kvitte seg med katten når man er gravid, men man bør ta forholdsregler som å holde seg unna katteavføringen. Parasittens cyster kan overleve i jord i 18 måneder,^[8] og man kan derfor også bli smittet ved å spise uvaskede grønnsaker. Fordi sykdommen vanligvis er symptomfri, er man oftest ikke klar over at man har sykdommen, men influensalignende symptomer kan forekomme.^[8][9]

Kjøtt fra dyr som er smittet (en stor del av sau, også gris) kan også være en potensiell smittekilde, så gravide og personer med nedsatt immunforsvar bør holde seg unna kjøtt som er rått eller ikke helt gjennomstekt, som for eksempel spekemat.

Alle varmblodige verter, inkludert mennesker, kan bli infisert med ett av tre infeksjonsstadier: tachyzoitter, bradyzoitter og sporozoitter. Tachyzoitter kan formere seg i hvilken som helst celle i kroppen; kort tid etter invasjonen reproduserer den aseksuelt inne i vertscellen. Replikasjonen fortsetter til cytoplasmaet til cellen brister. Etter noen få replikative sykluser, konverteres tachyzoitter til bradyzoitter som er innkapslet i mange vev. Vevscyster forblir mikroskopiske (<100 μm). Vevscysten har en elastisk, tynn vegg og kan omfatte opptil hundrevis av det halvmåneformede stadiet kjent som bradyzoitter. Bradyzoitter har en omtrentlig størrelse på 7 x 1,5 μm. Vevscyster kan utvikles i viscerale organer, men de er mer vanlig å finne i hjernen og øyet, i tillegg til skjelett- og hjertemuskulaturen. Vevscyster er det siste stadiet av livssyklusen i mellomverten og er umiddelbart smittsomme. Ved inntak av vevscyster løses cysteveggen umiddelbart opp av juice i tarmen, men bradyzoitter kan overleve lenge nok til å infisere vertsceller.

Parasitten finnes på gårdsbruk med katter i Norge, der den blant annet forårsaker toksoplasmose hos sau, en svært vanlig årsak til kasting (abort) hos sau.^[10] Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet. Rundt 40 % av sauene i Norge er smittet med toksoplasmose.^[1]

• (en) Toxoplasma gondii – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen  
• (en) Toxoplasma gondii i Encyclopedia of Life  
• (en) Toxoplasma gondii i Global Biodiversity Information Facility  
• (no) Toxoplasma gondii hos Artsdatabanken  
• (en) Toxoplasma gondii hos NCBI  
• (en) Kategori:Toxoplasma – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons  
• Toxoplasma gondii – detaljert informasjon på Wikispecies  
• (nb) Fakta om toksoplasmose og Toxoplasma - forskning.no
• Neurological and Neuropsychiatric Consequences of Chronic Toxoplasma Infection ISSN 2196-5471, 2015
• Toxoplasmosis - Recent advances, Open access book published in September 2012
• Toxoplasma gondii in the Subarctic and Arctic
• Acute Fatal Toxoplasmosis in a Great Spotted Woodpecker (Dendrocopos major) from Norway
• Olsen A et al. (2019) Seroprevalence of Toxoplasma gondii in domestic pigs, sheep, cattle, wild boars, and moose in the Nordic-Baltic region: A systematic review and meta-analysis Parasite Epidemiology and Control 2019.