Tower Bridge

På 1870-tallet bodde det om lag en million mennesker øst for London Bridge, på begge sider av Themsen. Det var ikke noen måte å krysse elven på i umiddelbar nærhet. Alternativene var London Bridge i vest og en nærliggende gangtunnel. I offentligheten var det derfor et sterkt krav om en bro ved The Tower, og i 1876 utnevnte City Corporation en komite som skulle utrede dette nærmere. Brigde House Estate, som var blitt etablert for å finansiere byggingen av Old London Bridge, hadde vært så suksessrik at de kunne finansiere byggingen av den nye broen. Motstand mot broen fra eierne av dokkene i London Pool vest for broen ble løst ved hjelp av økonomisk kompensasjon for eventuelle tap. Broen måtte være konstruert slik at skip som skulle til dokkene i Pool of London kunne seile uhindret. Over 50 forslag ble vurdert. Sir Joseph Bazalgette, sjefingeniør i Metropolitan Board of Works, sendte inn flere forslag. Et av disse var en gigantisk buebro med en høythengende veibro under. Etter hvert sto valget mellom Bazalgettes moderne bro og en middelalderliknende vippebro utformet av Horace Jones, arkitekt i City Corporation. I egenskap av å være City Corporations egen arkitekt ble Jones bedt av komiteen om å gi sine vurderinger av Bazalgettes bro. Jones konkluderte med at Bazalgettes bro ikke ville være høy nok for skip til å passere under. I tillegg ville tilgangsveiene bli altfor bratte for hestekjerrer. Horace Jones ble derfor valgt til å utforme den nye broen.^[3]

 

Det opprinnelige forslaget fra Horace Jones appellerte til City Corporation, siden broen ga tilgang for skip til London Pool, samtidig som broen harmoniserte med Tower of Londons gotiske stil. Horace Jones hadde ingen erfaring med å bygge broer, så han samarbeidet med ingeniøren John Wolfe Barry. Barry forbedret måten klaffene ble åpnet på, og i 1884 ble endelig forslag til bro sendt til parlamentet for godkjenning. Forslaget, som langt på vei minner om dagens bro, ble mye diskutert, men i 1885 ga parlamentet grønt lys til å bygge broen, og arbeidet startet i 1886. Året etter døde Horace Jones, og det ble opp til John Wolfe Barry å fullføre prosjektet. Han gjorde flere endringer, blant annet tilføyde han de to mindre tårnene i hver ende av broen. De to små tårnene var ikke med i det opprinnelige forslaget fra Horace Jones. Horace Jones hadde også planlagt å kle stålstrukturen med rød murstein, men hans assistent og etterfølger, George Stevenson, insisterte på å bruke stein i stedet. Vippearmene ble løftet ved hjelp av dampdrevet hydraulikk. Byggearbeidene var kompliserte. Blant annet krevde City Corporation at det under byggingen alltid skulle være fri passasje med en bredde på om lag 53 meter, slik at skip kunne passere. Kravet medførte at det bare var mulig å arbeide på ett hovedtårn om gangen, og prosjektet ble forsinket. Broen sto ferdig i 1894, fire år senere enn opprinnelig planlagt. Det kostet 1 200 000 pund å bygge broen, betydelig mer enn John Wolfe Barrys anslag på 750 000 pund. Store folkemengder var til stede da prinsen av Wales foretok den offisielle åpningen 30. juni 1894.^[4]

En sjelden, privateid tunnel kalt Tower Subway^[5] ble åpnet under Themsen i 1868. På nordsiden gikk kabelvogner videre til Southwark, men disse var så langsomme at passasjerene foretrakk å gå gjennom tunnelen og betale en halvpenny for dette. Da Tower Bridge åpnet i 1894, kunne de krysse gratis, så tunnelen ble solgt til London Hydraulic Power Company,^[6] og inngikk frem til 1970-tallet i det 300 km nettverk av tunneler og sjakter som skar gjennom London for å dra opp scenetepper, hotellheiser osv. I dag er det bare fiberoptiske kabler i tunnelen som nå er stengt for publikum.^[7]

Arkitekturpressen var kritisk til den nye broen. Magasinet Builder nektet å trykke bilder av den ferdige broen, og trykket i stedet skisser av stålstrukturen. Avisene var positive. The Times beskrev broen som den største ingeniørkunst i den victorianske tidsalder. Illustrated London kalte broen et strålende og nyttig byggverk. Også offentligheten, både den britiske og den utenlandske, var positive til broen. Det vokste fram en stor stolthet, særlig blant de som bodde nær broen eller hadde arbeidet med broen, over at dette underet var blitt bygget. Den gotiske storheten sammen med den glidende åpningen av klaffene gjorde inntrykk.^[8]

I 1976 ble det hydrauliske systemet som ble brukt for å løfte vippearmene erstattet med elektriske motorer.^[9] I 1977 ble Tower Bridge malt rød, hvit og blå for å feire Dronning Elizabeth IIs 25-årsjubileum som dronning. Før dette var broen malt i en sjokoladebrun farge.^[10] I mai 2005 ble Tower Bridge stengt for biltrafikk i en uke på grunn av reparasjonsarbeider.^[11] I 2005 låste vippearmene seg fire ganger på grunn av problemer med sensorer som var blitt installert i 2002. En av stengningene varte i 10 timer. Sensorene ble byttet ut i 2006, til en kostnad av 20 000 pund.^[12][13] Sommeren 2008 ble det igangsatt oppussingsarbeider til en kostnad av 4 millioner pund. Kostnadene ble dekket av Bridge House Estates, en City of London-stiftelse. Arbeidene var planlagt å ta fire år. Blant annet ble gammel maling fjernet, og broen ble malt i blått og hvitt.^{[14][15][16][17]} Også interiøret i gangbroen ble renovert, inkludert installeringen av et nytt lyssystem.^[18] I forbindelse med oppussingsarbeidene ble det oppdaget at broen var blitt malt 14 ganger, og at den opprinnelig var malt i en grønn-blå farge.^[19] Senhøsten 2014 ble det installert glassgulv i de to gangbroene i Tower Bridge.^[20][21][22]

 

• I 1910 ble gangbroene stengt på grunn av lite bruk, kriminalitet og prostitusjon.^[23]

• I desember 1952 begynte brovokteren å åpne broen mens det fremdeles var trafikk på broen. Buss nr. 78 var på vei mot klaffeåpningen og sjåføren, Albert Gunton, bestemte seg for å akselerere for å hoppe over åpningen. Bussen hoppet om lag en meter før den landet på den nordlige siden. Ingen ble alvorlig skadet i hendelsen. City of London erkjente ansvar for ulykken, og bussjåføren fikk en belønning på 10 pund for sitt heltemot.^[24][25]

• I 1982 ble gangbroene åpnet igjen, inkludert en permanent utstilling med navn Tower Bridge Experience.^[26]

• I august 1999 førte den 60 år gamle Jef Smith to sauer over Tower Bridge. Jed Smith, Freeman of the City of London, utøvde sin historiske rett til saueføringen for å rette søkelys mot eldres rettigheter. City of London-politiet hadde gitt tillatelse til Jed Smiths demonstrasjon.^[27]

• I oktober 2003 ble broen stengt i fem dager da en mann utkledd som Spiderman klatret opp en krane i nærheten av broen. Mannen protesterte mot at han ikke fikk møte sin tre år gamle datter. Politiet ble kritisert for å ha stengt broen.^{[28][29][30][31]}

• I mai 2009 ble seks mennesker skadet da heisen i det nordlige tårnet falt tre meter.^[32][33]

• I juli 2009 hoppet den australske stuntmotorsyklisten Robbie Maddison over Tower Bridge.^[34]

• I oktober 2009 ble en stor varmluftsballong ført gjennom den åpne Tower Bridge i forbindelse med promotering av Pixar-filmen Up.^[35][36][37]

• I november 2011 ble det funnet fotografier av byggingen av Tower Bridge. Bildene viser tydelig stålkonstruksjonen som ble dekket av stein.^[38][39][40]

• Sommeren 2012 arrangerte London de olympiske sommerleker. Tower Bridge ble brukt i markedsføringen, blant annet ble de olympiske ringer hengt opp i broen.^{[41][42][43][44][45]}
• I 2012 hadde City of London Festival 50-årsjubileum. I den forbindelse skrev komponist Samuel Bordoli musikkstykket Live Music Sculpture Two, som ble fremført på Tower Bridge den 8. juli 2012. 30 musikere fra Royal Academy of Music deltok i fremførelsen, som skjedde på den vestre gangbroen.^[46][47]

• I juni 2014 kjørte en turistbåt inn i broen, og ni mennesker ble skadet.^[48][49]

• I november 2014 ble et av de nye glassgulvene i gangbroene knust da en ølflaske falt på glassgulvet.^[50][51]

Broen er eid, finansiert og driftet av City of London Corporation.^[52][53] Tower Bridge knytter sammen bydelene Southwark i sør og Tower Hamlets i nord. Nærmeste undergrunnstasjon på nordsiden er Tower Hill. Like i nærheten ligger også DLR-stasjonen Tower Gateway. Nærmeste undergrunnsstasjon på sørsiden er London Bridge i vest og Bermondsey i øst. Om lag 40 000 personer krysser broen hver dag, i bil eller til fots.^[54][55][56] Broen åpnes om lag 850 ganger hvert år.^[57] Tower Bridge er fredet.^[58][59]

• Liste over broer i London

• Cookson, Brian. Crossing the River. The History of London's Thames River Bridges from Richmond to the Tower. Mainstream Publishing, 2006
• Roberts, Chris. Cross River Traffic. A History of London's Bridges. Granta Books, 2006.

• (en) Offisielt nettsted  
• (en) Tower Bridge – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Tower Bridge, Structurae
• Tower Bridge, Emporis
• Tower Bridge, Skyscrapernews Arkivert 23. desember 2014 hos Wayback Machine.
• The Tower Bridge Info
• Tower Bridge, h2g2