Torsken
Torsken (nordsamisk: Doaskku suohkan) er en tidligere kommune i Troms fylke med navn etter tettstedet på øya Senja i Troms. Administrasjonssentrum for kommunen var Gryllefjord. Den grenset i nord og øst mot Berg, og i sør mot Tranøy. Kommunens høyeste fjell Kvænan ligger i sør. Dette var også grensepunkt for Ånderdalen nasjonalpark. Den 1. januar 2020 ble Torsken slått sammen med de tre nabokommunene Berg, Lenvik og Tranøy til Senja kommune - slik at hele Senja ble samlet i en kommune.
Torsken Tidligere norsk kommune | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Norge | ||||
Fylke | Troms | ||||
Innbyggernavn | torskeværing | ||||
Grunnlagt | 1. januar 1902 | ||||
Avviklet | 31. des. 2019 | ||||
Hovedstad | Gryllefjord | ||||
Areal | 243,20 km² | ||||
Befolkning | 978 | ||||
Bef.tetthet | 3,75 innb./km² | ||||
Antall husholdninger | 450 | ||||
Høyeste topp | Kvænan (981,4 moh.)[1] | ||||
Torsken kommune 69°17′47″N 17°02′11″Ø | |||||
Skrivemåte
rediger1306: «Thoskar»; 1490: «Toskana»; 1567: «Thoskenn»; 1661: «Torschen»; 1865: «Thorsken»
Politikk
redigerVed valget til nytt kommunestyre i 2015 fikk Arbeiderpartiet ni mandater og Senterpartiet fikk seks mandater. Det var også de to eneste partiene som stilte lister ved valget. Ordfører ble dermed Fred Ove Flakstad fra Arbeiderpartiet.
Torsken kommune var siden 2001 registrert i det statlige Register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), med hjemmel i Kommuneloven § 60, nr. 1, bokstav c og d, grunnet kommuneøkonomi i ubalanse.[2] Det var det lengste noen norsk kommune hadde vært registrert i registeret.[3]
Grunnkretser
redigerTorsken kommune besto kun av et delområde, som var delt inn i følgende 7 grunnkretser (folketall 2015):
- Ballesvik (1)
- Gryllefjord (370)
- Torsken (171)
- Grunnfarnes (86)
- Kaldfarnes (125)
- Sifjord (95)
- Flakstadvåg (*) (34)
Bosted ikke oppgitt (2)
Utvikling i folketallet de senere år:
2000
|
2005
|
2010
|
2015
|
---|---|---|---|
1166
|
1033
|
899
|
884
|
(*) I statistikkbanken bruker SSB den feilaktige/utdaterte navneformen Flakkstadvåg.
Kommunevåpenet
redigerKommunevåpenet var et ankerkors i gult på svart bakgrunn. Ankerkorset har særlig blitt brukt i kirker på kysten, og er et eldgammelt kristent symbol. Det symboliserer på den ene siden kampen for tilværelsen (korset) og på den annen side ei trygg havn (ankeret). Kommunevåpenet sa dermed noe om kommunens beliggenhet og om utfordringene folket sto overfor i de omgivelsene de lever i. Ivar Enoksen sto bak både idé og utforming for kommunevåpenet.
Tusenårssted
redigerKommunens tusenårssted var Grunnfarnesbotn, som er en plass med mye historie, tilbake fra vikingtiden.
I forbindelse med 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen ble det fremført et sagaspill på tusenårsstedet, skrevet av Ivar Enoksen.
Bygda Torsken
redigerFiskeværet Torsken (ca. 150 innbyggere, 2011) var bygda som kommunen hadde sitt navn fra. Rett ovenfor fiskeværet ligger en fjellformasjon som tidligere lignet litt på en torsk med hode og spole. Dette fjellet er ifølge tradisjonen opphavet til navnet på bygda og kirkestedet, senere også kommunen. Denne formasjonen har nå rast ut.
Den fiskerike fjorden med samme navn har til alle tider gitt et godt livsgrunnlag for folk her og har trukket mange fiskere til stedet. På stedet finnes matfiskoppdrett (laks og ørret), lakseslakteri, fiskebruk som tar mot sild og hvitfisk og isoporkassefabrikk som leverer til Midt-Troms.
Midt i bygda ligger det et grendehus. Der møtes man i spesielle anledninger som 17. mai, juletrefest og bygdefester. Det er også en stor gymsal i dette grendehuset, hvor barn fra Torsken fra tid til annen møtes til forskjellige aktiviteter, som for eksempel fotball. Bygda hadde skole og barnehage i samme bygg, men det ble nedlagt for noen år siden. Nå har bygda familiebarnehage. Skolebarn må dra over skaret til Gryllefjord med buss. Tettstedet Torsken har også en matbutikk og en kiosk.
Senja by Heart med Senja Fjordcamp, Torsken Brygge og TorskenSenteret tilbyr overnatting. Du finner restaurant inne på Senja Fjordcamp og Pub/Cafè i Torsken Brygge. De tilbyr også en rekke aktiviteter.
Torsken grunnkrets
redigerTorsken grunnkrets består av området rundt Torskenfjorden, Osterfjorden, Ostervatnet, samt Torskenøya og øvre del av Kaperdalen. Grunnkretsen grenser i sør til Sifjord, Kaldfarnes og Grunnfarnes, i nord til Gryllefjord, i nordøst til Strømsnes og i sørøst til Sørli.
Alle grunnkretsens innbyggere bor i selve bygda Torsken. Torsken grunnkrets dekker et areal på 60,65 km².
Folketall i grunnkretsen:
2000
|
2005
|
2010
|
2015
|
---|---|---|---|
217
|
187
|
153
|
171
|
Torsken kirke
redigerTorsken kirke har en spesiell historie. Mye tyder på at det først fantes en fiskerkirke her, reist av bygdefolk og fiskere en gang i middelalderen. Senere ble det reist en kirke som sto like bortenfor dagens kirkebygg. Denne ble revet og gjenreist i 1784. Her fins mange klenodier fra 1400-tallet og frem til vår tid.
Presterekka har bestått av mange personligheter som har satt sitt preg på omgivelsene. Mest kjent er kanskje Svend Pellar, som skulle være utdannet i Wittenberg, Peter Ursin, som hadde mange beskrivelser på vers fra den tida han praktiserte og Ingrid Bjerkås, landets første kvinnelige prest.
Sommeren 2006 ble en sanggudstjeneste i Torsken kirke filmet.
Kjente personer med tilknytning til Torsken
rediger- Ingrid Bjerkås (1901−1980), landets første kvinnelige prest
- Leif Bothner (1905−1986), lokal milorg-leder under krigen, forretningsmann, ordfører (H) i Harstad 1951–1963
- Ivar Alver (1930−2021), pressemann, reality-tv-deltaker (Eldrebølgen)
- Ottar Brox (1932−2024), professor (sosiologi) ved Universitetet i Tromsø, stortingsrepresentant (SV) 1973–1977
- Per Kleiva (1933−2017), billedkunster
- Knut Almestad (1934− ), norsk diplomat, president og leder for EFTAs overvåkingsorgan for EØS 1993–2001
- Tove Karoline Knutsen (1951– ), musiker, festspilldirektør Festspillene i Nord-Norge 1996–2001, stortingsrepresentant (Ap) 2005–2017
- Pål Moddi Knutsen (1987– ), musiker
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ «Høyeste fjelltopp i hver kommune». Kartverket. Besøkt 27. juni 2017.
- ^ regionaldepartementet, Kommunal- og (31. august 2018). «Kommuner som er oppført i registeret». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 2. desember 2018.
- ^ regionaldepartementet, Kommunal- og. «Inn- og utmeldinger i ROBEK fra 2001 til 2017» (xlsx). Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 2. desember 2018.