Torque
Torque eller torquis, foretrukket norsk betegnelse er kulehalsring,[1] (engelsk: torc, tysk: Torques, fransk: torque) er den arkeologiske betegnelsen på en type halsringer som keltere benyttet i tiden fra 400- til 100-tallet f.Kr. og som romerske soldater også tok i bruk som et honnørmerke. Kulehalsring er som navnet beskriver en massiv halsring av edelt metall (bronse eller gull) som lukkes i halsgropen ved to kuleformete ender som hakes til hverandre.[1]
Terminologi
redigerBetegnelsen torque kommer fra latinske torquis (eller torques), fra torqueo, «å vri» grunnet de vridde formene som mange av ringene hadde. Det latinske ordet har et urindoeuropeisk opphav i *torkw-eyo-, kausativ av rotordet *terkw-, «å vri/tviste». Ordet har vært benyttet siden 1834 av oldtidsforskere og arkeologer som en betegnelse på de vridde halsringene av metall.[2]
Definisjon og utbredelse
redigerKulehalsringer er funnet i oldtidens skytiske, illyriske,[3] trakiske, keltiske, gallere, germanske, og andre jernalderkulturer i Europa, inkludert Norden, fra 700-tallet f.Kr. til 200-tallet e.Kr. Særlig for jernalderens keltere synes kulehalsringer å ha vært et nøkkelobjekt med stor prestisje. Det identifiserte den som bar det som en person med høy rang, og mange av de fineste metallarbeidene til oldtidens keltere er halsringer. Keltiske halsringer forsvinner i folkevandringstiden, i vikingtiden kommer halsringer av lignende type i bruk igjen, men nå hovedsakelig i sølv.[4]
Vanligvis er det en liten åpning i ringen på den siden som vender fram, med det som kan være en kule, halvkule, terning, et skulpturert dyrehode eller noe annet, i hver ende av ringen. Slike halsringer er blitt funnet i både manns- og kvinnegraver. De ble benyttet også som et symbol på status som hersker, særlig de av edelt metall, både for mennesker og guddommer. Noen eksempler er så store og tunge at de ikke kan ha vært ment for mennesker. Enklere ringer har også vært lagt som armringer.
I Norden
redigerI Norden opptrer lignende halsringer i bronse i førromersk jernalder. De fleste er funnet i Danmark og Sverige, men få i Norge.[1] Ut ifra den sammenhengen som de er funnet, tolkes de hovedsakelig som offer. En karakteristisk kulehalsring som er funnet i Sørbø i Rogaland, er dekorert med et mønster av typen triskele som også finnes i keltisk stiltradisjon. De nordiske funnene viser at nordboerne hadde en sterk kontakt med sentrale keltiske områder i Europa.[1]
Et svensk eksempel er fra Havarskatten som var et unikt depotfunn på Gotland. Skatten, som tolkes som en tempelskatt, besto av en rekke kostbarheter, inkludert en kulehalsring fra 100-tallet e.Kr. Det er gullsmedarbeid av høy klasse med filigran og knyttes til østkeltiske forbilder. Sammen med andre halsringer av denne typen er konklusjonen at Havor-ringen kunne vært laget i Norden, eller fra germanske folkeslag i Nord-Europa.[5]
Bronsealderens Europa og Østen
redigerDet finnes flere typer stive gull- og noen ganger bronsehalsringer og -krager fra den senere europeiske bronsealderen, fra rundt 1200 f.Kr., hvorav mange er klassifisert som «torque». De er for det meste vridd i forskjellige utforminger, inkludert typen «vridd pyntebånd», der en tynn stripe av gull er vridd til en spiral. Andre eksempler er en stang vridd med kvadratisk eller X-seksjon, eller bruk bare en rund metalltråd, med begge typer i de tre eksemplarene fra 1100- eller 1000-tallet f.Kr. funnet ved Tiers Cross, Pembrokeshire, Wales.[6] Milton Keynes-skatten, et depotfunn ved Milton Keynes i Buckinghamshire, inneholdt to store eksempler på tykkere avrundede former, som også brukes til armbånd.[7]
Arkeologer påpeker at det vanskelig å datere mange kulehalsringer, en del av dem ble kanskje oppbevart i mange århundrer som kostbare arvestykker. Det kan også synes som om det var to vesentlige perioder for framstilling av kulehalsringer. Forskjellig forhold mellom sølv i gullet til andre gjenstander – typisk opptil 15 % i bronsealderen, men opptil 20 % i jernalderen – kan bidra til å avgjøre spørsmålet.[8] Det er flere rundskårete halsringer av gull med en C-formet seksjon i den enorme Mooghaun North-depotfunnet i grevskapet Clare på Irland, datert til sen bronsealder (800 til 700 f.Kr.).[9]
Referanser
rediger- ^ a b c d Østmo, Einar & Hedeager, Lotte, red. (2005): Norsk arkeologisk leksikon, Pax Forlag, s. 226
- ^ «torque (n.)», Online Etymology Dictionary
- ^ Wilkes, J. J. (1992): The Illyrians, ISBN 0-631-19807-5, s. 223, sitat: «Illyrian chiefs wore heavy bronze torques»
- ^ Cornish, Jim: «Elementary: Viking Hoards», Centre for Distance Learning & Innovation. Arkivert den 14. oktober 2007 hos Wayback Machine
- ^ Enderborg, Bernt: «Stora Havor», Guteinfo
- ^ «Art Saved: Three Bronze Age Torcs», Art Fund
- ^ «Treasure Annual Report 2000» (PDF). Department for Culture, Media and Sport. 2001. s. 13–15, 133. Arkivert fra originalen (PDF) den 1. mars 2012
- ^ Cahill (2002), s. 120−121
- ^ Wallace (2002), s. 99. Sitat: «Treasures, no. 8. Nos. 4 and 6 are Bronze Age gold spiral ribbon torcs, and No. 10 is an elaborate flat collar.»
Litteratur
redigerGenerelt
- Solberg, Bergljot (2003): Jernalderen i Norge. Ca. 500 f.Kr.-1030 e.Kr., Cappelen Akademisk Forlag
Særskilt
- Cahill, Mary (Sommer 2002): «The Dooyork Hoard», Irish Arts Review (2002−), Vol. 19, No. 1 , s. 118–121, JSTOR
- Salström, K.E. (1948): «Halsringar från La Tene-tiden i de forna Götabygderna», Västergötlands Fornminnesförenings tidskrift, del 5, 1947-1948
- Solberg, Bergljot (1989): «En bronsering fra Rennesøy i Rogaland - spor etter keltisk innflytelse i førromersk jernalder», Arkeologisk nytt fra Historisk Museum i Bergen, 2
- Wallace, Patrick F., O'Floinn, Raghnall red. (2002): Treasures of the National Museum of Ireland: Irish Antiquities, Gill & Macmillan, Dublin, ISBN 0-7171-2829-6