Tidevannskraft

Det er i hovedsak tre metoder som er blitt brukt for å utnytte denne energien.

• Den ene er at en utnytter potensiell energi i vannets fallhøyde i den vertikale forskjellen mellom flo og fjære. Tidevannet blir demmet ute av en demning når det kommer inn mot land, og da kan det kontrolleres inn mot en turbin. Så blir det demmet opp igjen når det skal ut, og kan kontrolleres mot den samme turbinen. Dette vil i praksis fungere som et elvekraftverk. Metoden krever store inngrep i strandsonen og skaper en økologisk barriere. To eksempel er La Rance tidevannskraftverk i Frankrike og Annapolis Royal tidevannskraftverk i Canada.
• Den andre måten er en undersjøisk turbin som utnytter kinetisk energi i tidsvannstrømmen i vannet. En kan sammenligne det med et vindkraftverk som står under vann. Møllene har påmontert en eller to turbiner som er festet til en aksling som driver en generator. Dette vil i praksis ha likhetstrekk med et havstrømkraftverk. Metoden har lave kostnader og er trolig skånsomt mot havbunnens økologi. Noen eksempel er SeaGen tidevannskraftverk i Storbritannia og Kvalsundet tidevannskraftverk i Norge.
• Man kan utnytte en kombinasjon av potensiell og kinetisk energi, ved å bygge 30-50 km lange T-formede demninger fra kysten og rett ut i havet med en rettvinklet demning i enden (T-form), og la disse utnytte fallhøyden eller strømningene i tidevannet.

Hydra Tidal Energy Technology AS i Harstad har utviklet prototypen Morild II^[1], et flytende tidevannskraftverk som kan utnytte havstrøm og tidevann på større dyp og likevel være i overflateposisjon. Morild II er satt ut i Gimsøystraumen i Lofoten og er verdens første flytende tidevannskraftverk.

Hammerfest Strøm AS installerte en 300 kW prototyp – Kvalsundet tidevannskraftverk i Kvalsundet ved Hammerfest i 2003.^[2] Der er det laget et tidevannskraftverk med en turbin, som var verdens første tidevannsturbin som konverterte bevegelsesenergien i tidevannet om til elektrisitet og leverte denne til energinettet. Turbinen leverer ennå strøm og gir viktig kunnskap til selskapet. Hammerfest Strøm utvikler også en turbin på 1 MW til skotsk farvann, og arbeider mot kommersialisering i 2012. Turbinene er installert på havbunnen og gir ingen visuell forurensning, og tillater skipstrafikken å gå som normalt.

Tidevannskraftverk egner seg best på steder med meget stor forskjell mellom flo og fjære, spesielt i smale sund, eller ved utløpet av trange bukter og laguner. Slike steder omfatter for eksempel Strangford Lough i Storbritannia, hvor det er et anlegg installert i 2008. Verdens første kommersielle tidevannskraftverk er La Rance tidevannskraftverk, som ble åpnet 1966 i utløpet til elven Rance i Frankrike ved byene Dinard og Saint-Malo som ligger på Normandiekysten ved Den engelske kanal. Det har vist seg at ved å føre vannet som flør gjennom turbinene klarer man ikke å fylle reservoaret optimalt. Derfor blir bare det vannet som strømmer ut av reservoaret anvendt til elektrisitetsproduksjon. Kraftverket har tildels store miljømessige ulemper.

Kommersielle og prototype tidsvannskraftverk omfatter:

• La Rance tidevannskraftverk – Saint-Malo (Frankrike) – 240 MW, 24 turbiner (1966)
• Jindo Uldolmok tidevannskraftverk – (Sør-Korea) – 90 MW, under utvidelse fra 1 MW (2009, 2013)
• Annapolis Royal Generating Station – Fundybukta (Canada) – 18 MW (1984)
• Jiangxia tidevannskraftverk – Yalu (Kina) – 3,2 MW, 5 turbiner (1980)
• Kislaja Guba tidevannskraftverk – Murmansk (Russland) – 1,7 MW, 2 turbiner (2004)
• SeaGen tidevannskraftverk – Stratford Lough (Nord-Irland) – 1,2 MW (2008)
• Kvalsundet tidevannskraftverk – Kvalsund (Norge) – 0,3 MW, 1 turbin (2003)
• SeaFlow tidevannskraftverk – Lynmouth (Storbritannia) – prototyp (2003)
• East River tidevannskraftverk – New York (USA) – prototyp (2007)
• Evopod tidsvannsturbin – Stratford Lough (Nord-Irland) – prototyp 1:10 (2008)
• Morild II – Gimsøystraumen (Norge) – prototyp (2010)

• (en) Tidal power – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• Nrk.no: Hydra Tidals Morild II i Lofoten