[go: up one dir, main page]

Television

amerikansk post-punkband, startet i 1974

Television er et amerikansk rockeband, startet i 1974 og oppløst for første gang i 1978. De hadde sitt første comeback i 1991 og det varte til 1993. De rakk da å gi ut et nytt album i 1992. Bandet hadde med det selvtitulerte albumet en liten hit med låta Call Mr. Lee. Neste comeback var i 2001 og de holder fortsatt sporadiske konserter. Television var et av de viktigste bandene i den amerikanske new wave/post-punk-bølgen 1970-årene, og er fortsatt en stor inspirasjon for mange nyere band som f.eks. The Strokes.

Television
UtmerkelserMOJO Awards
OpphavNew York, USA (1973)
Musikalsk karriere
SjangerKunstrock, new wave, urpunk, post-punk
Aktive år1973
PlateselskapCapitol Records, Elektra Records
IMDbIMDb

Biografi

rediger

De opprinnelige drivkreftene i Television var to kamerater, Tom Verlaine (oppr. Thomas Miller) og Richard Hell (oppr. Richard Myers). De hadde flyttet fra hjemstedene sine til New York for å leve et bohemliv med poesi, dop og rock and roll. De begynte å skrive dikt sammen, og i 1971 startet de bandet The Neon Boys. Begge var sangere, Verlaine spilte gitar og Hell bass, samt at de fikk med en barndomsvenn av Verlaine, Billy Ficca, på trommer. Mens Verlaine var en erfaren gitarist, som også hadde spilt i band før, var Hell en nybegynner på bassen. Bandet spilte inn et par låter før Ficca vendte New York ryggen for å dra til Boston på slutten av året.

Ficca kom tilbake i 1973, og The Neon Boys slo seg sammen igjen. Nå hadde de navnet Television, og bestod i tillegg til Verlaine, Hell og Ficca av enda en gitarist, Richard Lloyd. Verlaines og Lloyds avanserte, doble soloer skulle etter hvert bli et varemerke for Television.

I 1974 hadde Television sin første spillejobb, og i april det året ble de det første new wave-bandet til å få spille på den nå legendariske klubben CBGB's. I 1975 fikk Richard Hell sparken og ble erstattet av Fred Smith fra Blondie. Senere på året spilte Television inn debutsingelen sin, Little Johnny Jewel. De ga ut singelen på sitt eget plateselskap, Ork, og større plateselskap ble imponert nok til at Television fikk kontrakt på Elektra records i 1976.

Debutalbumet Marquee Moon kom i februar året etter. Marquee Moon var på flere måter et særegent album, fikk strålende kritikker og har senere fått klassikerstatus. Kommersielt ble det en stor suksess i Storbritannia, men ikke i USA. Følgelig dro de på turné i Storbritannia, og Television vakte mer og mer oppmerksomhet.

Det andre albumet, Adventure (april 1978), hadde mange av Marquee Moons høye kvaliteter. Likevel fikk det langt dårligere kritikker enn forgjengeren. Solgte gjorde det likevel, og albumet har fått langt mer anerkjennelse i ettertid. Samtidig hadde de problemer med å slå gjennom i hjemlandet, og de hadde dårlig publikumsoppslutning på konsertene. Det begynte også å oppstå interne stridigheter i bandet (mellom Verlaine og Lloyd), og i august 1978 oppløste Television seg.

Richard Lloyd og Tom Verlaine hadde etter oppløsningen relativt vellykkede solokarrierer, mens Fred Smith ble med i Blondie igjen og Billy Ficca slo seg til ro som produsent og studiomusiker. Utover 1980-årene ble bandets innflytelse mer tydelig, og i 1991 ble Television gjenforent. I 1992 ga de ut albumet Television til gode kritikker, men oppløste seg igjen i 1993. I 2001 kom de sammen igjen, og spiller fortsatt konserter. De spilte på Roskildefestivalen i 2002.

Richard Hell gjorde det bra etter å blitt sparket i Television, først i The Heartbreakers, siden med sitt eget band, Richard Hell & the Voidoids.

Fortsatt spiller Television sporadiske konserter og det ryktes om et nytt album i nær fremtid (2015).

Diskografi

rediger

Amerikanske og britiske singler

rediger
  • Little Johnny Jewel (1975)
  • Marquee Moon (1977)
  • Prove It (1977)
  • Foxhole (1978)
  • Glory (1978)
  • Ain't That Nothin' (1978)

Eksterne lenker

rediger