Tariq Ibn Ziyad

Tariq ibn Ziyad eller Taric bin Zeyad (arabisk: طارق بن زياد‎, født ca. 670, død 720) var en berbisk-muslim og hærfører for umajjad-kalifatet. Han ledet erobringen av det vestgotiske Hispania i 711 på ordre fra Al-Walid I.

Tariq ibn Ziyad er betraktet som en av de viktigste militære hærførerne i iberisk historie. Han var opprinnelig stedfortreder for Musa ibn Nusair i Nord-Afrika og ble sendt av sin overordnede for å sette i gang den første fremstøt av en erobring av det vestgotiske kongedømmet (bestående av dagens Spania og Portugal).

Den 29. april 711 gikk hæren til Tariq i land på Gibraltar (selve navnet Gibraltar er avledet fra det arabiske navnet Jabal al Tariq i betydningen «Tariqs fjell», eller mer opplagt, Gibr Tariq = «Tariqs berg»). Den muslimske historikeren Al-Maqqari fra 1600-tallet skrev om landgangen at Tariq brente sine skip (for å gjøre vendereis umulig) og holdt en berømt tale for sine soldater: «Å mine soldater, hvor skal dere flykte? Bak dere er havet, foran dere fienden. Det eneste som er igjen er håpet om deres mot og deres bestandighet. Husk at i dette landet er dere mer ulykkelige enn foreldreløs som sitter ved bordet til gjerrig herre. Deres fiende er foran dere, beskyttet av en tallrik hær; han har menn i overflod, men dere, som deres eneste støtte, har deres egne sverd...»^[1]

Antagelig er denne talen og eventuelt også brenningen av skipene en dramatisering av Al-Maqqari da lignende hendelser er blitt beskrevet tidligere, eksempelvis ga Snorre Sturlason tilsvarende beskrivelse av Håkon jarl da han gikk i land i sørlige Sverige; han blotet, så jærtegn og brente skipene for å tvinge mennene til å slåss med svenskene og lyktes.^[2]

Den muslimske hæren dro som svøpe gjennom Hispania og i løpet av sommeren 711 vant en seier over den vestgotiske kongen Roderik som ble beseiret og drept den 19. juli 711 (eller året etter) i slaget ved Guadalete. Etterpå ble Tariq gjort til guvernør over Hispania, men ble tilsynelatende bortimot umiddelbart kalt tilbake til Damaskus av umajjad-kalifatet hvor han levde resten av livet, noe som kun ble fram til 720.