Talbot

Opprinnelig ble merkenavnet Talbot brukt i Storbritannia for å selge importerte franske biler fra Clément-Bayard. Selskapet ble stiftet i 1903 og ble støttet av jarlen av Shrewsbury og Talbot, som lånte navnet sitt til selskapet. Fra 1905 merket firmaet importerte biler som Clément-Talbot og egne modeller som Talbot.

 

Under første verdenskrig produserte firmaet ambulanser. Fram til 1919 kjørte de franske og britiske avdelingene separate løp både når det gjaldt produksjon og markedsføring. Da overtok det franske firmaet Darracq selskapet. Darracq-produserte Talboter ble merket Talbot-Darracq. Året etter ble Darracq reorganisert som en del av Sunbeam-Talbot-Darracq (STD).

Sveitseren Georges Roesch ble hovedingienør tidlig på 1920-tallet, og Talbot produserte en rekke vellykkede modeller, inkludert 14/45 eller Talbot 105 fra 1926. På 1930-tallet vant Anthony Blight en rekke løp med en slik.

I 1935 gikk STD under, og Rootes Group tok over Clément-Talbot. De eksisterende modellene fikk ganske enkelt nye navn. Den franske fabrikken ble kjøpt av Anthony Lago, som brukte Talbot-Lago som merke.

I Storbritannia ble merkene Sunbeam og Talbot slått sammen i 1938 til Sunbeam-Talbot. Produksjonen opphørte før andre verdenskrig.

Etter krigen fortsatte bare det franske Talbot-Lago fram til 1959. I 1967 tok Chrysler over Rootes og slo det sammen med Simca til å bli ryggraden i Chryslers europeiske foretak. Talbot-navnet var ikke i bruk i denne tiden.

Mot slutten av 1979 tok Peugeot over Chrysler Europe (som produserte Chrysler i Storbritannia og Simca i Frankrike) og merket om hele modellutvalget som Talbot. Dette ble slutten på produksjonen av Chrysler Hunter, men den Chrysler-designede 1510 (Alpine i Storbritannia) og Horizon forble i produksjon. Den siste bilen av Rootes' utvalg, Chrysler (tidligere Hillman) Avenger, forble i produksjon som Talbot ut 1981. I 1981 sluttet også produksjonen av Talbot Sunbeam. Den enkleste modellen i utvalget ble fra 1982 Talbot Samba, en tredørs kombi basert på Peugeot 104 og også solgt som Citroën LN/LNA.

I 1981 begynte Peugeot produksjonen av Talbot Tagora, en firkantet firedørs sedan markedsført som en konkurrent til Ford Granada. Den ble ikke populær hverken i Storbritannia eller Frankrike, og produksjonen opphørte i 1983.

Mot slutten av 1984 var alle Alpine- og Solara-modeller egentlig Minx/Rapier. Navnene kom fra Rootes Group, som på 1960-tallet hadde produsert Hillman Minx og Sunbeam Rapier.

Mot slutten av 1985 tok Peugeot Talbot Horizon ut av produksjon og erstattet den med Peugeot 309. Peugeot hadde egentlig tenkt å selge den som Talbot Arizona, men ombestemte seg og hadde nå heller tenkt å fase ut Talbot-merket.

I 1986 ble både Minx, Rapier og Samba tatt ut av produksjon, og Talbot forsvant fra personbilmarkedet, mens varebilen Talbot Express fortsatte inntil 1992.

 

Talbot-Lago T26C var en enseters racerbil med rammechassis, en 4,5 liters rekkesekser og en firetrinns Wilson girkasse med forvalg.^[1] Chassis og girkasse var utviklet fra selskapets racerbiler på 1930-tallet, og var lik de som ble brukt på Talbot-Lagos produksjonsbiler etter krigen.^[1]

T26C hadde sin racingdebut i Monaco Grand Prix 1948, hvor den ble kjørt av Louis Chiron og fullførte løpet på andreplass.^[1] Grand Prix-seiere ble oppnådd året etter da Louis Rosier vant Belgias Grand Prix 1949^[2] og Louis Chiron vant Frankrikes Grand Prix 1949.^[3] En modifisert toseters versjon vant 24-timersløpet på Le Mans 1950 med Louis Rosier og Jean-Louis Rosier som førere.^[1]

Da Formel 1-verdensmesterskapet ble etablert i 1950 var T26C kvalifisert til å delta, og mange eksemplarer, både fra Talbot-Lagos fabrikksteam og privat påmeldte, deltok i de to første årene av mesterskapet, 1950 og 1951. Talbot-biler kom på fjerde og femteplass i det aller første løpet, Storbritannias Grand Prix 1950, kjørt av henholdsvis Yves Giraud-Cabantous og Louis Rosier. Med overgangen i 1952 til toliters Formel 2-regler betydde imidlertid slutten på Talbots tid som F1-konstruktør.

 

Talbot var også involvert i Formel 1 i en kort periode i 1981-1982, via tilknytning til det franske Ligier-teamet. Talbot brukte sine Matra-forbindelser til å sikre Matra-motorer til teamet, og selv om Ligier-Matra var konstruktør så kjørte teamet under navnet Equipe Talbot Gitanes med Talbot som tittelsponsor. Dette varte i to år og var relativt vellykket, med Jacques Laffite to seire og fjerdeplass i mesterskapet i 1981.

 

Talbots fabrikksteam for Rally-VM ble etablert i 1979, etter at Peugeot hadde overtatt Chrysler Europe og gjenopplivet Talbot-navnet. I teamets første sesong, 1979, kjørte Tony Pond sin Talbot Sunbeam Lotus inn til en imponerende fjerdeplass i Rallye Sanremo. Flere gode resultater fulgte i 1980, da Guy Fréquelin sørget for Talbots første pallplassering med sin tredjeplass i Rally Portugal, og deretter vant Henri Toivonen RAC Rally, som den yngste føreren noensinn til å vinne et VM-rally. Talbot tok også tredje og fjerdeplassen i løpet, med henholdsvis Fréquelin og Russell Brookes. I konstruktørmesterskapet kom Talbot på sjetteplass.

I 1981 fortsatte Talbot med Fréquelin og Toivonen. Selv om teamets eneste seier kom med Fréquelin i Rally Argentina, så hadde teamet en solid rekke med pall- og poengplasseringer som gjorde at Talbot sikret seg VM-tittelen i konstruktørmesterskapet. Med knapp margin tapte imidletid Fréquelin førermesterskapet til Fords Ari Vatanen. I 1982 ble mesterskapet dominert av den firehjulsdrevne Audi Quattro, og med Group B-regler på vei trakk Talbot seg fra WRC. Men Talbot-navnet fortsatte i mesterskapet, ettersom Jean Todt etablerte Peugeot Talbot Sport i 1981. Dette Peugeot-fabrikksteamet debuterte i 1984 og vant både førermesterskapet og konstruktørmesterskapet i 1985 og 1986.

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv skrift indikerer raskeste runde)

Sesong	Chassis	Motor	Dekk	Førere	1	2	3	4	5	6	7
1950	T26C-DA	Talbot 23CV 4,5 L6	D		GBR	MON	500	SUI	BEL	FRA	ITA
				Yves Giraud-Cabantous	4	DNA		Ret	Ret	8
				Eugene Martin	Ret			Ret
				Louis Rosier				3	3	6[a]
				Philippe Étancelin					Ret
				Raymond Sommer						Ret

NB: Konstruktørmesterskapet eksisterte ikke før 1958, og følgelig ble det ikke gitt poeng til konstruktører.

(Forklaring) (Resultater i uthevet skrift indikerer pole position, resultater i kursiv skrift indikerer raskeste runde)

Sesong	Deltaker	Chassis	Motor	Dekk	Førere	1	2	3	4	5	6	7	8
1950	Ecurie Rosier	T26C	Talbot 23CV 4,5 L6	D		GBR	MON	500	SUI	BEL	FRA	ITA
					Louis Rosier	5	Ret					4
					Henri Louveau							Ret
					Charles Pozzi		DNA
	privat										6[a]
					Raymond Sommer					Ret		Ret
					Pierre Levegh		DNA			7	Ret	Ret
					Guy Mairesse							Ret
	Ecurie Belge				Johnny Claes	11	7		10	8	Ret	Ret
	Ecurie Bleue				Harry Schell				8
	Ecurie Leutitia				Eugene Chaboud					Ret
	Philippe Étancelin										5[b]
		T26C T26C-DA			Philippe Étancelin	8	Ret		Ret		5[b]	5
1951	Ecurie Rosier	T26C T26C-DA T26C-GS				SUI	500	BEL	FRA	GBR	GER	ITA	ESP
					Louis Rosier	9		4	Ret	10	8	7	7
					Henri Louveau	Ret
	Ecurie Belge				Johnny Claes	13		7	Ret	13	11	Ret	Ret
	Ecurie Belgique				Guy Mairesse	NC			NC
					Jacques Swaters						10	Ret
					André Pilette			6
	privat				Yves Giraud-Cabantous	Ret		5	7		Ret	8	Ret
					Philippe Étancelin	10		Ret	Ret		Ret		8
					Eugene Chaboud				8
					Pierre Levegh			8			9	Ret
					Duncan Hamilton					12	Ret
					José Froilán González	Ret
					Georges Grignard								Ret

• (en) Talbot vehicles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons