Ta’izz

I år 130 e.Kr. ble det bygget en jødisk bydel i Taiz.

I 1173 tok Turan-Shah makten i Jemen. Han var Saladins eldre bror, og det var Saladin som sendte ham ut for å erobre Jemen og Hijaz-fjellkjeden. Citadellet på høyden over Taiz' gamleby ble bygget av Turan-Shah.^[1] I 1175 gjorde han Taiz til hovedstad i Jemen samtidig med at Jemen fikk status som dominion i Saladins rike. Saladin og Turan-Shah hørte til det såkalte ajjubide-dynastiet. I perioden 1229–1454 ble Jemen styrt av det sunnimuslimske Rasulide-dynastiet. Under både ajjubidene og rasulidene var det stor byggevirksomhet i Taiz. Det var for eksempel under rasulidene at Ashrafiyya-moskeen ble bygget. Ibn Battuta fortalte på 1300-tallet om en blomstrende by.

På 1500-tallet ble byen flere ganger okkupert av Det osmanske rike. Til denne tid oppstod viktige islamske læresteder her.

I 1763 bodde den tyske forskningsreisende Carsten Niebuhr her en halv måneds tid.^[2] Et prospekt utarbeidet av ham viser byen med en bymur som tildels består den dag i dag, likeså de fortsatt eksisterende byportene Bāb al-Kabīr (norsk: Den store døren) og Bāb Mūsa (norsk: Mussas dør), og festningen al-Qāhira.^[3]

I oktober 1811 ble den tyske reisende Ulrich Jasper Seetzen funnet død ikke langt fra byen. Han var underveis med 17 tungt lastede kameler til havnebyen Mokka.^[4] I 1892 oppholdt den østerrikske forskningsreisende Eduard Glaser seg i Ta'izz og tegnet den livlige khat-handel som fant sted utenfor byportene.

Under imam Ahmad ibn Yahya (1948–1961) var byen for siste gang residens- og hovedstad i kongeriket Jemen. Imam Ahmads palass, som er bygd i samme stil som et Sanaa-hus, er blitt til byhistorisk museum.

• (en) Ta'izz – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Ta'izz – galleri av bilder, video eller lyd på Commons