Sykkelsete

Et sykkelsete er vanligvis laget av et skall, eventuell polstring og skinner på undersiden for å feste setet til setepinnen.

Skallet gir setets form, er vanligvis avrundet med noe anatomisk form. Det kan være laget av ulike materialer, men er ofte et hardt skall av støpt nylonplast. Karbonfiber kan også brukes.^[3] Noen tradisjonelle seter er i stedet laget av stivt lær strekt som en stram hengekøye punkter foran og bak på setet.^[4]

De fleste seter har en eller annen form for polstring utpå skallet for å gjøre det mykere å sitte på. Dempingen er ofte laget av celleplast med lukkede celler, gel eller gelskum. Utpå der igjen er sitteflaten som ofte er laget av elastan, vinyl, kunstskinn eller skinn.

Seter laget for hard bruk som for terrengsykling eller BMX kan ha ekstra forsterkning som kevlar sydd fast i skallet for å motstå slitasje på dee mest utsatte områdene.

Skinnene under setet er der setet festes til resten av sykkelen. Skinnene går langs undersiden av setet fra frem- til baksiden. De fleste seter har to parallelle skinner som setepinnen klemmer rundt, men det finnes også varianter med 1 til 4 skinner. Skinnene gjør det mulig å justere setets posisjon fremover og bakover, vanligvis 2-3 centimeter.

Skinnene kan være laget av stenger eller rør (henholdsvis massivt eller hult) av materialer som stål, titan, aluminium, mangan eller karbonfiber, som har ulike egenskaper når det gjender kostnad, masse, styrke og fleksibilitet. En nyvinning med karbonskall er at skinnene kan konstrueres i ett med skallet langs hele lengden.

Skinnekonfigurasjoner inkluderer:

• Standard 2-skinners, runde rør med 7 mm diameter
• 2-skinners oversize (typisk for terrengsykler og BMX)^[5][6]
  • Runde 8 mm diameter
  • Runde 9 mm diameter (vanlig)
• 2-skinners karbonfiber^[6] (nyere)
  • 7 mm rund
  • 7×9 mm oval
  • 7×10 mm oval
  • 8.5 mm rund
  • 9.6 mm rund
• Enkeltskinne, «I-bjelke» (nyere, større justeringsområde)
• 4-skinners (for eksempel brede skinnseter fra Brooks)^[7]
• Proprietære systemer

 

Delen som kobler setes skinne(r) til setepinnen er ofte innebygd i toppen av setepinnen, og passer vanligvis seter med to runde skinner med 7 mm dimeter. Ved å løsne seteklemmen kan man som regel justere setets posisjon ved å flytte det frem- eller bakover, eller vippe det opp eller ned.^[8] Når setet har ønsket posisjon og orientering kan man stramme skruen igjen.

 

Et sete kan ha flere typer demping for å gi bedre komfort ved å absorbere eller kansellere vibrasjoner og slag overført fra rammen og setepinnen. Dette er særlig aktuelt ved sykling på ujevnt underlag. Polstringen kan ta opp mye vibrasjoner, og det finnes også seter hvor skinnene er utformet for å være fleksible og bøyes vertikalt for å begrense støt. Ulike former for dæmping har eksistert siden sykling først ble populært i 1880-årene.^[9] Noen seter har montert spiralfjærer, gjerne på baksiden av setet mellom skinnene og skallet, eller andre løsninger. Et mykt sete og demping på sykkelen forøvrig kan minske effisiensen til sykkelen.

Setes posisjon bør generelt justeres i forhold til kranklageret, altså ikke målt fra bakken eller styret. Hvis for eksempel avstanden til styret er for lang er det bedre å bytte til et kortere styrefremspring, en annen type styre eller en kortere ramme enn å flytte setet fremover fra sin ideelle posisjon.^[8] Type pedaler og lengden på krankarmene vil også ha en viss innvirkning, og setehøyden justeres derfor gjerne i forhold til pedalenes plassering. For å sammenligne setehøyde mellom sykler måler man gjerne for enkelhets skyld fra senter av kranklageret til toppen av setet, da dette er lettere å måle.

Setehøyden bør stilles inn slik at det er svak bøyning i knærne mens man tråkker, selv når pedalene er i bunn.^[10] På sykler med tradisjonell geometri medfører dermed riktig justert setehøyde at syklisten ikke kan ha begge beina i bakken mens den sitter på setet. Hvis syklisten kan ha begge beina i bakken er setet justert for lavt (med mindre det er en liggesykkel, BMX eller annen spesiell type sykkel).

Sadlen skal være nesten vannrett, men kan variere litt med høyden til styret eller typen sykling. For profesjonell sykling krever Det internasjonale sykkelforbundet at setet er vannrett innenfor 3 grader.^[11]

En gammel tommelfingerregel er at setet, med utgangspunkt i horisontale krankarmer og føttene på pedalene, skal plasseres slik at toppen av fibula på det fremste beinet skal være omtrent over pedalspindelen (i en vertikal linje).^[12] Flere forfattere hevder imidlertid at det ikke er noe anatomisk grunnlag for dette.^[13][14] Dessuten vil den relative posisjonen mellom setet og kranklageret variere mellom landevegssykler, banesykling og triathlonsykler.

Noen teknikker for å redusere ubehagelig press mot skrittet mens man sykler kan være å:

• Forsikre at setet er noenlunder horisontalt.
• Reise seg opp av og til, for eksempel i bakker og mens man akselererer.
• Justere sittestillingen inniblant, for eksempel ved å sitte nærmere baksiden når man sykler opp bakker og bare sitte på tuppen i korte perioder.

I 2014 fant en stor studie av syklister ingen sammenheng mellom sykling og enten erektil dysfunksjon eller infertilitet.^[15] Tidligere studier har vist at sykling er korrelert med nummenhet i kjønnsorganene, ereksjonsproblemer og perianale hematomer,^[16] og flere studier har vist at langdistansesyklister har økt forekomst av erektil dysfunksjon sammenlignet med befolkningen generelt.^{[17][18][19][20][21]} Erektil dysfunksjon og nummenhet har vært antatt å være et resultat av kompresjon av syklistenes mellomkjøtt mens de sitter på setet.^[17][16] 50-91% av syklister opplever nummenhet i kjønnsorganene.^{[trenger referanse]} For å lindre problemet har produsentene designet en rekke sykkelseter som skal gi bedre blodgjennomstrøning gjennom pudendalarterien.^[16] Disse setene varierer i form, bredde og polstring, og har blitt studert for å finne ut hvilke designvalg som monner på syklistenes helse. Lite av nyere forskning har fokusert på kvinnelig seksuell dysfunksjon og nummenhet.^[22]

Studier har vist at bredere seter har en tendens tl å øke blodgjennomstrømningen til penis mens man sykler, men at bredere seter også gir mer gnagsår og gir mindre bevegelsesfrihet.^[17][23]

Et nedovervippet sete avlaster trykket på perineum og sittebeina (ischiale tuberositeter), og forbedrer dermed syklistens perineale blodgjennomstrømning.^[23] De fleste seter har polstring, som regel skum eller gel. Gelpolstring har en tendens til å fordele trykket bedre på perineum og gi høyere nivåer av oksygen til penis enn skumpolstring. Imidlertid har setebredde og -design vist seg å være viktigere enn mengden polstring,^[23] og noen forskere har postulert at ekstra polstring (både skum og gel) kan føre til økt forekomst av smerte i sittebeina.^[22]