Sven Kramer

Sven Kramer har i en alder av 29 år blitt en av tidenes mestvinnende løpere. Med ni gull har han satt rekord i VM enkeltdistanser for menn, han har som en av fire løpere vunnet VM tre ganger på rad, og han har vunnet 18 verdenscupseire på langdistanser, fire mindre enn rekordholderen Gianni Romme. Kramer har hatt verdensrekorden nesten ubrutt på de to lengste distansene siden mars 2006, og han ledet adelskalenderen i ett år. Kramer er også fire ganger nederlandsk mester allround, og er dermed den mestvinnende utøver i det mesterskapet siden Hilbert van der Duim vant sju år på rad.

Kramer debuterte i seniorklassen som 18-åring, etter å ha vunnet det nederlandske mesterskapet for juniorer året før og blitt nummer to i junior-VM. Han kvalifiserte seg for verdenscuplaget og fikk tre plasseringer blant de ti beste, med 5.-plass som best, men var aldri nærmere enn 7 sekunder fra seieren. I desember vant Kramer det nederlandske mesterskapet for første gang, tross at han ikke fikk noen distanseseier, og han ble, sammen med europamester Jochem Uytdehaage, Nederlands fremste allroundløper denne sesongen med sølv i allround-EM og bronse i allround-VM sammenlagt.

Dette var Kramers første sesong i den ypperste verdenseliten på langdistansene. Han vant fire store langdistanseløp i verdenscup og VM allround, og satte verdensrekord på de to lengste distansene, men vant ikke noen av de største løpene. Han fikk OL-sølv på 5000 meter, men var 17 sekunder bak vinneren på 10 000, falt i OL-semifinalen i lagtempo, og tok 2.-plass i verdenscupen på langdistansene sammenlagt.

Kramer begynte sesongen brukbart, med tangering av sin beste plassering, 5.-plass, i det første verdenscupløpet på 5000 meter i Calgary 13. november. Uka etter tok han sin første internasjonale seier på 5000 meter, med verdensrekord i Salt Lake City med tiden 6.08,78. Kramer gikk i par med Carl Verheijen, som hadde blitt nummer to i Calgary, og lå nesten to sekunder bak med 800 meter igjen, men avsluttet med en sisterunde på 28,19 og vant paret og distansen med to tideler.

Kramer var ikke i samme form under de to verdenscupløpene i desember, og fikk 5.-plass på 10 000 m i Heerenveen og 5000 m i Torino. I det siste løpet var han nesten sju sekunder bak vinneren. Kramer vant heller ikke noen distanser under det nederlandske mesterskapet enkeltdistanser, som også var uttaksløp til OL, men ble slått av Verheijen både på 5000 og 10 000 m.

I januar var det eneste store løpet EM på Hamar. Kramer ble beste nederlender, og den eneste blant de åtte beste, men han manglet 5 sekunder på 10 000 m for å ta en medalje, og ble dermed nummer fire etter annenplass på de to lengste distansene. Kramer unnlot å forsvare sitt nederlandske allroundmesterskap, og ladet i stedet opp til OL.

OL 2006 i Torino begynte med 5000 m. Kramer ble igjen trukket i par med Verheijen, og slo sin landsmann med to sekunder med en sterk avslutning. I neste par åpnet imidlertid Chad Hedrick for sterkt, og amerikaneren tok gullet, 1,72 sekunder foran Kramer. 20-åringen hadde et nytt medaljehåp tre dager etter, da det ble gått lagtempo, men tråkket på en kloss^[10] og Nederland falt ut av semifinalen. De tok bronsemedaljen etter å ha slått Norge med 1,7 sekunder.

Kramer vant 5000 meter i verdenscupfinalen med 3,5 sekund, og ble dermed nummer to i verdenscupen sammenlagt, bak OL-mester Chad Hedrick. To uker senere var det allround-VM i Calgary, og Kramer slo alle på 5000 meter, rett nok bare ett hundredel foran Hedrick. Dermed endte sesongen med 3–3 i innbyrdes oppgjør mot olympiamesteren. Sammenlagt ble det bronsemedalje, etter at Hedrick, som ledet med 55 sekunder på Kramer før siste distanse, ble diskvalifisert. Kramer vant den avsluttende 10 000 meteren med 12.51,60, ny verdensrekord og fem sekunder foran nordmennene Øystein Grødum og Lasse Sætre.

Kramers overlegenhet på langdistansene begynte for alvor denne sesongen. Han vant EM og VM sammenlagt, vant sju internasjonale seire på 5000 m og fire på 10 000 m, og ble nederlandsk mester allround og på de tre lengste distansene. For prestasjonen i VM enkeltdistanser, hvor han vant tre gull, ble han tildelt Oscarstatuetten av Oslo Skøiteklub.

Kramer begynte sesongen med det nederlandske enkeltdistansemerskapet den første uka i november, og her vant han tre distanser, selv om Verheijen bare var ett sekund fra å knipe tittelen på 5000 og det var fire mann innenfor halvsekundet på 1500. I det første verdenscupløpet i Heerenveen økte han til to sekunder på Verheijen. Uka etter, i Berlin, ble han den første som gikk 5000 m under 6.10 på lavlandsbane, nesten sju sekunder foran Verheijen, som ble nummer to igjen. Kramer, Verheijen og Erben Wennemars vant også lagtempoen med nesten fem sekunder foran Norge. 1500-meterløpene endte imidlertid et stykke vekk fra seierspallen.

Kramer konkurrerte ikke på de neste fem ukene, men vant det nederlandske allroundmesterskapet den nest siste helgen i desember. Seiersmarginen ble på over ett tidspoeng til Verheijen, men Kramer fikk sitt eneste tap på en langdistanse denne sesongen da Verheijen vant 10 000 med sju sekunder.

Tre uker senere gikk Kramer sesongens første internasjonale mesterskap, EM i Collalbo. På hjemmebane var italieneren Enrico Fabris sterk, og ledet med 0,71 sekunder før 10 000 m. Han hadde imidlertid blitt slått med fem sekunder på 5000, og var heller ikke i nærheten på 10 000; Kramer vant med 11 sekunder og tok sitt andre EM-gull. Han ble også nummer to på 1500 m, bare 0,14 sekunder bak Fabris, hans sterkeste internasjonale innsats på den distansen.

I VM på hjemmebane var Kramer enda mer suveren. Igjen hadde Fabris et lite forsprang før 10 000, men nå satte Kramer ny verdensrekord med 12.49,88, og vant sammenlagt med over ett tidspoeng på Fabris.

Kramer avsluttet sesongen i verdenscupen som han hadde begynt, med seier på 5000 m i Torino, seier og verdensrekord (6.07,48) på 5000 m i Calgary, og verdenscupseier totalt på de lange distansene foran Verheijen. Han gikk inn i VM enkeltdistanser uten tap i internasjonale løp på de to lengste distansene, og vant begge distanser, selv om Enrico Fabris i parløp på 5000 m holdt følge fram til 3000 m. Da satte Kramer inn to runder under 29 og avgjorde løpet. To dager etter slettet Kramer sin en måned gamle verdensrekord på 10 000 m med 12.41,69, før Kramer, Verheijen og Wennemars vant lagtempogullet med 0,51 sekunder etter en kraftig sluttspurt.

Kramer vant ikke like mange seire som i fjoråret, og gikk også på sitt foreløpig siste tap på langdistansene, men han økte sin seiersmargin i Europa- og verdensmesterskapet, tok sin første verdenscupseier på 1500 meter og vant VM-medalje enkeltdistanser på 1500 meter i tillegg til å forsvare sine tre gull fra året før.

I det nederlandske enkeltdistansemesterskapet, som igjen åpnet sesongen, ble Kramer denne gangen slått på 1500 meter, men vant de to lengste distansene med et par sekunders margin. To uker senere, i verdenscupåpningen på 5000 m i Salt Lake City, gikk Enrico Fabris i et senere par, og tok igjen Kramers ledelse på over ett sekund før de to siste rundene. Kramer ble nummer to, og mistet verdensrekorden, men viste seg som sterkest en uke senere i Calgary. Selv om han igjen måtte gå før Fabris, senket han verdensrekorden med over fire sekunder til 6.03,32, og gikk under 29 på de første åtte rundene. Fabris kunne ikke svare, og Kramers nye seiersrekke var begynt. Med sin nye personlige rekord tok han også over ledelsen på Adelskalenderen.

 

Kramer deltok ikke i verdenscupen i Kolomna, men var igjen suveren i 5000 m i Heerenveen, og vant alle fire distansene under det nederlandske mesterskapet allround i Groningen. Han var nær ved å gjenta bedriften under EM i Kolomna, men manglet 0,28 sekunder på 1500 meter. Sammenlagt vant Kramer med over ett poeng tross at han bare vant 10 000 m med tre sekunder.

Kramers neste løp var VM, ettersom han sto over verdenscupløpet på Hamar. Han hadde ingen problemer med å vinne med over 1,3 poeng, selv om han igjen ikke var overlegen på 10 000 m. To uker senere avsluttet Kramer verdenscupsesongen med å vinne 5000 m tre sekunder foran Fabris; en syk Håvard Bøkko tok 6.-plass og tok dermed tittelen sammenlagt, tross at han aldri hadde slått Kramer.

Bøkko deltok ikke i VM enkeltdistanser, og dermed vant Kramer greit; bare Fabris kom innenfor fem sekunder på 5000, og på 10 000 vant Kramer med 21 sekunder. Siste dag gikk Kramer to løp – først 1500 m, et dramatisk parløp hvor Kramer tapte med 0,1 sekund for verdensmesteren Denny Morrison og tok sølv, og deretter vant Nederland sitt andre lagtempogull på rad, fem sekunder foran nærmeste utforder.

Kramer gikk gjennom denne sesongen uten tap på de lengste distansene, men denne gangen fikk han hardere konkurranse fra Håvard Bøkko under VM allround på Hamar. I VM enkeltdistanser var seiersmarginen også knappere enn tidligere år, han mistet ledelsen på Adelskalenderen, og han tok færre poeng i verdenscupen på 1500 m enn tidligere.

Under det nederlandske mesterskapet i oktober vant Kramer igjen tre gull, og han vant blant annet 5000 m med 6,5 sekunder. Kramer var nesten like suveren på 5000 m i det første verdenscupløpet, men Håvard Bøkko reduserte avstanden til 4,5 sekunder. Kramer fikk også med seg 1.-plass i en nederlandsk kvadrupeltseier på 1500 m i Berlin, og vant 5000 m på hjemmebane i Heerenveen uka etter, men falt helt ned til 11.-plass på 1500 m, nesten to sekunder bak vinneren.

For tredje året på rad takket Kramer nei til å delta i verdenscup i Russland, og Bob de Jong tok dermed over sammenlagtledelsen ved å vinne 10 000 m i Moskva. De Jong kunne imidlertid ikke komme nærmere enn sju sekunder på de lengste distansene under det nederlandske mesterskapet i romjula 2008, som Kramer vant med nesten tre poengs margin.

 

I det første løpet i 2009 vant Kramer EM på hjemmebane med den største seiersmarginen han har oppnådd i et internasjonalt mesterskap, 1,9 poeng. Sølvvinner Håvard Bøkko snublet på 500 m.^[11] Kramer var også suveren i verdenscupløpet rett før VM allround, og vant med fem sekunder, men VM ble likevel jevnere. Kramer ble bare nummer seks på 500 m, bak Bøkko, Hedrick og Fabris, og ble trukket til å gå i et tidligere par enn hovedutfordrerne på 5000 m. Kramer svarte med å gå det raskeste løpet på lavlandsbane noen gang, enda bedre enn i Berlin 2006, og med 6.09,74 var han i ledelsen i sammendraget, 0,28 poeng foran Bøkko.

Bøkko reduserte den ledelsen til 0,22 poeng med å slå Kramer, som hadde siste ytre, i deres parløp, og de to skulle igjen møtes på 10 000 m. I den 17. runden prøvde Bøkko å stikke fra, men Kramer svarte, og vant samløpet med 5,8 sekunder.^[12] I de to siste løpene i verdenscupen, i Heerenveen og Salt Lake City, ble avstanden på 10 000 m og 5000 m mindre – omtrent tre sekunder i begge løp – men Kramer sikret seg likevel sin andre sammenlagttittel i verdenscupen etter fem seire på fem starter.

I VM enkeltdistanser i Richmond skulle nå 1500 m arrangeres på torsdag. Det ble ikke vellykket for nederlenderne; Kramer ble nummer åtte, omtrent ³⁄₄ sekund fra medalje, og han var ikke mer enn to sekunder foran Bøkko på 5000, selv om han her gikk i par etter Bøkko og kunne kontrollere seieren. På 10 000 gikk Kramer og Bøkko i par, og her holdt Bøkko følge i 2000 m før han ikke klarte å holde samme tempo. Til slutt ble det nesten en langside mellom de to løperne, og Kramer gikk inn til 12.55,32 på neste års olympiabane. Sesongen ble avsluttet med ett nytt overlegent laggull, 4,5 sekund foran sølvvinnerne fra Sverige.

Kramers ubeseirede serie endte på en trist måte under sesongens store høydepunkt, OL i Vancouver. Han ble diskvalifisert for å gå fire indre på rad, men fullførte likevel løpet noen få sekunder foran vinnertiden. Kramer vant ett OL-gull i Vancouver, og vant også EM og VM, og ble dermed den første mann som har vunnet fire EM-gull og fire VM-gull i fire påfølgende sesonger. I tillegg vant han ble nederlandsk mester på 5000 m og 10 000 m, og vant fire verdenscupseire. Som i 2006 deltok han ikke i det nederlandske allroundmesterskapet, og seiersrekken der stoppet dermed på tre gull.

Kramer slet i mange løp på 1500 m denne sesongen, og kvalifiserte seg bare så vidt for OL-laget på distansen; han satte rett nok ny personlig rekord i Salt Lake City, men ble bare nummer ni i det løpet likevel. Han var imidlertid fortsatt suveren på de to lengste distansen, og vant alle løp både i verdenscup og nasjonalt før OL. På OLs første distanse, 5000 m, måtte Kramer gå før alle de øvrige favorittene, og slo Jochem Uytdehaages åtte år gamle olympiske rekord med 0,06 sekunder. Tiden 6.14,60 var den sterkeste oppnådd på en bane under 200 m over havet denne sesongen i et internasjonalt løp, men Bob de Jong, som ble nummer fem i OL, hadde gått raskere under den nederlandske OL-kvalifiseringa, hvor Kramer ikke deltok. Likevel klarte ingen å komme i nærheten, og Kramer vant med 2,3 sekunder.

1500 m i OL ble en ny skuffelse, med 13.-plass, hans dårligste internasjonale løp på mange år, og på 10 000 m ble Kramer diskvalifisert etter at treneren Gerard Kemkers hadde ropt at han skulle gå til indre bane.^[13] Kramer ledet med tre sekunder på koreaneren Lee Seung-hoon da han begikk feilen.^[14] Nederland klarte heller ikke å forsvare sine tre VM-gull i lagtempo, da Kramer, Jan Blokhuijsen og Mark Tuitert ble slått ut i semifinalen av sølvvinnerne USA.^[15] Dagen etter vant det samme laget bronse etter å ha slått Norge med en ny olympisk rekord, i en bronsefinale hvor begge lag gikk raskere enn finalistene.

Kramer sto over de gjenstående verdenscupløpene for å avslutte sesongen sterkt i VM allround. Han klarte å bli den første mann som vant fire VM-gull på rad, men ble utfordret sterkt av den amerikanske overraskelsen Jonathan Kuck som ledet etter tre distanser. Dermed måtte Kramer gå før Kuck og sette en god tid, noe han gjorde med 12.57,97, og til slutt vant han sammenlagt med et halvt poeng og 10 000 m med 15 sekunder. 10 000-mesteren fra OL, Lee Seung-hoon, deltok ikke i VM.

Kramer annonserte allerede midt i oktober at han ikke ville delta i første halvdel av sesongen, men håpet å være tilbake til desember 2010 og det nederlandske allroundmesterskapet.^[16] Han sa at han ikke hadde hatt overskudd til å trene. I november begynte han å trene seg opp, men oppdaget en skade i høyrebeinet og bestemte seg deretter for ikke å delta denne sesongen.^[17]

• Offisielt nettsted  
• (en) Sven Kramer – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Sven Kramer – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (de) Sven Kramer – Munzinger Sportsarchiv  
• (en) Sven Kramer – Olympics.com  
• (en) Sven Kramer – Olympic.org  
• (en) Sven Kramer – Olympedia  
• (en) Sven Kramer – databaseOlympics.com (arkivert)  
• (en) Sven Kramer – Speedskatingbase.eu  
• (en) Sven Kramer – SpeedSkatingNews.info  
• (en) Sven Kramer – SpeedSkatingStats.com  
• (en) Sven Kramer – ProCyclingStats  
• (en) Sven Kramer – Cycling Archives  
• «Athletes : Sven Kramer». Sochi2014.com. 4. juli 2014. Arkivert fra originalen 4. juli 2014. Besøkt 30. august 2015. 
• «PyeongChang 2018 : Speed Skating Athlete Profile – Sven Kramer» (på engelsk). pyeongchang2018.com. Arkivert fra originalen (.htm) 21. april 2018. Besøkt 2. april 2018. 
• «Sven Kramer» (på engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 18. januar 2008. Besøkt 12. november 2015. 
• «Sven Kramer» (på engelsk). Skateresults.com. Arkivert fra originalen 17. februar 2009. Besøkt 12. november 2015. 
• (no) «Sven Kramer» i Store norske leksikon

Bilder

• (en) Bilder av Sven Kramer på SpeedSkatingPhotos.info/DesgPhoto.com