Suleiman II
Suleiman II (osmansk tyrkisk: سليمان ثانى Süleymān-i sānī, født 15. april 1642 i Konstantinopel, død 1691 i Edirne) var sultan i Det osmanske rike fra 1687 til 1691.
| Suleiman II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. apr. 1642[1][2][3] Konstantinopel | ||
| Død | 22. juni 1691 (49 år) Edirne | ||
| Beskjeftigelse | Hersker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 6 oppføringer
Hatice Kadın
Behzad Kadın İvaz Kadın Süğlün Kadın Şehsuvar Kadın Zeyneb Kadın | ||
| Far | Ibrahim I | ||
| Mor | Saliha Dilâşub Sultan | ||
| Søsken | Mehmed IV Ahmed II | ||
| Nasjonalitet | Det osmanske rike | ||
| Gravlagt | Sultan Suleimans grav | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerSuleiman var en sønn av sultan İbrahim. Hans mor var en serbisk kvinne som opprinnelig het Katarina, men ble kjent som Saliha Dilaşub Sultan.[4][5][6]
Sultan
redigerHan etterfulgte sin eldre bror Mehmed IV etter at han var blitt avsatt fra tronen. Det var etter at han hadde tilbragt så godt som hele sitt liv i en kafes (bur) som var et luksuriøst fengsel i Topkapipalasset i hovedstaden for prinser i blodslinje til tronen. Det var til for å forhindre at noen nede i arvelinjen skulle kunne organisere noen oppstand for å kunne gripe makten.
Da delegasjonen kom for å erklære at han var den neste sultanen, trodde han at de kom for å drepe ham. De måtte overtale ham lenge før han godtok å komme ut for å motta æren.
Han var i store og hele udugelig som politiker. Han henvendte seg i sitt rikes trengselstider i 1680-årene til stormogul Aurangzeb om militærhjelp i en trengt situasjon, men Aurangzeb ignorerte dette idet han selv var opptatt med krigføring i Deccan.
Suleiman II fattet imidlertid den kloke beslutning å utnevne den kompetente Ahmed Faizil Köprülü til storvesir. Denne klarte å bremse Østerrikes erobring og dessuten å kvele et opprør i Bulgaria, noe som gjorde Süleimans korte regjeringsperiode noenlunde fremgangsrik. At bladet syntes å vende seg til osmanenes gunst skyldtes imidlertid ikke bare en dyktigere forvaltning, men vel sp meget at Det hellige romerske rike ble militært bundet opp i Den pfalziske arvefølgekrig som brøt ut i 1688 og skulle pågå helt til 1697.
Köprülü døde i slaget ved Szlankamen i 1690 og sultanen ett år senere, den 23. juni 1691, i Edirne.
Litteratur
rediger- Ferenc Majoros, Bernd Rill: Das Osmanische Reich 1300–1922. Die Geschichte einer Großmacht. Marix, Wiesbaden 2004, ISBN 3-937715-25-8.
- Josef Matuz: Das osmanische Reich. Grundlinien seiner Geschichte. 4. Auflage. Wissenschaftliche Buchgesellschaft, Darmstadt 2006, ISBN 3-534-20020-9.
- Nicolae Iorga: Geschichte des Osmanischen Reiches. Nach den Quellen dargestellt. 5 Bände, Verlag Perthes, Gotha 1908–1913, Nachdruck Frankfurt/Main 1990.
- Gabriel Effendi Noradounghian: Recueil d’actes internationaux de l’Empire Ottoman 1300–1789. Tome I. Paris, Neufchâtel 1897. Reprint: Kraus, Nendeln 1978, ISBN 3-262-00527-4.
Referanser
rediger- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Suleyman II, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Suleyman-II-Ottoman-sultan, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Solimà II, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0063475[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Süleiman (Süleiman II.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id suleiman-suleiman-ii, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Sultan II. Süleyman Han». Republic of Turkey Ministry of Culture and Tourism. Besøkt 6. februar 2009.
- ^ Semiramis: Sultan'ın gözünden şenlik. YKY. 2005. s. 27. ISBN 978-975-08-0928-6. «Siileyman'in annesi Sirp Katrin yani Dilasiip Hatun»
- ^ Ali Kemal Meram (1977). Padişah anaları: resimli belgesel tarih romanı. Öz Yayınları. s. 325.
Eksterne lenker
rediger- (en) Suleiman II – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- https://web.archive.org/web/20160105201947/http://www.tuerkenbeute.de/kun/kun_bio/Suleyman2_de.php Badisches Landesmuseum, Karlsruhe: Süleyman II.
| Forgjenger Mehmed IV |
Osmansk sultan 1687–1691 |
Etterfølger Ahmed II |