Sturla Tordsson

For bestefaren med samme navn, se Sturla Tordsson den eldre

Sturla Tordsson, eller Sturla Þórðarson (født 29. juli 1214, død 30. juli 1284) var en islandsk høvding, lovsigemann, historiker og skald. Han et fremstående medlem av sturlungeætten, og brorsønn av den kjente islandske historikeren Snorre Sturlason.

Sturla Tordsson
Født		29. juli 1214[1] Den islandske fristat
Død		30. juli 1284[1] (70 år) Island
Beskjeftigelse		Politiker, militær leder, historiker, skribent, Lovseiemann, skald, jurist, lyriker
Far		Þórður Sturluson
Søsken		Ólafur Þórðarson hvítaskáld
Nasjonalitet		Island
Sturla Tordsson på Commons

Artikkelen inngår i serien om Sagalitteratur
Sagatyper
Islendingesagaer, Tått, Kongesagaer, Fornaldersaga, Biskopsaga, Samtidssaga, Apostelsaga, Skaldekvad
Lister
Liste over islendingesagaene, Liste over fornaldersagaer
Viktige manuskript
Fagrskinna, Flatøybok, Morkinskinna, Möðruvallabók, Codex Regius
Noen kongesagaer
Den eldste saga om Olav den hellige, Ågrip, Fagrskinna, Snorre Sturlasons Heimskringla, Den større saga om Olav Tryggvason, Sverres saga, Sturla Tordssons Håkon Håkonssons saga
Se også
Norrøn litteratur, Landnåmabok, Árni Magnússon, Árni Magnússon-instituttet

Da Island på 1260-tallet ble lagt direkte under den norske kongemakten, måtte fristatlovene oppheves. Sturla bidro til utformingen av Jarnsida, den nye lovboka for Island. I 1271 ble Sturla sendt til Island og i 1272 innsatt som lagmann, som var Islands høyeste embete. De neste fire år var han lagmann for hele Island, og for 1277–82 for Nord- og Vestlandet. I 1277 reiste han til Norge hvor han ble av Magnus Lagabøte utnevnt til skutilsvein (hirdmann) og fikk i oppdrag av kongen selv å skrive en saga om kongen.

Sturla er kjent for å ha skrevet blant annet Håkon Håkonssons saga i 1264–65, den er regnet som offisiell historieskriving, og gir dermed kongen svært positiv beskrivelse. Han har også skrevet Islendinga saga, som er kjernen i sagasamlingen Sturlunga saga, mens Magnus Lagabøtes saga bare er bevart i fragmenter.