Studentlue

 

Mellom 1843 og 1875 ble det jevnlig arrangert store skandinaviske studentmøter der unge menn, gjerne iført spesielle studentluer, festet og dyrket skandinavismen.^[1] Ideen med hodeplaggene utgikk trolig fra de mange sang- og musikkforeningene som oppstod på 1800-tallet.^[2]

Medlemsluer ble tatt i bruk av studentforeninger i Norden på 1840- og 1850-tallet etter forbilder fra Tyskland der man brukte skyggeluer inspirert av enkle militær- og arbeidsluer.^{[trenger referanse]} Bruken og utformingen har variert mellom land og skoler, men tradisjonelt har studenter som har bestått gymnaseksamen eller opptak ved universiteter, markert rollen med svarte eller hvite skyggeluer.

 

 

Universitetet i Kristiania, som åpnet i 1811, fikk sin egen studentuniform i 1820.^[3] Antrekket besto av en svart livkjole med grønne broderier på fløyelskragen, svarte bukser med svarte fløyelsbeiser (breie striper langs hvert buksebein) og en snutehatt. Uniformen ble ganske dyr, og allerede i 1830 var den blitt uvanlig. Under studentmøtet i København i 1845, hadde de norske studentene på seg svarte skyggeluer med kokarde (rund rosett) i nasjonalfargene rødt, hvitt og blått. Til studentmøtet i Kristiania i 1852 ble en spesiell norsk studentlue innført, en lue med skjerm og svart topp (pull) brettet opp mot en knapp øverst. På sømmen mellom hattebåndet og toppen var en hvit snor, og foran på båndet var nasjonalkokarden med et sølvportrett av Minerva i profil. På høyre side var den prydet med en pompong (dusk) i silke hengende i en kort silkesnor. I 1920-årene ble det av og til brukt en enklere sommerlue uten dusk og med hvit topp.^[3]

Studentlua kunne utelukkende bæres etter bestått studenteksamen, examen artium, avgangseksamenen fra det gamle gymnaset, og immatrikulering ved et universitet.^{[trenger referanse]} Lua var opprinnelig tenkt som en del av en studentuniform.^{[trenger referanse]}

Dusken skal bæres liggende over høyre skulder.^{[trenger referanse]} I likhet med skikk og bruk for andre former for hodeplagg, skal menn som hovedregel ikke bære studentlue innendørs.^{[trenger referanse]} Som det fremgår av illustrasjonen, var snora opprinnelig mye kortere.^{[trenger referanse]}

Studentlue har også blitt brukt av tidligere studenter som tegn på akademisk verdighet og tradisjon ved høytidelige anledninger, deriblant av rektor Ole Didrik Lærum ved Universitetet i Bergen, som kunne bære den sammen med kjede og kappe som embetsdrakt ved besøk i utlandet.^[4]

Da den britiske politikeren Winston Churchill ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo i mai 1948, ble alle akademikere oppfordret til å bære duskelue. Fordi Churchill samtidig ble immatrikulert som student, fikk han overrakt en studentlue som han brukte under hele høytideligheten på promosjonsdagen.^[5]

Den nåværende norske russetradisjonen skriver seg fra 1905, da røde russeluer først ble brukt i russetoget av unge gutter i avgangsklasser ved de høyere skoler i Kristiania. Norges første russelue skal ha vært inspirert av tyske studentluer og ble skapt av Charles J. Bø, artiumselev ved Otto Andersens skole, medeleven Wilhelm Morgenstierne^[6] og hattemaker Hans H. Holm («Hatte-Holm“) i Oslo.^[7] Lua var en rød sportslue (lett skyggelue) med flat pull, lakkbrem og kokarde (rosett) i nasjonalfargene foran.^[7] Den ble valgt blant to utkast, det første var en blå lue, og det ble laget 200 røde russeluer det året. Året etter, 17. mai 1906, var russelua representert i alle de norske byene hvor det fantes gymnas med eksamensrett.^[7] Lua ble revidert i 1912 da Gustav Asplin ga den dagens form med større, poseformet pull og svart snor med dusk som de svarte studentluene fra 1850-årene.^[7] I 1916 ble de blå russeluene første gang brukt av russ ved Oslo handelsgymnasium, en høyere skole som særlig ga undervisning i økonomi.^{[trenger referanse]} Likevel regnes 1953, året da gymnas med økonomisk fagretning ble treårig, som blårussens fødselsår. Russelua ble et symbol på russefeiringen og en del av overgangsritualet til studentlivet. I dag er russelua fortsatt en viktig del av russefeiringen.

I Sverige kalles studentlue studentmössa. Det er en hvit skyggelue med kokarde i gult og blått, men uten dusk. Enkelte svenske avgangselever bærer også en spesiell, fargerik kjeledress, omtrent som den norske russedressen. Da den gamle studenteksamen opphørte i Sverige i 1969, la det imidlertid en stor demper på den tradisjonelle studentfeiringa. Tidligere kunne uteksaminerte gymnasiaster markere sin nyvunne status og bære sin hvite studenterlue hele sommeren fram til de begynte på universitetet på høsten. Studentfeiringa i Sverige har likevel fått et visst oppsving de seinere åra. Nå innledes den vanligvis med mösspåtagning, nesten som russedåp i Norge, under Valborgsmässoafton i helga mellom april og mai måned. Skikkene i Sverige varierer imidlertid mye fra sted til sted.

I Danmark kalles studentlue studenterhue. Sommermodellen er også formet som en hvit skyggelue, men er vanligvis uten dusk. Kokarden er tradisjonelt rød og hvit og har et dannebrogskors, men emblemet og utformingen varierer i dag etter hvilken eksamen den representerer.

Den danske studenterhue ble første gang brukt ved et studentmøte i den svenske universitetsbyen Uppsala i 1856, der luene skulle skille studenter fra de tre skandinaviske landene fra hverandre.^[2] Den danske rød-hvite utgaven av studentlua kom først etter århundreskiftet 1900.^[2]

I Finland likner studentlua i all hovedsak på den svenske. Den oppstod studentlua på 1810-tallet, men fikk nåværende grunnform på 1870-tallet. Luemerket for studenter ved Helsingfors universitet er Apollos lyre formet i metall.

•  
  Den eldste kjente svenske studentlua er fra 1847
•  
  Tradisjonell svart, dansk studentlue fra 1800-tallet med kokarde med dannebrogskors
•  
  Den svenske politikeren Zeth Höglund (1884-1956) i tradisjonell hvit studentmössa 1902.
•  
  Den norske krigsveteranen Gunnar Sønsteby (1918–2012) fotografert i «duskelue» 2003
•  
  Uteksaminerte gymnasiaster fra Færøyene 2005 iført bunader og hvite russeluer etter dansk tradisjon med dobbelt dusk.

 

Det finnes tradisjoner for markering av studenter og eksamener i mange land. Studentluer i Tyskland er ofte knyttet til studentforeninger, studentcorps. Luene forekommer i flere varianter.

I USA og andre engelskspårklige land ifører elever og studenter fra videregående skoler og høyere utdanning seg tradisjonelt en i akademisk drakt bestående av kappe og gjerne en kvadratisk studentlue med svart dusk når de mottar vitnemålet etter bestått avgangseksamen. Slike luer kan kalles oxford cap, square academic cap og mortarboard («mørtelbrett»).

Studenter ved katolske universiteter i Belgia bærer tradisjonelt en kalottformet studentlue kalt calotte.

I Frankrike har det vært tradisjon å bære svarte fløyelsbaretter (alpeluer) med en bord av varierende farge etter hvilket fakultet studenten har tilhørt.^[8]

•  
  Tysk studentlue i form av en tallerkenformet skyggelue
•  
  Uniformslue for gutter ved Konan High School i Kagoshima i Japan
•  
  Keiser Vilhelm II av Tyskland portrettert i kepiformet studentlue 1897 som Alter Herr der Bonner Preußen som medlem av studentforeningen Corps Borussia Bonn.
•  
  Fransk student 2013 med tradisjonell faluche, svart baskerlue med bånd og merker.
•  
  Den amerikanske kjemikeren Linus Paulings eksamensportrett fra Oregon Agricultural College 1922. Pauling er iført akademisk drakt med kappe og square academic cap.

• Russelue
• Skyggelue
• Oxford cap
• Skoleuniform
• Embetsdrakt
• Doktorhatt

• (en) Student caps – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Studenterhue – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• «DigitaltMuseum: Søk: 'studentlue'». DigitaltMuseum. Besøkt 21. mai 2012.