Streymoy
Streymoy (IPA: [ˈstrɛimɔi] eller [ˈstrɛimi], foreldet dansk skrivemåte: Strømø) er Færøyenes største øy. Streymoy er 374 km² stor.[1] Streymoy er skilt fra Eysturoy ved Sundini, der de sterke strømmene nok har gitt navn til øya.[4]
| Streymoy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Den største av Færøyene i Atlanterhavet. | ||
| Øygruppe / del av |  Færøyene | ||
| Antall øyer | Foruten selve Streymoy er det 63 holmer og skjær[1] | ||
| Areal | 374,17 km² | ||
| Høyeste punkt | Kopsenni (789 moh.[2]) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Færøyene | ||
| Kommuner | Sundini, Vestmanna, Kvívík og Tórshavn | ||
| Største bosetning |  Tórshavn | ||
| Demografi | |||
| Befolkning | 25 974 (2024[3]) | ||
| Befolkningstetthet | 69,42 innb./km² | ||
| Posisjon | |||
 Streymoy 62°07′54″N 7°01′10″V | |||
Omtrent halvparten av Færøyenes befolkning er bosatt på Streymoy. Hovedstaden Tórshavn med omegn har over 20 000 innbyggere. Streymoy har via undersjøiske tunneler veiforbindelse med store deler av Færøyene.
Streymoy er tradisjonelt inndelt i to distrikter: Norðurstreymoy og Suðurstreymoy, der skillet går sør for Kollafjørður. Det er mer fjellendt og tynnere befolket i nord.
Tórshavnar kommuna omfatter hele Suðurstreymoy i tillegg til bygdene ved Kollafjørður på Norðurstreymoy. Norðurstreymoy er ellers delt mellom tre kommuner: Sunda kommuna, Vestmanna kommuna, Kvívíkar kommuna.
Geografi
redigerStreymoy er avlang i formen, og strekker seg 48 km i nordvestlig–sørøstlig retning. Øya er på det meste 14 km bred, men de fleste steder ca. 10 km. I sørøst skjærer de lange fjordene Kollafjørður og Kaldbaksfjørður inn i landskapet. Det geografiske midtpunktet på Færøyene ligger ved Kaldbaksbotnur på Streymoy.[5]
Streymoy er skilt fra Eysturoy i øst ved Sundini, og fra Vágar i vest ved Vestmannasund.
Øya er fjellendt, spesielt i nordvest, med Kopsenni (789 moh.) som den høyeste fjelltoppen. Kopsenni ligger i et område dominert av fjell og klipper på mer enn 500 moh. Lengst sørøst ligger Tórshavn. Den sørlige delen er langt flatere enn den nordlige, og høyeste fjell er Kirkjubøreyn (351 moh.). Suðurstreymoy er omkranset av de små øyene Koltur, Hestur og Nólsoy. Sørspissen av øya kalles Kirkjubønes, etter Kirkjubøur på vestkysten.
I likhet med resten av øyriket finner man en rekke små elver, bekker og innsjøer. Det 0,18 km² store Leynavatn er Færøyenes sjette største innsjø.[6] Blant mindre elver kan nevnes Klúftá og Fossá ved Haldarsvík, Stórá við Hvalvík, Heljareyga og Fossá ved Vestmanna, Sandá ved Tórshavn og Leynará ved Leynar. Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. I likhet med resten av Færøyene kjennetegnes landskapet av mangelen på naturlig trevekst.
Streymoy er skilt fra Eysturoy, den nest største øya, i øst med det smale sundet kalt Sundini. Det smaleste punktet kalles Streymin, «strømmen». En 220 m lang bro forbinder de to breddene med hverandre. Regionen langs sundet på begge øyene kalles Sundalagið, men er ikke identisk med kommunen Sundini, som riktignok omfatter alle bygder på Streymoy som ligger i Sundalagið: Haldarsvík, Langasandur, Hvalvík, Streymnes og Hósvík. Det er mindre bebyggelse langs Vestmannasund, som foruten Vestmanna har bygdene Kvívík, Stykkið, Leynar og Skælingur lenger sør. På vestkysten sør for Vestmannasund ligger Norðradalur, Syðradalur, Velbastaður og Kirkjubøur. Nordvest på øya ligger bygdene Tjørnuvík og Saksun, som er kjent for å være spesielt maleriske.
-
Fjellandskap ved Vestmanna.
-
Innseiling til Tórshavn.
-
Dúvugarður i Saksun.
Næringsliv
redigerFiskeriet er den dominerende næringsveien på Færøyene, så også på Streymoy. Tórshavn er øygruppens økonomiske og trafikale sentrum med fiskerihavn, flere foredlingsbedrifter og et skipsverft.[7] Her finnes også maskin- og verkstedindustri, meieri og en rekke fasiliteter som er knyttet til turisme, slik som hoteller. De fleste tjenesteytende næringer har også sitt tyngdepunkt i Tórshavn, hvor det blant annet finnes to store kjøpesentre.
Som et trafikknutepunkt har Tórshavn veiforbindelse til alle bygdene på Streymoy, som videre er forbundet med Vágar, Eysturoy og Sandoy via undersjøiske tunneler. Eysturoy er i sin tur forbundet med Færøyenes nest største by, Klaksvík på Borðoy, gjennom en undersjøisk tunnel. Øyene med fast veiforbindelse med Streymoy omtales ofte som meginlandið, «hovedlandet». Strandfaraskip Landsins opererer i tillegg flere fergeruter. Fra Gamlarætt er det fergeforbindelse til Hestur i vest. MF «Smyril» forbinder Tórshavn med Suðuroy.
Skjønt de fleste bygdene utenfor Tórshavn lever av fiskeriet, slik som i naturhavnen Vestmanna, spiller landbruket en større rolle flere steder. Sauehold har liten kommersiell betydning etter industrialiseringen av fiskeriet, men kjennetegner flere bygdesamfunn. Regnet i antall dyr har Streymoy det nest største saueholdet på Færøyene, etter Eysturoy. Melkeproduksjonen er den delen av landbruket med den generelt største lønnsomheten.
Vestmanna er et sentrum for utvinning av vannkraft, med en årlig produksjon på ca. 46 000 MWh fordelt på tre kraftverk.
Referanser
rediger- ^ a b «Oyggjastøddir» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 16. juli 2013.
- ^ Fjøll í Føroyum flokkað eftir hædd/Fjøll í Føroyum flokkað eftir oyggj Arkivert 23. desember 2018 hos Wayback Machine. – Umhvørvisstovan (færøysk)
- ^ «IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur, bygd og mánaðir» (på færøysk). Hagstova Føroya. Besøkt 13. september 2024.
- ^ Hovda, Per (1981). «Ymist om stadnamn på Færøyane». I Stove, Stein. Færøyene – frendeland i vest. Festskrift Norsk-færøysk lag 50 år. Oslo: Norsk-færøysk lag. s. 117. ISBN 82-990840-0-8.
- ^ «Miðdepilin í Føroyum» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 8. april 2016. Besøkt 3. januar 2014.
- ^ «Størstu vøtn» (på færøysk). Umhvørvisstovan. Arkivert fra originalen 27. januar 2016. Besøkt 3. januar 2014.
- ^ Trolle, Annette Lerche (2003). Færøerne – et land i Norden (på dansk). Forlaget Klematis. s. 24. ISBN 87-7905-728-4.