Stereolupe
En stereolupe, eller et stereomikroskop, er et optisk hjelpemiddel for å kunne se detaljer som er for små til å se med det blotte øye, men samtidig for store til å kunne observeres i et vanlig mikroskop. Ofte kalles denne en disseksjonslupe, siden den benyttes for å tillage preparater. En stereolupe kan kalles en «omvendt kikkert» eller en «nærkikkert» og forstørrer vanligvis mellom 5 og 75 ganger. Ofte skjer det i 4 "trinn": f.eks. 6x, 12x, 25x, 50x, men det finnes også (dyre) stereomikroskop med variabel zoomfunksjon. Vanligvis er stereolupen montert på et kort bordstativ, men f.eks. for å studere herbariumsark er det ofte nødvendig med montering på en lang arm. Det finnes også stereoluper med spesiell utforming for medisinsk observasjon og kirurgi.
A – Objektiv
B – Galileisk teleskop (roterende objektivholder)
C – Vender for valg av forstørrelse
D – Interne objektiv
E – Prismer
F – Feltlinser eller kollektivlinser (Relay lenses)
G – Synsfeltblender (Reticle)
H – Øyelinser
Det som skiller en stereolupe fra et mikroskop er de to objektivene, et sett linser for hvert øye, slik at en kan se tre dimensjoner (stereoskopisk eller et «stereo-bilde»). Et mikroskop har i utgangspunktet bare ett sett linser (en lysgang), men ofte er det to øyelinser, men bare ett objektiv. Det vil si at begge øyne ser på samme bilde, som da blir et flatt bilde (ikke-tre-dimensjonalt eller et «mono-bilde»). Et vanlig mikroskop forstørrer vanligvis flere ganger, vanligvis omtrent 400 ganger, eller opp til 1000 ganger. Det gir svært liten dybdeskarphet og passer alt som er smått eller tynt. En stereolupe forstørrer vanligvis bare 20 ganger, noe som gir bedre oversikt og større dybdeskarphet.
Stereoluper har mindre egenforstørrelse enn vanlige lysmikroskop, opp til 50 – 75 ganger, men rimelige typer har en fast forstørrelse på 20 ganger. Enkelte stereoluper har zoom og kan varieres mellom 30-50 ganger forstørrelse. De er egnet til å studere større objekter, som mineraler, frø, plantedeler, insekter og andre organismer.
En stereolupe fungerer både med gjenomlysning (underlys) og påfallende lys. Noen modeller har innebygget lampe, enten en glødelampe, halogenlampe eller LED. Det finnes enkle stereoluper, uten innebygget belysning. En vanlig skrivebordslampe fungerer vanligvis godt. Men stereoluper kan ha innebygget lampe for påfallende belysning (overlys), og dyrere modeller med en underliggende lampe i tillegg for gjennomlysning (underlys). Med LED-lamper, som bruker lite energi, er det mulig å bruke batteri i stede for nettspenning, noe som gjør det enkelt å ta med seg stereolupen ut i felten (naturen).