Startmotor

Startmotoren drives av strømmen fra et batteri. På personbiler og småbåter er dette vanligvis 12 volts-batterier. Startmotoren er koblet til hovedmotoren med en mekanisme som sørger for kontakt så lenge startmotoren driver forbrenningsmotoren, men som automatisk kobler fra så snart hovedmotoren går for egen maskin.

I dag er de fleste innretninger som bruker forbrenningsmotorer utstyrt med egen startmotor, slik at man kun må slå på tenningen for å starte bil, båt eller annen redskap. Unntaket fra dette er mindre motorer i bruk der enkel konstruksjon, vekt og pris har vært avgjørende. Eksempler på dette er motorgressklippere, motorsager eller små påhengsmotorer, der man må bruke startsnor for å dra i gang motoren. Et annet eksempel er mindre, ofte eldre motorsykkelmodeller som er utstyrt med startpedall og må tråkkes i gang.

Effekten som kreves for å dra i gang en startmotor kan være høy, og krever nesten tilnærmet kortslutningsstrøm på batteriet. Flere gjentatte starter etter hverandre kan derfor tappe batteriet for strøm. Når forbrenningsmotoren er i gang vil batteriene lades opp igjen.

Strømtrekket til startmotoren er som regel større på kald motor ettersom den da er tyngre å dra rundt,^[1] og strømtrekket kan da komme opp mot 400 ampere mot en varm motor som gjerne bare trekker 70 ampere. Med 12 V spenning tilsvarer dette effekt på henholdsvis 4800 W og 840 W.

I tidligere tider var ofte både biler og båtmotorer utstyrt med manuell startsveiv. På modeller uten startmotor var det da vanlig å sveive i gang motoren.^{[trenger referanse]} Noen modeller med startmotor hadde også startsveiv som reserveløsning i tilfelle flatt batteri.^{[trenger referanse]} Selv konstruksjoner med batteri og startmotor var ofte utstyrt med sveiv i tillegg, slik at man hadde en reserveløsning til å starte i tilfelle flatt batteri eller dersom startmotoren sviktet. Et sikkerhetsmessig aspekt er at startsveiven kan fortsette å gå rundt etter at motoren har startet, hvilket kan gi et lite spark til tomler eller føre til verre skader (bakslag, på engelsk kalt «kickback»).

Startsnor er i dag vanlig på små forbrenningsmotorer som plenklippere, motorsag og påhengsmotor.

Kickstart er en metode for å starte en motor (ofte på motorsykkel) med kraft fra foten via en pedal. Nyere tungmotorsykler har ofte elektrisk startmotor, men manuell start med fotpedal er fremdeles vanlig på nyere mopeder og lettmotorsykkler

På kjøretøy med manuelt gir er det mulig å starte på gir, for eksempel i nedoverbakke eller på flat mark dersom kjøretøyet skyves opp i fart. Kjøretøy med automatgir kan som hovedregel ikke dyttes eller trilles i gang. Ved trillestart er det vanlig å start i andre (eller eventuelt tredje) gir, ettersom det gir en mykere start enn med første gir. Det er også mulig å starte bilen ryggende dersom giret settes i revers. Motorer med katalysator bør ikke trillestartes.^{[trenger referanse]} På nyere biler er det ofte viktig å ha en viss batterispenning for å drive elektronikken selv om man skal trillstarte, som for eksempel motorstyring, elektronisk innsprøytning eller drivstoffpumpe. Dieselmotorer er svært mye tyngre å trille i gang enn bensinmotorer på grunn av høyere kompresjonsforhold, samt at motoren må glødes før den kan starte.

Enkelte gassturbiner og dieselmotorer bruker startmotorer drevet av trykkluft (pneumatikk), bestående av kompressor og trykktank. Luften fra tanken brukes til å spinne opp turbinen, som via gir spinner opp et svinghjul etter lignende prinsipp som en elektrisk startmotor. Når motoren er i gang vil kompressoren fylle opp igjen trykktanken.

Enkelte nyere sportsbiler har en reserve-startmotor bestående av en oppspent fjær, og omgjør den potensielle energien til mekanisk energi i tilfelle den elektriske startmotoren streiker.

• Startkabler
• Trillestart