Sporlys

Sporlysammunisjon (også kalt bare sporlys) bruker spesielle kuler som er modifisert for å inneholde en liten pyroteknisk ladning i bakre del. Ladningen antennes når kulen avfyres, ved at magnesiumet antennes av den høye varmen og trykket i løpet under avfyring, og brenner med et kraftig lys, noe som gjør dem synlige i mørket. Dette gjør at skytteren kan følge kulens bane, og endre siktet etter behov.

Sporlys kan også brukes for å rette ildledning mot et spesielt mål, siden kulens bane er synlig for andre soldater. Ulempen er at sporlys også avslører skytterens posisjon ved at man kan spore kulens bane tilbake til utgangspunktet. For å gjøre dette vanskeligere, er de fleste moderne sporlys utstyrt med en forsinket antenningsmekanisme slik at de først blir synlige etter å ha vært i flukt en viss avstand. Dødeligeheten til sporlys er tilnærmet lik den for normal ammunisjon uten sporlys. Tap av masse og det faktum at kulen «brenner» vil til en viss grad kunne påvirke kulens bane. Kulen har derfor et større volum i forhold til vekt, enn en kule uten sporlys. En kule med sporlys vil ha en høyrere hastighet og «flatere» kulebane ved at det som brenner bak prosjektilet fører til at baksiden av kula ikke har undertrykk, som vanlige prosjektiler får. Denne effekten utnyttes ved enkelte granater, såkalte «base bleed», som ved denne effekten får lengre rekkevidde.

Standard NATO-markering for sporlys er rød eller oransje lakk eller maling på tuppen av kulen. Det er ikke dette som brenner. Selve satsen sitter i et hulerom i bakkant av kulen, omsluttet av mantelen. Dette gjør at sporlyset ideelt sett ikke er synlig forfra.

NATO-land bruker stort sett sporlys som brenner med en oransje-rød farge. Denne fargen kommer av strontiumsalter som brenner sammen med magnesiumsatsen.

Tidligere Warszawapakt-land bruker stort sett sporlys som brenner med en grønn farge. Grønnfargen kommer av bariumsalter, i motsetning til strontiumet brukt i vestlig sporlysammunisjon. Denne fargen ble også brukt på sporlys i tyske våpen under andre verdenskrig.

Det finnes også infrarøde sporlys, ofte kalt kun IR-sporlys. Tennsatsen i disse brenner mye svakere enn vanlige sporlys, ofte så svakt at de kun er synlige med restlysforsterker.