Slaget ved Frankenhausen

Bondeopprøret var i nord kommet senere enn oppstandene i sørvestlige Tyskland da bander fra Allstedt og Mühlhausen slå seg sammen til en ny hær under Heinrich Pfeiffer og den revolusjonære klerken Thomas Müntzer som fikk innflytelse langt inn i Franken og Sachsen. Hans Sippel på sin side opprettholdt en band, «Werra-banden» sør for Eisenach var også på ferd. Müntzer planlegger å tar Mansfeld foretter å fortsetter gjennom Thüringen til Halle og Eisenach. «Werra-banden» skulle bygger opp støtte i Hessen mens «Mühlhausenbanden» skulle engasjere de saksiske prinsene.

Filip av Hessen reagert meget raskt på trusselen ved å tilkalt sine egne styrker fra den schwabiske ligaen og rykket mot Fulda og Hersfeld der han jagde bort opprørerne i «Werra-banden». Han bad om hjelp fra hertugen av Sachsen og Braunschweig som svarer på anmodning ved å sende deres styrker til Thüringen. 4 700 mann under hertugen av Braunschweig sluttet seg til Filip av Hessen som hadde 350 ryttere og 1 500 fotsoldater, i Salza den 12- mai 1525 og derfra marsjere mot Mühlhausen. Hertugen av Sachsen dro med 800 ryttere og 1 000 fotsoldater til Heldrungen og derfra fikk ordre fra Filip av Hessen om å drar til Frankenhausen.

Müntzer hadde besluttet seg for å trakk seg fra Mühlhausen til Frankenhausen der de ved morgen den 14. mai hadde en trefning med en mindre del av den hessiske hæren som var slått tilbake av 6 000 bønder med artilleri bak en vognborg. Filip av Hessen fikk hørt om dette og måtte retrettert tilbake. I mellomtiden forskanser bondehæren seg på høyden Hausberg over byen Frankenhausen hvor de skjøt med deres kanoner på disse som kom for nær.

Det var gjort forsøk på forhandling med Filip av Hessen som vist seg å være i dårlig humør og motvillige til å forhandle, vil heller ha total overgivelse. Situasjonen var ikke god for bøndene som realisert at de måtte foretar smertelige valg. Debatt bølger fram og tilbake i leiren som til slutt blir løst da Thomas Müntzer pekte på en regnbue i himmelen, sa at det var et tegn på at Gud fremdeles er med dem og at seier vil skjer.

Det var om morgen etter sakserne var kommet fram, Filip av Hessen kunne endelige går til angrep for han var uten av stand til å ta opp kamp dagen før uten artilleri for å knust seg gjennom vognborgen utenfor byen Frankenhausen. Nå med artilleri kunne han angripe fra Rotteben og Bendeleben i to fremstøter. Den første fra Rotteben går om byen og angripe vognborgen mens den andre fra Bendeleben går til den andre siden av byen og angripe byen slik at bondehæren blir fange i alle kanter. Et tredje fremstøt med tung artilleri blir satt inn hvor de blåst ut bresjer som soldatene stormer gjennom.

Massakren blir fryktsomt, det var ikke gitt nåde og bybefolkningen blir alle utryddet til siste person, tusenvis av bøndere som forsøkt å flykte blir kaldblodige slaktet for fots av landsknekter og pansrede rytterne. Mer enn 5 000 blir drept.

Bytorget i den utherjede og ødelagte byen Frankenhausen blir fuktet i blod da 300 fanger som var tatt, blir alle som en halshogd. De overlevende flykter vekk i panikk fra de nådeløse soldatene som for fram ekstremt brutalt til Mühlhausen blant dem Thomas Müntzer som raskt kom i unåde hos de andre bøndene.

Ved den 25. mai 1525 overgir Mühlhausen seg til de fyrstelige styrkene som fikk lederne overlevert inkludert Müntzer og Pfeiffer som etter to dager med tortur blir henrettet ved halshogging på Görmar og dermed var all opprør kvalt med blod i Thüringen.

• Douglas Miller, Armies of the German Peasants´ War 1524-26