Sjangermaleri

Sjangermaleri, også kalt sjangerbilde, sjangerkunst og sjangerscene etter fransk petit genre (i motsetning til grand genre, det vil si «historiemaleri»), er malerier og andre bilder i kunsthistorien som viser motiver fra dagliglivet. De er forsøk på å fremstille ulike sider ved hverdagslivet gjennom portretter av alminnelige mennesker i vanlige, trivielle situasjoner, gjerne scener fra markeder, hjem, fester, vertshus og gater. Innholdet kan være fortellende, ofte lett anekdotisk, fra malerens samtid, men også religiøst, allegorisk eller historisk. Framstillingene kan være realistiske, oppdiktede eller romantiserte.

De tidligste sjangerscenene finnes i bakgrunnen i religiøse bilder, men etterhvert utviklet de seg til å bli et selvstendig motiv. Folkelivsskildringer ble populære i 1600-tallets Holland, og kunstnere som Johannes Vermeer og Frans Hals malte mange sjangerscener, ofte figurer i interiører. Sjangermaleriet finner vi også igjen hos franske malere på 1700-tallet, som Chardin og Antoine Watteau. På grunn av det gjenkjennelige, og ofte sentimentale innholdet har sjangermaleriet vært en populær kunstform blant borgerskapet og middelklassen.

Sjangermalerier står i motsetning til andre typer malerier, som stilleben, historiemaleri, portrettmalerier, marinemalerier og landskapsmalerier. Betegnelsen sjangerbilde brukes imidlertid iblant også feilaktig om et bilde som er bestemt etter sjanger, altså etter et visst innhold eller motiv. I likhet med seinere tiders sjangerlitteratur og sjangerfilm, knyttes da sjangermaleriet til en tydelig sjanger. Det vil si at kunstuttrykket bevisst følger konvensjoner eller tradisjoner for form og innhold og er utført etter en mer eller mindre klart definert oppskrift eller formel.