[go: up one dir, main page]

Sirene er apparater som lager lyd for å alarmere, som f.eks luftvernsirener eller sirener på utrykningskjøretøyer som ambulanser, politibiler eller brannbiler.

Varsellys og sirene på en brannbil

Det finnes to hovedtyper, pneumatiske og elektroniske sirener. Den pneumatiske sirenen, som er en frittstående aerofon, består av en gjennomhullet skive som roterer med høy hastighet slik at hullene interfererer med luftstrømmen gjennom faste hull på utsiden av enheten. Denne typen sirener er energikrevende, og kan være drevet av en trefaset elektromotor. Elektroniske sirener kan benytte oscillatorer, modulatorer og forsterkere til å syntetisere sirenetoner (ul, ringelyd, etc.) som avspilles gjennom eksterne høyttalere. Det kan se ut til at elektroniske sirener gir best effekt ved varsling av kjøretøy foran utrykningskjøretøyet, mens pneumatiske sirener er det beste valget når utrykningskjøretøyet er inne i en sving, en forbikjøring el. Enkelte utrykningskjøretøy er derfor utstyrt med begge typer sirene.

Sirener brukes også som musikkinstrumenter, som i Edgard Vareses Hyperprism (1924), Ionisation (1931), og i hans Poeme Electronique (1958).

Sivilforsvarets sirener

rediger

Utdypende artikkel: Sivilforsvatets varslingsanlegg

I Norge har Sivilforsvaret ansvaret for å varsle befolkningen ved overhengende fare. Til dette benyttes i tillegg til kirkeklokker sireneanlegg forhåndsutplassert over hele landet. Disse varslingssignalene benyttes:

  • Viktig melding – lytt på radio (NRK): Tre signalserier med ett minutts opphold mellom seriene.
  • Flyalarm: Korte støt i cirka ett minutt. Fare for angrep, søk øyeblikkelig dekning.
  • Faren over: Et støt i omkring et halvt minutt.

Sivilforsvarets sireneanlegg benyttes også i fredstid. Varslingsplaner er utarbeidet for enkelte industri- og damanlegg, men sirenene kan også brukes ved uforutsette hendelser der befolkningen øyeblikkelig må varsles. I 2000 ble sirenene i Lillestrøm utløst for å varsle om brann i en gasstankvogn på jernbanen. Varslingsanlegget testes andre onsdag i januar og juni klokka 12.00.

Historie

rediger

Cagniard de la Tours sirene er en forbedret konstruksjon av sirenen som ble oppfunnet av ham i 1819. En viktig ny egenskap var at den kunne produsere lyd også under vann. Denne egenskapen gjorde at de la Tour mente at betegnelsen Sirene derfor ville være passende.[1]

Han fastslo også at det ved hjelp av sirenen er mulig å faslå en tones svingetall. Sirenen var utført som en skive med et bestemt antall hull plassert konsentrisk på skiven. Hullene åpnet og lukket for en luftstrøm som var rettet mot skiven, og produserte dermed lyd. Dersom skivens dreiehastighet var kjent kunne lydens frekvens utregnes. Dette prinsippet sammenliknet de la Tour med en stemmegaffel, slik at det var mulig å sammenlikne en kjent og en ukjent tone.[1][2]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Baron Caginard de La Tour (1819). «Sur la Sirène, nouvelle machine d'acoustique destinée a mesurer les vibrations de l'air qui constituent le son.». Annales de Chimie et de Physique (på fransk). XIL / Douzième. Paris. s. 167 – 171. 
  2. ^ Hermann Ludwig F. von Helmholtz (1875). The sensations of tone as a physiological basis for the theory of music (på engelsk). London: Longmans, Green, and Co.  [Side 18 inneholder et bilde av sirenen]