Sion (norsk borg)

 

 

 

 

 

 

I 1177 ledet Sverre Sigurdsson, som var konge av Norge i perioden 1184 til 1202, birkebeinerne til Trøndelag, og Sverre ble hyllet som konge ved Øretinget i juni måned. Dette var en viktig symbolsk hendelse siden nye norske konger tradisjonelt ble valgt ved tinget. Etter dette forflyttet birkebeinerne seg lenger sør og overvintret i Østerdalen. Året etter vendte de tilbake til Trøndelag og begynte et angrep på Nidaros. Birkebeinerne tapte slaget og måtte rømme sørover til de møtte og beseiret regjerende konge Magnus Erlingsson og hans hær ved Ringerike. Oppildnet av denne seiren dro birkebeinerne nordover til Trøndelag og ble i Nidaros vinteren 1178.

Våren 1179 kom Magnus Erlingsson nordover med sin hær. De møtte birkebeinerne den 19. juni i det som siden er kjent som slaget på Kalvskinnet. Sverre Sigurdsson vant slaget med klar margin og strammet dermed sitt grep om Trøndelag.

Magnus Erlingsson og hans heklunger angrep Trøndelag igjen våren 1180. Sverre Sigurdsson holdt Trøndelag fra Nidaros. Byen var den gang beskyttet av trepalisader som strakk seg fra Nidelva til fjorden over halsen av halvøya ved Ila. I slaget på Ilevollene måtte Magnus Erlingsson og heklungene igjen se seg slått.

De to motstanderne møttes igjen tidlig i 1181 i slaget på Nordnes, noe som resulterte i en mindre seier for Sverre Sigurdsson. Men Magnus Erlingsson utnyttet siden det at Sverre var borte fra Trøndelag til å overfalle og brenne ned birkebeinernes flåte. Sverre Sigurdsson måtte derfor returnere til Nidaros for ikke å miste sitt eneste sikre fotfeste. Sommeren 1182 gjorde Magnus Erlingsson et forsøk på å beleire byen, men ble drevet tilbake med store tap da birkebeinerne gikk til et overraskende nattangrep.

Siden Sverre hadde behov for et sikkert oppholdssted når han var i Nidaros, ble det bestemt å bygge en uinntakelig borg strategisk plassert på høydene over byen. Byggingen av det som skulle bli landets første borganlegg startet vinteren 1182–83. Borgen ble bygget av stein og noe treverk oppe på et steilt fjell som gjorde borgen lett å forsvare, selv med få menn. Stein til byggingen ble hentet ut bare 600 meter fra borgen, fra et steinbrudd som ble åpnet ved byggingen av Nidarosdomen. Ettersom erkebiskopen var i eksil i England, hadde byggingen av Nidarosdomen stagnert, og både murere og steinhoggere var ledige for oppdrag. Byggingen av borgen gikk raskt og allerede påsken 1183 flyttet Sverre Sigurdsson og hans menn inn.

Arkeologiske undersøkelser i 1936 og 37 viste at borgen hadde hatt inngang mot sør gjennom et kraftig fremspringende porttårn. På hver side av tårnet lå en steinbygning, den ene huset var mest sannsynlig kongens hall og kammer. Rundt resten av fjellplatået (50 x 80 meter) var det bygd en solid ringmur. Man går ut fra at det var flere bygninger på platået, enten frittstående eller lagt inntil ringmuren.

Sjøslaget ved Fimreite i 1184 ble det endelige slaget mellom birkebeinerne og heklungerne. Magnus Erlingsson druknet, og Sverre Sigurdsson ble etter seks år med kamper den nye kongen av Norge. Freden varte likevel ikke lenge; i 1188 ble Nidaros igjen angrepet mens kong Sverres menn gjestet byen. Motstanderen, kuvlungene, stormet byen og stelte til et veritabelt blodbad. Borgen ble revet, brent og røvet for alt gods før angriperne forlot byen. Borgen ble gjenoppbygd av birkebeinerne mellom 1190 og 1194, men ødelagt på nytt av baglerne i 1197.

Det er ikke presist kjent når, men ifølge Sverresagaen skulle borgen ha blitt gjenoppbygd allerede rundt 1198. Sverre Sigurdsson døde i Bergen den 8. mars 1202, og det siste man hører om Sverresborg er at den først ble gjenoppbygd av hans sønnesønn kong Håkon Håkonsson. Men i 1263 lot han rive murene fordi borgen hadde forfalt i fredstiden etter gjenoppbyggingen og fordi den derfor ikke lenger hadde noen større betydning.

Først i 1909 ble det satt i gang arbeider rundt borgen for å opprette et folkemuseum. Museet ble offisielt stiftet i 1913 under navnet Trøndelag Folkemuseum.

Sagaen forteller at under kampene i 1197 skal baglerne ha kastet en død birkebeiner i brønnen på borgen for å forgifte drikkevannet, altså en slags tidlig form for biologisk krigføring. Under utgravningene, som ble ledet av arkitekt Gerhard Fischer i årene 1936 og 1937, ble det funnet en skjelett under en stein nede i brønnen. Fischer hadde planer om å grave ut skjelettet, men på grunn av utbruddet av andre verdenskrig ble det liggende. I 2014 gjennomførte Norsk institutt for kulturminneforskning nye utgravninger av brønnen og påtraff under disse et velbevart skjelett. Osteoarkeologiske analyser viser at det er levningene etter en mann i 35 - 40-årsalderen, og C14 analyser viser at skjelettet kan dateres til perioden 1171-1274. Det er altså stor sannsynlighet for at skjelettet i brønnen kan knyttes fortellingene i sagaen ^[2]

Borgknausen og høydeplatået ble også strategisk viktig under andre verdenskrig, da den ble befestet av tyskerne.

• Sverresborg i Bergen
• Sverresborg, bydelen

• Sigurd O. Tiller. «Sverresborg, Sion ved Trondheim» I: Trondheim i 1000 år. 1973
• Sigurd O. Tiller. Sverresborg : kong Sverre Sigurdsons borg Sion. Trondheim, 1978. (hefte)
• Øivind Lunde og Elling Alsvik. «Sion», Sverres borg ved Trondheim I: Årbok for Trøndelag folkemuseum 1983
• Guthorm Kavli. Norges festninger. Universitetsforlaget, 1987. ISBN 82-00-18430-7

• (en) Sverresborg Borgruinene – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (no) «Sion (norsk borg)». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. 
• Trøndelag Folkemuseum – Kong Sverres borg Arkivert 13. september 2009 hos Wayback Machine.