Simax

I 1978 grunnla Tore Simonsen og Arne Akselberg plateselskapet SIMAX. Arne Akselberg hadde oppgavene som lydtekniker og produsent, Simonsen gjorde resten.^[1] Selskapets filosofi var å gjøre musikkopptak i naturlige omgivelser for klassisk musikk som kirker og konsertsaler heller enn musikkstudioer, og benytte bærbart opptaksutstyr med en eller to mikrofoner. Selskapet skulle også være en motvekt til datidens klassiske platebransje i Norge, som sjeldent lot norske artister spille inn verk av annet enn norske komponister. SIMAX skulle la norske klassiske artister få anledning til å spille inn et internasjonalt repertoar, og i årene som fulgte tok man derfor inn i stallen lovende artister som Det norske kammerorkester, Truls Mørk, Leif Ove Andsnes og Ole Edvard Antonsen.

Den første innspillingen kom ut i 1979 og var med organisten Bjørn Boysen på det nye orgelet i Oslo Konserthus i et program bestående av Liszt, Reubke og Arild Sandvold. Blant plateselskapets bestselgere gjennom tidene hører Det Norske Kammerorkesters innspilling av Britten og Tsjajkovskij, Truls Mørks innspilling av Haydns cellokonserter og cembalisten Ketil Haugsands Bach-innspilling med gambisten Laurence Dreyfus.^[1]

I 2000, da platesalget hadde begynte å gå nedover, solgte Akselberg og Simonsen SIMAX til Grappa, som har videreført katalogen med labelen Simax Classics.^[2]

• Simax Classics