Stockman
Stockman-feltet (russisk: Штокмановское месторождение, engelsk Shtokman field) er verdens største påviste gassfelt til havs. Feltet ligger i Barentshavet, vest for Novaja Semlja og inneholder ifølge Gazproms anslag 3,8 billioner standardkubikkmeter gass.[1] Feltet ble funnet i 1988 nordøst for Murmansk. Utbyggingen av Shtokmanfeltet blir en komplisert offshoreutbygging på grunn av dybde, klima, is og strømforhold. Feltet ligger på ca. 350 meters dybde, nesten 600 km fra land.
Navnet
redigerShtokman-feltet er oppkalt etter den russiske oseanografen Vladimir Sjtokman (opprinnelig skrevet Stockmann, transkribert til russisk som Штокман), etterkommer etter en tysk familie. Statoil har engelsk som konsernspråk og bruker konsekvent Shtokman i sine meddelelser. Språkrådet anbefaler Sjtokman.[2]
Historie
redigerShtokmanfeltet ble oppdaget i 1988 og oppkalt etter den russiske oseanografen Vladimir Sjtokman. På begynnelsen av 1990-tallet, startet Gazprom samtaler med en gruppe med fem vestlige selskaper om å delta i utviklingen av feltet. I 1992 ble disse selskapene skjøvet ut av Rosshelf-konsortiet, et datterselskap av Gazprom som omfattet 19 russiske selskaper. I august 1995 signerte Gazprom og Rosshelf en intensjonsavtale med Norsk Hydro, amerikanske Conoco, finske Neste Oy og franske Total om å utrede muligheten for en felles utvikling av Shtokman-feltet.[3][4]
I januar 1996 ble det presentert et prosjekt med et stort flytende LNG-anlegg, men denne planen ble forkastet. I mars 2000 begynte Rosshelf å utvikle planer for produksjon og bygging av en gassrørledning fra feltet via Murmansk til Vyborg.[3] I 2001 kunngjorde Gazprom at de ønsket å utvikle gassfeltet sammen med Rosneft og i 2002 ble lisensen for å utvikle feltet og utvinningen overført fra Roshelf til Sevmorneftegas.[4]
Russland og Norge undertegnet en rekke avtaler knyttet til utviklingen av Shtokman-feltet 20. juni 2005. 28. juni 2005 undertegnet Russland også en intensjonsavtale med Frankrike. I august 2005 hadde Gazprom mottatt tilbud fra selskapene Conoco Phillips, Exxon Mobil, Norsk Hydro, Statoil, Mitsui, Sumitomo Corporation, Royal Dutch Shell, Chevron, og Total om å bygge ut feltet.[3] I september 2005, hadde Gazprom prekvalifisert de fem selskapene Statoil, Norsk Hydro, Total, Chevron og ConocoPhillips, som partnere i utbyggingen av gassfeltet. Gazprom bestemte 9. oktober 2006 at de ville bygge ut feltet alene.[5][6]
13. juli 2007, signerte Gazprom og Total en rammeavtale for å organisere design, finansiering, bygging og drift av fase én i utbyggingen av Shtokman.[7][8] 25. oktober 2007 ble en lignende kontrakt signert mellom Gazprom og StatoilHydro.[9] Operatørselskapet Shtokman Development AG, ble etablert 21. februar 2008 i Zug, Sveits. Eierandelene ble fordelt på StatoilHydro 24 %, Gazprom 51 % og Total 25 %.[10]
På grunn av det økte tilbudet av amerikansk skifergass, besluttet aksjonærene i 2010 å utsette prosjektet i tre år.[11]
Aksjonæravtalen utløp 30. juni 2012 uten at utbyggingen hadde startet. Statoil har derfor avskrevet investeringen i prosjektet og har overlatt aksjene til Gazprom. I august 2012 bestemte Gazprom seg for å sette prosjektet på vent på grunn av høye utbyggingskostnader og lave gasspriser.[12][13] Det har imidlertid blitt bekreftet at selskapet er i samtaler med utenlandske partnere for å finne en ny forretningsmodell for prosjektet.[14]
Referanser
rediger- ^ Reuters 15. november 2007: «UPDATE 1-Russia's Gazprom ups Shtokman reserves to 3.8 tcm» Arkivert 4. juni 2011 hos Wayback Machine.; besøkt 10. juni 2011.
- ^ Språkrådet 2. november 2007: Sjtokman er navnet Arkivert 29. mai 2014 hos Wayback Machine.; besøkt 10. juni 2011.
- ^ a b c «Investment risky in Russia as politics affects profits» (PDF). Oil & Gas Journal. PennWell Corporation. 16. juli 2007. Arkivert fra originalen (PDF) 11. juni 2011. Besøkt 31. januar 2009. «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 11. juni 2011. Besøkt 2. mars 2015.
- ^ a b Nadejda Makarova Victor (januar 2008). «Gazprom: Gas Giant Under Strain. Working Paper #71». Stanford University. Arkivert fra originalen (PDF) 21. august 2008. Besøkt 31. januar 2009.
- ^ «Gazprom Decides on Short-list of Companies – Poptential Partners in Shtokman Gas Condensate Field Development» (pressemelding). Gazprom. 16. september 2005. Arkivert fra originalen 14. oktober 2010. Besøkt 31. januar 2009. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 14. oktober 2010. Besøkt 2. mars 2015.
- ^ «Gazprom Rejects Foreign Partners for Shtokman». Rigzone. 9. oktober 2006. Besøkt 31. januar 2009.
- ^ «Gazprom and Total sign a Framework Agreement For Cooperation in the First Phase of Shtokman Development». OilVoice. 13. juli 2007. Besøkt 30. september 2010.
- ^ «Total signs on Shtokman dotted line». Upstream Online. NHST Media Group. 13. juli 2007. Besøkt 13. juli 2007.
- ^ «Gazprom and StatoilHydro sign agreement on main condition for cooperation in phase 1 of Shtokman field development» (pressemelding). Gazprom. 25. oktober 2007. Arkivert fra originalen 23. desember 2011. Besøkt 26. oktober 2007.
- ^ Ferris-Rotman, Amie; Mosolova, Tanya (21. februar 2008). «Gazprom confirms Shtokman LNG export start in 2014». Reuters. Arkivert fra originalen 20. mai 2011. Besøkt 21. februar 2008.
- ^ Socor, Vladimir (10. august 2012). «Gazprom’s Shtokman Project: Relic of a Past Era». Eurasia Daily Monitor. 9 (153). The Jamestown Foundation. Besøkt 26. august 2012.
- ^ Chazan, Guy; Belton, Catherine (29. august 2012). «Gazprom shelves Shtokman project». Financial Times. Mal:Required subscription. Besøkt 29. august 2012.
- ^ Lehane, Bill (29. august 2012). «Gazprom: Shtokman 'too expensive for now'». Upstream Online. NHST Media Group. Besøkt 8. september 2012.
- ^ Bradbury, John (3. september 2012). «Gazprom confirms talks over new Shtokman partners». Offshore.no International. Offshore Media Group. Arkivert fra originalen 16. oktober 2012. Besøkt 8. september 2012.
Eksterne lenker
rediger- Austvik, O.G., 2006: "Oil and gas in the High North – A perspective from Norway"