Skjønhaug

Allerede på 1800-tallet var det klart at området rundt Trøgstad kirke var det naturlige sentrum i herredet. Flere faktorer talte for dette, for det første var kirken et samlingspunkt i seg selv, i tillegg var det det kommunikasjonsmessige knutepunktet for området; det var her veien fra Mysen nordover til Båstad krysset veien fra Askim og videre mot Høland.

I 1831 ble Trøgstad kornmagasin opprettet på stedet, og i 1837 kjøpte kommunen opp Skjønhaug gård, noe som betød at kommunale og andre virksomheter begynte å konsentrere seg her. I og med at Østre linje ble lagt utenom kommunen, ble det heller ikke skapt noen stasjonsby som utfordret dette bildet. Rundt 1900 begynte folk å bosette seg i større skala rundt Skjønhaug; landbruket trengte færre folk, og nærhet til kommunikasjon, landhandel, kirke og skoler ble viktigere kriterier for folk som skulle finne seg et sted å bo.

En større utbygging av stedet skjedde fra rundt 1920 til midten av 1930-tallet. Kommunen hadde kjøpt opp Lille Skramrud og lagt ut tomter for salg. I 1946 ble Skjønhaug for første gang regnet som et tettsted ved en folketelling med 322 registrerte innbyggere. Fra rundt 1960-tallet og utover har stadig nye områder rundt Skjønhaug blitt regulert til boligformål.

Den 29. oktober 1967 gikk det et leirras i Nordby-feltet, et nyopprettet boligområde nord for Skjønhaug. I dette raset forsvant 12 hus i leirmassene, og 4 personer omkom.

Trøgstad fort var operativt som en del av Glommalinjen i årene 1918-1995. I dag er området åpent for publikum, og på dette området holder bl.a. Gammel-Teknisk Forening til. Ved Trøgstad kirke ligger Trøgstad Bygdemuseum, et av fylkets eldste bygdetun, etablert i 1928.

• Arne Bugge Amundsen, Trøgstad kulturhistorie 1900-1950 (2008), ISBN 978-82-992150-6-0.

• Indre Østfolds hjemmeside Arkivert 9. mai 2012 hos Wayback Machine.