Skiskyting

Denne idretten har sin opprinnelse fra en øvelse for norske soldater. Den første kjente konkurransen fant sted i 1767, da grensepatrulje-kompanier konkurrerte mot hverandre. I 1767 foregikk det premieskirenn hvor en premie på 20 riksdaler gikk til den som «i fullt Løp kan afskyde sit Gevær og bedst træffe noget visst Maal paa 40 a 50 Skridts distance». Etter hvert fikk sporten utbredelse i de nordiske landene som alternativ trening for militæret. Under navnet militært patruljeløp var kombinasjonen langrenn/skyting demonstrasjonsgren under Vinter-OL i 1924, 1928, 1936 og 1948, men ble ikke godkjent offisiell gren på grunn av få deltakende nasjoner og uenighet omkring reglene.

Det første verdensmesterskapet (for herrer) ble arrangert i 1958 i Østerrike, og i 1960 kom skiskyting med på OL-programmet. 20 km normaldistanse har vært med hele veien, stafett 4 * 7,5 km offisielt fra 1966 (i OL fra 1968), og sprint 10 km fra 1974 (OL-gren først 1980).

En revolusjon innen skiskyttersporten var overgangen fra grovkalibergevær (t.o.m 1977) med 150 meters avstand til blinkene, til finkaliber (.22 Long Rifle) i 1978 med kun 50 m avstand. Andre viktige forandringer var kvinnenes inntreden (VM 1984, OL først fra 1992), og overgangen fra klassisk stil til friteknikk (snøskøyting) i 1985. På 1990-tallet var det innføring av jaktstarten (VM97) og fellesstarten (VM99) som fikk enda flere publikummere (spesielt tv-tittere) til å få øynene opp for idretten.^[1]

I 1948 ble Union Internationale de Pentathlon Moderne et Biathlon (UIPMB) stiftet, for å standardisere reglene for skiskyting og moderne femkamp. Skiskytterdelen av UIPMB opprettet i 1993 International Biathlon Union (IBU), som offisielt gikk ut av UIPMB i 1998.

Presidenter for UIPMB/IBU :

• Tom Wiborn, Sverige 1948–1949
• Gustaf Dyrssen, Sverige, 1949–1960
• Sven Thofelt, Sverige, 1960–1988
• Igor Novikov, Sovjetunionen/Russland, 1988–1992
• Anders Besseberg, Norge, 1992–2018
• Olle Dahlin, Sverige, 2018–

I Norge er skiskytteridretten organisert av Norges Skiskytterforbund.

Artiklene nedenfor inneholder informasjon om internasjonale mesterskap og navnet på medaljevinnerne. I motsetning til OL og VM går verdenscupen over en hel sesong med renn fra desember til mars (de siste årene er VM/OL inkludert), der det gjelder å samle flest verdenscuppoeng i løpet av en hel sesong.

• OL-medaljører i skiskyting
• VM i skiskyting
• Verdenscupen i skiskyting

 

De fullstendige reglene finnes på IBUs regelbok. Reglene som er gjengitt under er likevel nok til at en tilskuer vil forstå hva som skjer på en skiskytterarena, enten man faktisk er til stede eller sitter hjemme og følger konkurransen på TV.

Alle langrennsteknikker er tillatt i skiskyting, men det eneste tillatte utstyret er ski og skistaver. Skienes minimumslengde er skiløperens høyde minus fire centimeter.

Skiskytteren bærer en rifle som veier minimum 3,5 kg, pluss ammunisjon i magasiner på ryggen under løpet. Skiskyttergeværene som brukes i moderne skiskyting er i kaliber .22LR, og må lades manuelt. Som regel brukes rettrekkermekanisme, mens sylinderlås også fremdeles brukes av noen. Skiskytterammunisjonen som brukes er vanligvis subsonisk, og det er vanlig å ikke bruke hørselvern og vernebriller under skytingen.

Avstanden fra skytter til blink er 50 m. Ved liggende skyting er blinkenes diameter 45 mm, ved stående 115 mm, hvilket tilsvarer vinkelstørrelser på cirka 1 og 2,5 mrad. De fem blinkene har automatisk anvisning ved at de veksler fra svart til hvitt når de blir truffet, slik at både skiskytteren og publikum får umiddelbar tilbakemelding på om et skudd resulterte i treff eller bom.

I sprintøvelsen over 10 km for menn og 7,5 km for kvinner skyter deltakerne to ganger (à 5 skudd), en gang liggende og en gang stående. For hver bom må deltakeren gå en strafferunde på 150 m. Det brukes intervallstart (vanligvis 30 sekunder).

I jaktstart starter skiskytterne med en tidsforskjell fra et tidligere løp, vanligvis en sprintøvelse. Den utøveren som krysser mållinjen først, er vinneren. Distansen er 12,5 km for menn og 10 km for kvinner, man skyter fire ganger (2 ganger liggende og 2 stående), og hver bom gir en strafferunde på 150 m.

I fellesstart starter alle skiskytterne samtidig, noe som begrenser det maksimale antallet deltakere. I løpet av 15 kilometer for menn og 12,5 kilometer for kvinner skytes det fire ganger, to ganger liggende og to ganger stående. Man må gå en strafferunde for hver blink man bommer på. Distansen ble introdusert i verdenscupen i sesongen 1998/99.

Distansen er 20 km for menn og 15 km for kvinner. Dette er den eldste øvelsen i skiskyting og var eneste distanse som ble arrangert i det første VM i skiskyting 1958 for menn. Distansen var 10 km for damer fra VM i skiskyting 1984 til og med VM i 1988. Det første verdensmesterskapet kvinnene gikk 15 km var i 1989. Det er fire skytinger, i rekkefølgen liggende, stående, liggende, stående, totalt 20 blinker. For hver bom blir langrennstiden påplusset med et tidstillegg, vanligvis ett minutt. Intervallstart som i sprint.

I kort normalprogram er distansene kortet ned til 15 km for menn og 12,5 km for kvinner. I likhet med ordinært normalprogram er det fire skytinger, i rekkefølgen liggende, stående, liggende, stående, totalt 20 blinker. For hver bom blir langrennstiden påplusset med et tidstillegg, vanligvis 45 sekunder. Intervallstart som i sprint.

Lagene består av fire deltakere som går 7,5 km for menn og 6 km for kvinner, med to skytinger (en liggende og en stående). For hver serie på fem blinker har man åtte skudd til rådighet, men de tre siste patronene må lades enkeltvis. Hvis man ikke har fått ned alle blinkene etter de åtte skuddene, må man gå en strafferunde på 150 meter for hver blink som gjenstår. Lagene starter samtidig på første etappe, og som i langrennsstafetter må deltakeren berøre løperen på neste etappe for at vekslingen skal være gyldig.

Lagene består av fire deltakere, 2 kvinner og 2 menn, som går i rekkefølgen K-K-M-M eller M-M-K-K. Distansen er 6 km for kvinner og 7,5 km for menn, med to skytinger (en liggende og en stående). For hver serie på fem blinker har man åtte skudd til rådighet, men de tre siste patronene må lades enkeltvis. Hvis man ikke har fått ned alle blinkene etter de åtte skuddene, må man gå en strafferunde på 150 meter for hver blink som gjenstår. Lagene starter samtidig på første etappe, og som i langrennsstafetter må deltakeren berøre løperen på neste etappe for at vekslingen skal være gyldig.

Lagene består av to deltakere, 1 kvinne og 1 mann, som går 2 etapper hver, der IBU bestemmer rekkefølgen under mesterskap.^[2] Distansen er 6 km (3 km + 3 km) for kvinner og 7,5 km (3 km + 4,5 km) for menn, med to skytinger (en liggende og en stående) per etappe. For hver serie på fem blinker har man åtte skudd til rådighet, men de tre siste patronene må lades enkeltvis. Hvis man ikke har fått ned alle blinkene etter de åtte skuddene, må man gå en strafferunde på 75 meter^[3] (halvparten av lengden på de andre distansene) for hver blink som gjenstår. Lagene starter samtidig på første etappe, og som i langrennsstafetter må deltakeren berøre løperen på neste etappe for at vekslingen skal være gyldig.

En vanlig variant av skiskyting er sommerskiskyting eller rulleskiskyting som det også kalles, der ski erstattes med rulleski. Det arrangeres årlige norgesmesterskap i denne disiplinen.

• Skifeltskyting, skiskyting med grovkalibret rifle på ukjente avstand
• Elgskiskyting, skiskyting med grovkalibret rifle på 100 meter

• (en) Biathlon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Biathlon – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) International Biathlon Union – Event and Competition Rules, IBUs offisielle regelverk for konkurranser i skiskyting
• (en) Biathlonworld.com, IBUs offisielle nettsted
• (en) Firstskisport.com, nettsted med resultater og statistikker
• (no) Skiskyting.no, Norges skiskytterforbunds offisielle nettsted
• (no) Sportsidioten.no norsk nettsted med nyheter og resultater i skiskyting
• (no) Langrenn.com, norsk side om langrenn, også med stoff om skiskyting
• (no) Strafferunden.no, norsk nettsted om skiskyting (sist oppdatert i 2011)
• (no) Skiskyting.com, norsk nettsted om skiskyting (sist opdatert i 2013)
• (de) Biathlon-online.de, tysk nettsted om skiskyting