Hærverk

 

Begrepet vandalisme kommer av det germanske folket vandalene, som ble ansett som et usedvanlig destruktivt folk etter at de ødela Roma i 455.^[1] I opplysningstiden ble Roma idealisert og vandalene og goterne fikk skylden for ødeleggelsen. Det finnes likevel ingen bevis for at vandalene var mer destruktive enn andre folkegrupper på den tiden.

Hærverk består av ordene hær (armé) og verk (gjerning), og viser til de ødeleggelser krigshandlinger påfører sivil eiendom, for eksempel Den brente jords taktikk. Siden begge disse begrepene er misvisende i dagens forståelse av ordene, brukes det relativt nylagde begrepet skadeverk i straffeloven og andre juridiske sammenhenger. «Hærverk» er likevel det mest brukte begrepet i dagligtale og til dels også i pressen.

Hærverk anses som et samfunnsproblem. Riktignok resulterer mesteparten av umotivert hærverk i mindre eller moderate skader og er sjelden til umiddelbar fare for andre. På den annen side representerer ødeleggelsene betydelige kostnader for eiendommenes eiere og/eller disses forsikringsselskaper. Størstedelen av alt hærverk utføres på offentlig eiendom (tilhørende stat eller kommune) og kostnadene for utbedring av disse skadene må i realiteten dekkes av skattebetalernes penger. Hvis det ikke finnes midler til å utbedre skadene, må den ødelagte eiendommen/gjenstanden rives, fjernes, sperres av eller bli stående uutbedret. Områder preget av hærverk som ikke er utbedret gir fort et forslummet preg.

De fleste som utfører hærverk blir aldri tatt, ettersom etterforskning av denne typen kriminalitet ofte ikke blir prioritert; ikke sjelden er dessuten gjerningspersonene mindreårige. Det finnes mange eksempler på tunge yrkeskriminelle som startet sine løpebaner med hærverk i barndommen.