Salmenes bok

Salmenes bok (hebraisk: תהלים – Tĕhillîm, «lovsang») er den første boken i den tredje delen av den hebraiske Bibelen kalt Ketuvim («Skrifter»), og er også en bok fra Det gamle testamente.^[1] Den er også klassifisert blant «de poetiske bøker», og inneholder en rekke poetiske tekster av forskjellig art. Den er den lengste boken i hele Bibelen. De fleste av tekstene sies å ha vært salmer som ble brukt ved gudstjenestene i tempelet i Jerusalem, derav navnet.

Boken er en antologi av hebraiske religiøse salmer. Salmene brukes i høy grad i jødedommen i dag. De er grunnpilarene i en hver tidebønn, ikke minst i klostre i Den romersk katolske kirke, Den ortodokse kirke, de Orientalske kirker og i Den anglikanske kirke i kristendommen. I de jødiske og vestlige kristne tradisjoner er det 150 salmer, og flere flere i de østlige kristne kirker.^[2][3] Boken er delt inn i fem seksjoner som hver avsluttes med en doksologi,^[4] eller en lovsang. Det finnes flere typer salmer, blant annet hymner eller lovsanger, felles og individuelle klagesanger, kongelige salmer, forbannelser og individuelle takksigelser. Boken inneholder også salmer om felles takksigelse, visdom, pilegrimsreise og andre kategorier.

Salmene forbindes med vidt forskjellige tidsperioder; noen omtaler hendelser etter bortførelsen til Babylon. Tekstene sies å ha blitt skrevet av Moses, David (et syttitalls salmer bærer hans navn), Salomo (12 salmer), Asaf og flere andre, hvorav mange ikke er navngitt. Flere av tekstene har overskrifter og i noen forekommer musikalske uttrykk. Noen av salmene er akrostiske, hvilket betyr at de er delt inn i avsnitt som begynner på forskjellige bokstaver i det hebraiske alfabetet.

Salmene deles tradisjonelt inn i fem deler: Første bok, kapitlene 1-41, Annen bok, kapitlene 42-72, Tredje bok, kapitlene 73-89, Fjerde bok, kapitlene 90-106, og Femte bok, kapitlene 107-150. Hver av disse delene avsluttes med lovprisningsord. Hele salme 150 er en lovprisning som avslutter hele Salmenes bok. Det er også en versjon av skapelsesberetningen i kapitlene 33.

Tekstene er et godt eksempel på oldtidens semittiske poesi. De inneholder gjentagelser og parallellismer, som er typisk for litteraturen. De omhandler store deler av de religiøse tankene som resten av den hebraiske Bibelen holder fram. De gir uttrykk for både lovprisning, sorg, bønn og andre følelser.